Mangler utstyr:

- Pinlig å være professor ved NTNU

Fem millioner kunne gitt utstyr til å strømme forelesninger i 60 auditorier ved NTNU, men søknaden ble avslått. Ved å jobbe hele sommeren har to ansatte klart å finne løsninger for halvparten av rommene.
Auditoriene ble tømt da NTNU stengte ned i vår. Nå tas de gradvis i bruk igjen, blant annet med forelesninger som kan følges både av de som er tilstede og de som sitter hjemme og ser dem på datamaskinen. Men langt fra alle rommene har utstyret som trengs for å kunne gjennomføre slik undervisning. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Auditoriene ble tømt da NTNU stengte ned i vår. Nå tas de gradvis i bruk igjen, blant annet med forelesninger som kan følges både av de som er tilstede og de som sitter hjemme og ser dem på datamaskinen. Men langt fra alle rommene har utstyret som trengs for å kunne gjennomføre slik undervisning.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Jeg synes det er pinlig å være professor ved et universitet som behandler studenter så dårlig. Fem millioner er ikke engang peanøtter når en ser hva det ellers brukes penger på, sier Lars Johan Materstvedt, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Professoren er emneansvarlig for Ex.phil-emnet for medisin og helsefag, et emne 1300 studenter nå skal undervises i. De fem millionene er summen han har fått oppgitt skal til for å få koblet opp nødvendig utstyr for å strømme forelesninger fra flertallet av NTNUs auditorier.

Søkte og fikk avslag

Avdeling for utdanningskvalitet søkte om de fem millionene i april og fikk avslag, bekrefter gruppeleder for Multimediesenteret og AV-utvikling, Frank Børø. De søkte om pengene med bakgrunn i at NTNU valgte hybrid undervisning, altså der deler av studentene deltar fysisk og resten over nett.

- Vi gjorde en risikoanalyse som viste at utstyrsmarkedet var i ferd med å tørke ut, at våre lokale rammeavtaleleverandører var i ferd med å booke seg inn på andre oppdrag og at rundt fem millioner ville holde for å få gode strømme- og opptaksløsninger i et tredvetalls rom. Vi meldte dette inn til rektoratet med svarfrist 1.mai, og det endte med at vi i juni fikk en million kroner. Da var det i utgangspunktet over en måned for sent, sier Børø.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Hybridforelesning

For å få til å overholde smittevernsreglene, og samtidig ha så mye fysisk undervisning som mulig, har Materstvedt valgt å kombinere ordinær forelesning med strømming i sanntid. Halvparten av studentene møter i auditoriet, den andre halvparten følger med hjemmefra og kan stille spørsmål på lik linje med de som er i rommet med ham. Hvem som sitter hvor byttes det på i løpet av semesteret.

- Men det er her problemet ligger. Før sommeren var det bare fem auditorier ved NTNU i Trondheim som hadde det nødvendige utstyret. Bare ett av de tre auditoriene vi bruker i Ex.phil-emnet denne høsten i Trondheim har alt på stell. Et flott system som starter automatisk, kutter i pausene, tar hensyn til personvern og så videre. Men slikt utstyr mangler i de fleste auditoriene, fortsetter Materstvedt.

Han forteller at han ble overrasket da han i sommer meldte fra om sine behov og fikk til svar at Avdeling for utdanningskvalitet hadde søkt om midler til å fikse utstyr i alle auditorier og fått avslag.

- Jeg skjønner ikke at det ikke går an å hoste opp de fem millionene for å ta vare på studentene. Det vil ramme svært mange, sier professoren.

- Det er snakk om småpenger som kunne løst et stort problem veldig lett, men Avdeling for utdanningskvalitet fikk nei og nå er det uansett for sent. Alle trenger jo slikt utstyr, så markedet er støvsugd.

- Skuffet

Ifølge gruppeleder Frank Børø har faggruppen historisk sett hatt lave budsjetter, og dermed begrenset rom for å utføre de oppgavene som forventes av dem. Dette hadde de håpet ville endre seg ved fusjonen, noe som ikke skjedde.

