Kavli-instituttet får trolig millioner i økt pengestøtte

Forskningsrådet foreslår at Kavli-instituttet får bevilget et årlig beløp på mellom 35-40 millioner kroner. Bovim er glad for støtten, men håper den øker til 51 millioner kroner.
De ba om 51 milloner og får nå kanskje mellom 35-40 millioner. Kavli-instituttet er usikre på hvor stor støtten egentlig blir.  
        
            (Foto: Helene Mariussen)

De ba om 51 milloner og får nå kanskje mellom 35-40 millioner. Kavli-instituttet er usikre på hvor stor støtten egentlig blir.   Foto: Helene Mariussen

Et vedtak i Forskningsrådets styre anbefaler, etter det UA kjenner til, at Kunnskapsdepartementet utvider den øremerkede støtten til Kavli-instituttet.

Pengestøtten på 35-40 millioner kroner tilsvarer verdien av å bli tildelt to sentre for fremragende forskning. Beløpet inkluderer de 15, 9 millionene som instituttet allerede får i øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet.

Personlig støtte

Administrasjonen, som har forberedt sakspapirene til Forskningsrådets styre, anbefaler at denne støtten knyttes til May-Britt Moser og Edvard Moser som personer, med 50 prosent til hver. På denne måten kobles støtten til deres forskningsaktivitet og opphører når de ikke lenger er aktive forskere ved senteret.

At Kavli-instituttet får en slik spesialbehandling, skyldes de to forskernes «eksepsjonelle forskningsresultater og Nobelpris», heter det i saksdokumentene.

Bovim ønsker fortsatt 51 mill.

NTNU sendte tidligere i år et brev til Kunnskapsdepartementet der de ba om en styrket grunnfinansiering av Kavli-senteret fra dagens 15,9 millioner kroner til 51 millioner årlig.

- Vi er begeistret for at Forskningsrådet anerkjenner det behovet som dette helt spesielle forskningsmiljøet har. Vår søknad om 51 millioner er godt begrunnet og dokumentert, og vi ønsker at beløpet er i tråd med det vi har søkt om, sier rektor Gunnar Bovim.

- Betyr det at NTNU ikke har gitt opp å få 51 millioner kroner, som var det beløpet dere søkte om?

- Hovedoverskriften er at dette er svært bra. Vi tar til etterretning at Forskningsrådet har anslått et noe lavere beløp og håper fortsatt at Kunnskapsdepartementet leser vår søknad grundig, svarer Bovim.

LES OGSÅ: Moser ønsker økt økonomisk sikkerhet

LES OGSÅ: Norge må strekke seg så langt at det gjør vondt

Støtte gir forutsigbarhet

Det er Kunnskapsdepartementet som har bedt Forskningsrådet om en faglig og økonomisk vurdering av forslaget fra NTNU. Grunnen til at universitetet ber om en øremerket støtte på 51 millioner, er ønsket om langsiktighet. Et slikt beløp vil minske usikkerheten for senteret, som har en høy andel konkurranseutsatte midler, og gjør det mulig å finansiere 20-25 nye forskere, postdoktorer og doktorgradsstudenter.

I saksdokumentet til Forskningsrådets styre slås det fast at en bevilgning på 35-40 millioner ikke innebærer den vesentlige veksten i senteret som NTNU foreslår i sitt brev til departementet. Videre står det: «KD må evt vurdere om det er ønskelig å styrke grunnbevilgningen til NTNU for bedre å kunne forvalte videreføringen av Kavli-instituttet. Men en permanent årlig støtte til Nobelprisvinnerne (sic) på dette nivået (35-40 mill. kroner) gir den ønskete forutsigbarheten i finansieringen.»

Ordet garanti skaper usikkerhet

Saksdokumentene drøfter også hvordan den permanente senterfinansieringa bør kanaliseres:

- Bevilgning via Forskningsrådet på en samlet sum?

- Bevilgning direkte fra KD til NTNU?

- Som en garanti fra KD på at de får bevilgning dersom de søker om SFF og ikke vinner fram i konkurransen?

