Forlenger ikke avtalen med Elsevier

Tilbudet fra Elsevier er langt fra å oppfylle kravene fra Norge om åpen tilgang til forskningsartikler, skriver Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) i en pressemelding

«Det er heller ingen bevegelse i avtalens periode mot å betale for publisering istedenfor å betale for lesetilgang. Avtalen med Elsevier blir derfor ikke fornyet for 2019. Rektoratene ved BOTT (universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim) stiller seg bak beslutningen.»

- Vi har i flere år samarbeidet nært med bibliotekdirektørene i forhandlingene. Den typen avtaler vi nå forhandler om, berører forskningspubliseringen direkte. Det har derfor vært viktig med deltagelse også fra forskningsledelsen. Det å ha rektoratene aktivt med i forhandlingsmøtene har gitt et viktig signal til forlagene om at de nye forhandlingsprinsippene er forankeret helt til topps, sier fagdirektør for forskningstjenester i Unit, Katrine Weisteen Bjerde i pressemeldingen.

Forhandlingene har vært gjennomført ut ifra følgende prinsipper:

* Artikler med korresponderende forfattere fra Norge skal være åpent tilgjengelig ved publiseringstidspunktet
* Åpen publisering skal ikke øke totalkostnadene i avtalene
* Full åpenhet i lisensvilkår, kostnader og forretningsmodeller
* Permanent tilgang til innhold publisert i abonnementstidsskrift
* Det skal vises bevegelse mot avtaler der kostnader er knyttet til volum på norske institusjoners publisering

Unit beskriver diskusjonene med Elsevier som gode, men mener tilbudet de har gitt er så langt fra å tilfredsstille disse prinsippene, at det er umulig å akseptere. Derfor inngås det ikke noen avtale for 2019, selv om dialogen fortsetter.

- Det er svært beklagelig at vi ikke kom frem til en akseptabel avtale med Elsevier som står for en stor andel av norsk publisering og er en viktig aktør for oss på veien mot åpen forskning. Vi ønsker å samarbeide med alle forlag for å skape gode rammer for åpen publisering, men av og til står forlagene for langt fra oss, sier prorektor for forskning ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen i pressemeldingen.

2000 «norske artikler» årlig i Elsevier

Ifølge Unit publiserer norske forskere 2000 artikler årlig i Elserviers tidsskrifter. Institusjonene betalte rundt 88 millioner kroner i abonnement i 2018. Det ble også brukt cirka 10 millioner kroner på å frikjøpe artikler slik at disse skulle bli åpent tilgjengelige.

Unit melder at norske forskere vil kunne fortsette å publisere i Elseviers tidsskrifter som før, selv om det ikke inngås noen avtale om lesetilgang til nye artikler i år.

Avhengig av de enkelte institusjonenes avtale om tilgang til eldre årganger, vil forskerne også fortsatt ha tilgang til å lese artikler i Elseviers tidsskrifter utgitt til og med 2018, ifølge pressemeldingen. Unit oppfordrer forskere og andre som trenger tilgang til artikler som ikke er dekket av en slik arkivavtale til å henvende seg til sin institusjons bibliotek for å få hjelp.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Uenige om pris

Units forhandlinger med tidsskriftforlagene på vegne av kunnskapssektoren har gått og går fortsatt kraftig på overtid da de gamle avtalene egentlig gikk ut ved årsskiftet. Ansatte og studenter har fortsatt hatt tilgang til vitenskapelige artikler fra de store forlagene Elsevier, Springer Nature, Wiley og Taylor & Francis. Nå må Elservier strykes fra lista.

Forhandlingsleder Nina Karltsrøm i Unit har tidligere sagt til UA at det er prisen det har vært vanskelig å bli enige med forlagene om, ikke prinsippene i avtalene.

- Vi forhandler helt nye avtaler, der inkludering av åpen tilgang til artikler med norske forfattere er nytt. Mens det tidligere ble forhandlet frem lesetilgang for studenter og ansatte ved institusjonene, skal artikler med korresponderende norske forfattere (ansvarlig for teksten i publiseringsprosessen, journ. anm.) være åpne, også for dem utenfor UH-sektoren. Denne type avtale kalles «publish and read», og de fleste forlagene har ikke problemer med prinsippene i en slik avtale, sa Karlstrøm i februar.

Et av prinsippene for de nye avtalene er at åpen publisering ikke skal øke totalkostnadene. Ifølge Karlstrøm er hva som regnes med i totalkostnadene et definisjonsspørsmål.

- Vi ser at mange tidligere har betalt for å gjøre artikler åpent tilgjengelige i tidsskrift. Det har skjedd gjennom enkelte forskergrupper eller institutter og ikke sentralt. Vi mener dette har bidratt til at man har betalt dobbelt, både for abonnement og frikjøping. Dette er et eksempel på noe som har gjort totalkostnadene større enn abonnementskostnadene, sa hun.

Forhandlingene med tidsskriftene går i retning målet med Plan S. Plan S stiller krav om åpen publisering først for publikasjoner fra prosjekter som det inngås kontrakt på i 2020.

LES OGSÅ: Sliter med å bli enige med forlagene om pris på vitenskapelige tidsskrifter