Elsevier-avtalen:

Kan fortsatt være mulig å få tilgang på forskningen

Prorektor Bjarne Foss sier det vil være mulig å få tilgang på forskning som publiseres i Elseviers tidsskrifter etter at lesetilgangen ble stengt, men at det blir mer kronglete.
IKKE ENIGHET: Prorektor Bjarne Foss sier NTNU strakk seg så langt som mulig i forhandlingene med Elsevier. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

IKKE ENIGHET: Prorektor Bjarne Foss sier NTNU strakk seg så langt som mulig i forhandlingene med Elsevier.  Foto: Helene Mariussen

12. mars besluttet Unit ikke å forlenge avtalen med tidsskriftforlaget Elsevier.

Dette betyr at lesetilgangen til 2.300 tidsskrifter begrenses vesentlig.

Den siste tiden har rektoratene ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø deltatt i forhandlingene.

– Vi forsto ganske raskt at situasjonen var krevende og at det var en reell risiko for brudd i forhandlingene med Elsevier, sier prorektor Bjarne Foss.

Les mer om forhandlingene i januar.

Åpen tilgang

Stridens kjerne har vært overgang til såkalt «open access», altså at alle skal kunne lese artiklene i tidsskriftene uten å måtte betale for det. Norske myndigheter krever overgang til åpen lesetilgang for alle forskningsresultater finansiert av det offentlige, uten vesentlig økning i den prisen universitetssektoren allerede betaler.

– Vi har strukket oss så langt vi kan, men det var altfor stor avstand mellom partene, sier Foss.

I dag betaler NTNU 26 millioner kroner til Elsevier for avtalen om publisering og lesetilgang.

Tilsammen betaler NTNU 90-100 millioner til alle tidsskriftforlagene.

Mer kronglete

Konsekvensen av at avtalen ikke fornyes for 2019, blir at norske forskere mister lesetilgangen til artikler som publiseres i lukkede tidsskrifter fra 1. januar 2019 og framover.

– Hvor alvorlig er dette for forskere som ønsker å holde seg oppdatert på forskning som publiseres i Elseviers tidsskrifter?

– Det blir mer kronglete å få tilgang på disse artiklene. Men det er mulig. Det finnes alternative veier som kopibestillinger fra andre bibliotek, direkte fra forfattere og lokale arkiv. Ved NTNU blir mange vitenskapelige artikler lagret i et lokalt arkiv som er åpent tilgjengelig, sier Foss.

Andre institusjoner har tilsvarende lokale arkiv.

– Dersom en norsk forsker for eksempel ønsker å lese en artikkel publisert av en britisk forsker, er det mulig å gå inn i arkivet ved det britiske universitetet der vedkommende jobber og finne studien. Men som sagt, det blir mer kronglete, sier Foss.

For studenter vil det nok være vanskeligere å finne fram i dette systemet enn for erfarne forskere.

Les hva professor Magnus Rønning tenker om å miste tilgang på tidsskriftene.

Halvparten av tidligere publiserte artikler forsvinner

Dessuten forsvinner tilgangen til rundt halvparten av tidligere publisert forskning i Elsevier-tidsskrifter.

– Vi har fortsatt tilgang til forskning som har vært publisert i tidsskrifter som i utgangspunktet var i papirformat. Vi mister imidlertid tilgang til studier som er publisert i rene elektroniske tidsskrifter, forklarer Foss.

Han sier statistikk viser at 75 prosent av bruken er fra tidsskrifter der NTNU har arkivtilgang.

Kan fortsatt publisere

Norske forskere kan fortsatt publisere i Elsevier-tidsskrifter, det er kun lesetilgangen som blir fjernet.

– Vil du anbefale NTNU-forskere heller å publisere i andre tidsskrifter, nå som avtalen med Elsevier er brutt?

– Jeg vil ikke ha noen mening om hvor forskerne skal publisere, det vil være opp til dem selv å vurdere, sier Foss.

Han håper imidlertid at NTNU-forskere som har redaktøransvar og lignende i tidsskrifter kan bidra til endring, slik at flere tidsskrifter raskere går over til «open access».

– Her er det viktig at forskerne selv er med og påvirker tidsskriftutgiverne, et påtrykk nedenfra kan være til hjelp for å øke forståelsen for åpen tilgang, sier Foss.

Brudd i flere land

Også i Sverige, Tyskland og Ungarn er det brudd i forhandlingene med Elsevier.

Det er også opprettet en egen nettside- The Cost of Knowledge, der forskere protesterer mot Elseviers forretningsmodell.

Forhandlingene med de andre tidsskriftforlagene fortsetter, ifølge Foss.

– Og hvis Elsevier ønsker å komme tilbake til oss med en fornuftig avtale, ser vi selvsagt positivt på det, sier han.

«Hva var det jeg sa»

Professor Alex Hansen, senterleder for PoreLab SFF, har tidligere tatt til orde for viktigheten av Plan S og åpen tilgang til forskning.

Han er ikke overrasket over bruddet med Elsevier.

ÅPENT: Professor Alex Hansen håper flere nå vil se viktigheten av åpen tilgang på forskning. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

ÅPENT: Professor Alex Hansen håper flere nå vil se viktigheten av åpen tilgang på forskning.  Foto: Tore Oksholen

– Vi ser at lignende brudd skjer i flere land nå. Etter hvert må forlagene gi seg, og åpne for åpen tilgang. Om fem år kommer jeg til å skrive artikkelen: «Hva var det jeg sa». Jeg gleder meg, sier Hansen.

At forskere nå mister tilgangen til Elseviers tidsskrifter, kan øke interessen for nye metoder for å komme rundt betalingsmurene, mener Hansen.

– Det finnes allerede alternativer for å unngå å betale, og dette vil det bli mer interesse for. Dermed tror jeg Elsevier sager over grenen de sitter på, sier han.

Han tror også norske forskere kommer til å bli mindre interesserte i å publisere i Elseviers tidsskrifter.

– Den manglende tilgangen vil presse fram en annen måte å tenke på. Det kan føre til mer bevissthet rundt hvilke tidsskrifter man bør publisere i, og rundt åpen tilgang. I dag er forskerne nyttige idioter for tidsskriftene, sier Hansen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.