Administrasjonen anbefaler at støtten fra KD kanaliseres gjennom Forskningsrådet og konstaterer: «Dersom KD skulle velge å gi støtten som en garanti på tildeling i SFF-V via SFF-ordningen, men uten utvidelse av SFF-budsjettet dersom garantien ble utløst, vil det gå på bekostning av andre bevilgninger i SFF-V.» SFF-V er neste runde for å søke om å få status som sentre for fremragende forskning.

Alternativet med en garanti skaper usikkerhet hos Kavli-instituttet. Det er stor forskjell på å få mellom 19 og 24 millioner kroner i friske midler sammenlignet med at pengestøtten kun gis hvis fagmiljøet ikke blir tildelt sentre for fremragende forskning med tilhørende finansiering.

LES OGSÅ: - Rammene for toppforskning må bedres

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Vi må være konkurransedyktige

- Vi setter stor pris på at Forskningsrådet anerkjenner våre behov, skriver Edvard Moser til UA. Videre kommenterer han:

-  Det opprinnelige beløpet på 51 millioner kroner er nøye utregnet og begrunnet i et ønske om å være konkurransedyktig i den absolutte internasjonale forskningsfronten, på linje med våre kolleger ved internasjonale toppinstitusjoner slik som Max Planck, Harvard, MIT og Stanford. Hvis KD kun gir garanti for dagens beløp, kommer vi ikke dit.

I 2018 mottok Kavli-instituttet 142 millioner kroner i finansiering totalt. 65 prosent av midlene er konkurranseutsatt.

Regjeringa avgjør

Selve ordlyden i vedtaket fra Forskningsrådets styre er foreløpig ikke kjent. Referatet fra styremøtet er ennå ikke godkjent og derfor ikke offentlig før seinere i uka. Vi får heller ikke intervjuet administrerende direktør John-Arne Røttingen om vedtaket før det er offentlig.

UA er kjent med at vedtaket innholdsmessig er det samme som forslaget til vedtak, men med bruk av noen andre ord. Forslaget til vedtak lyder:  

«Styret i Norges forskningsråd anbefaler at Kunnskapsdepartementet utvider den øremerkede støtten til Kavli-instituttet gjennom Forskningsrådet svarende til to SFF-bevilgninger under samlet ledelse av May-Britt og Edvard Moser.»

I saksdokumentene heter det at ei anbefaling om en så betydelig og langsiktig senterbevilgning er en så ekstraordinær sak at administrasjonen ønsket at Forskningsrådets styre skulle vurdere saken.

Det er Kunnskapsdepartementet som i neste omgang skal ta stilling til støttebeløpet og hva støtten vil innebære i praksis.

MAY-BRITT MOSER OG EDVARD MOSER
  • Fikk Nobelprisen i medisin i 2014.
  • May-Britt Moser og Edvard Moser fikk prisen sammen med den amerikansk-britiske forskeren John O'Keefe, for deres oppdagelser av cellestrukturer som utgjør et posisjoneringssystem (gitterceller) i hjernen.
  • Edvard Moser ledet SFF-en Centre for the Biology of Memory (2003-2012). Dette er i dag Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap.
  • Kavli-instituttet har et senter for fremragende forskning (SFF) kalt Senter for nevrale nettverk, ledet av May-Britt Moser. Senteret har finansiering fram til 2023.
  • May-Britt Moser og Edvard Moser var tidligere gift. De har begge doktorgrad fra Universitetet i Oslo og er professorer ved NTNU.
  • Edvard Ingjald Moser er født 27. april 1962 i Ålesund og May-Britt Moser 4. januar 1963 i Fosnavåg.
  • De to forskerne har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, et senter i hjernen med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering.
  • Forskerne har en lang og tung publiseringsliste. De har tidligere vunnet en rekke internasjonale priser for sin forskning.
  • De to er valgt inn som medlemmer av the American Philosophical Society og National Academy og Medicine.
  • (Kilde SNL.no, Universitetsavisa, NRK.)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.