- Samtidig har fagmiljøene høye forventninger til oss som vi ikke greier å innfri. Derfor er vi helt klart skuffet over at vi ikke får de ekstra midlene, og vi var også overrasket da søknaden i april ikke gikk gjennom.

På et vis har de likevel klart å løse situasjonen. To personer har jobbet sommeren gjennom, og enheten styrer mot overforbruk for å gjøre det beste utav situasjonen.

- De medarbeiderne som har jobbet sommeren gjennom har fått til løsninger på rundt 30 rom ved å gjøre den jobben leverandørene egentlig skulle gjort. Jeg vil påstå at de har berget NTNU gjennom jobben de har gjort i sommer, sier Børø.

Hadde de fått midlene de ba om i april hadde 30 rom blitt til 60.

- Da vi fikk avslaget kunne vi lent oss tilbake og sagt at det bare får bli med de fem rommene. Det ville vært katastrofalt for NTNU og gått kraftig utover fagmiljøene. Men vi har det i ryggmargen at vi skal finne løsninger.

Ønsker å finne løsninger

Børø forteller at de har fått signaler om at det kan komme noe mer midler utover høsten. Noe av det vil gå til å oppruste flere rom, resten til å dekke opp det merforbruket de allerede ligger an til å ende med. For et støvsugd marked til tross; noe får de til.

- Det er mulig å skaffe til veie noe av utstyret, også må vi finne noen smarte løsninger for å få det til å gå opp. Men vi er en støttetjeneste, og det ligger i ryggmargen at vi skal finne løsninger, sier gruppelederen og trekker et hjertens sukk:

- Vi prøver å bygge opp under de strategiene og handlingsplanene NTNU vedtar, men det følger ikke med penger til å fullføre de store og fine strategiene, ihvertfall ikke noe som vi som sentral støttetjeneste merker. Det lider vi under. Vi synes det er rart, godt utstyrt og tilrettelagte digitale læringsarealer er tross alt fagmiljøenes læringsarenaer.

- Hadde ikke oversikt

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, ser ikke at NTNU kunne prioritert annerledes.

- I april hadde vi ikke den fulle oversikten over hva slags behov vi ville få denne høsten gitt usikkerheten knyttet til hvordan undervisningen ville bli lagt opp. Selv om situasjonen var ekstraordinær måtte vi skaffe oss en oversikt over hvilke behov vi har og hvordan de økonomiske rammene våre ville bli påvirket av pandemien, svarer hun på spørsmål om hvorfor de avslo søknaden.

- Mener dere det er nok med fem rom, slik situasjonen var i april?

- Fem rom er ikke nok, men hvor stort behovet ville være manglet vi som sagt oversikt over på dette tidspunktet.

Hun tror heller ikke sommerens arbeidsbyrde ville blitt noe mindre dersom søknaden hadde blitt innvilget.

- Mye av arbeidet i auditoriene må uansett foregå når det ikke er undervisning. Det er dessverre mange ved NTNU som har måttet arbeide ekstra denne sommeren på grunn av den ekstraordinære situasjonen.

Om det kommer mer midler til strømme- og opptaksutstyr utover høsten tør ikke prorektoren å si noe konkret om.

- Den vurderingen vil vi nå gjøre fremover etter at vi har fått en samlet oversikt over hvilket økonomisk handlingsrom vi har for resten av året.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mindre til Forskningsrådet og økt ABE-kutt

Tirsdag kveld ble avtalen for neste års statsbudsjett klar.

Stikker staver i hjulene for studentenes skitur

Flere linjeforeninger hadde tenkt seg på Oppdals-tur over nyttår. Det mener ledelsen ved fakultetet er en dårlig idé.

Ytring:

Autonomi eller samfunnskontrakt?

Morten Mediå gjør i denne ytringen et forsøk på å forklare hva autonomi er basert på hendelsene på Helgeland.