Eikrem melder Filter Nyheter inn til PFU

Øyvind Eikrem har meldt inn avisen på flere punkter, og mener artiklene skrevet om ham er basert på antakelser.

Øyvind Eikrem førsteamanuensis sosialt arbeid.
Publisert Sist oppdatert

Den 23. juli sendte Øyvind Eikrem en klage til Pressens faglige utvalg (PFU) angående nyhetsartiklene på nettavisen Filter Nyheter, som ble publisert 20. februar 2020 og 4. mars 2020, og anklager avisen for å ha brutt god presseskikk.

I klagen, som UA har fått tilgang til, mener Eikrem at Filter Nyheter ikke har vist tilstrekkelig åpenhet, ikke har opptrådd med god journalistisk atferd, har vært ukritisk i valg av kilder, og har trådd lite varsomt i bruken av navn. I klagen skriver Eikrem at Filters påstander ikke er etterprøvbare og at det journalistiske innholdet kun er basert på antakelser.

Se punktene Eikrem har meldt inn Filter for lengre ned i saken.

I klagen står det:

"Presentasjonen av et par dusin skjermbilder med like-klikk og en noen få kommentarer, skal angivelig underbygge en påstand om «hisset til rasistiske nettdebatter». Det må i så fall være en meget innholdsløs debatt og mislykket hissing ettersom dette, ifølge Filter Nyheter, skal ha strukket seg over flere år."

– Ikke interessert i en ordkrig

Til UA sier Eikrem:

– Jeg er ikke interessert i en ordkrig med Filter Nyheter om detaljer. Mine synspunkter kommer fram i klagen.

Han presiserer at saken nå er hos PFU, og at de får avgjøre.

– Jeg har i e-post til Filter Nyheter 19.2.2020 avvist deres påstander, og ser ingen grunn til å gå videre inn på det i offentligheten. Filter Nyheter later som de vet ting som de selv – eller deres anonyme vitner – ikke kan være i stand til å vite noe om.

I klagen beskylder Eikrem Filter for ikke å være kildekritisk nok, og at saken publisert 4. mars, ved å anonymisere kilden i saken, ikke belyste bakenforliggende forhold.

"Artikkelen Filter Nyheter har publisert 4.3.2020 er i så måte interessant ettersom enda en anonym kilde kommer med påstander om hva "h[e] n" angivelig vet. Det Filter Nyheter her unndrar er høyst relevante opplysninger om hvem personen er, nemlig at dette er min nærmeste leder ved NTNU. At det synes å være en merkelig praksis for statlige ansatte å inneha personalansvar for personer samtidig som de omtaler forhold om de samme personene i anonyme intervjuer i pressen, skal jeg la ligge her. Men at kildenes perspektiver ikke problematiseres på noen måte av Filter Nyheter er verd å dvele ved."

Lederen kommenterer Eikrems påstand slik i en e-post til UA:

«Jeg vet ikke hvorfor Eikrem kommer med slike grunnløse påstander. De er ikke korrekte.»

Omfattende konflikter

I klagen skriver Eikrem videre at arbeidsforholdene ved instituttet burde blitt belyst på en bedre måte i Filters nyhetssaker:

"Det burde videre være godt kjent for Filter Nyheter via presseoppslag og deres «anonyme kilder» også at min arbeidsplass har de siste årene vært preget av en omfattende konflikt mellom arbeidstakere. I min forståelse er dette selve grunnen til at Filter Nyheter har blitt oppfordret (selv vil de vel kalle det «å få tips») til å skrive disse artiklene. Derfor blir det å henvende seg helt ukritisk til en part for å anonymt utgi «hva de vet» om motparten i en lang og høyst pågående konflikt knappest tilfredsstiller krav til god kildekritikk."

Filter Nyheter: – Har vært forberedt

Ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, Harald S. Klungtveit, svarer følgende på UAs henvendelser:

- Vi kjenner ikke til at saken er klagd inn til PFU, men det er naturligvis noe vi har vært forberedt på i hele arbeidet med en sak av denne typen.

Eikrem stiller spørsmål til at informasjon andre nyhetsaktører har kommet med ikke har inngått i Filters artikler om saken.

"Det er også interessant å registrere at Filter Nyheters påstander står i klar motstrid til andre presseaktørers undersøkelser, slik eksempelvis framkommer i utgitt intervju i Khrono 23.7.2020."

Dette omhandler påstander om at en bekjent av Eikrem innrømmer å stå bak Facebook-profilene.

Til dette svarer Klungtveit:

– Vi registrerer at historien om at en venn sto bak aldri har blitt fremmet av Eikrem eller hans advokat i de ulike tilsvarsrundene Filter Nyheter har hatt med dem, og at de heller ikke ønsker å snakke med oss om dette på forespørsel. For oss som har brukt mye tid på denne saken er det ikke overraskende at det dukker opp ulike forsøk på å så tvil om Eikrems befatning med Facebook-kontoen.

Hevder brudd på flere punkter

Punktene for god presseskikk Eikrem mener Filter har brutt er:

2.3. - Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2 Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.6. - Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.9. - Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

3.10 - Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

4.7 - Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.