Vil ikke at ledelsen skal få for frie tøyler

- Vi ser ei gradvis dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse, både nasjonalt og i vår egen institusjon. Med kronikken vår vil vi vise at vi er oppmerksomme på denne dreininga, sier styremedlem Kjersti Møller i NTNUs styre.
- Jeg håper at folk får større interesse for det vi holder på med, og at de synes at vi med denne kronikken fortjener deres tillit,  sier styremedlem Kjersti Møller  
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

- Jeg håper at folk får større interesse for det vi holder på med, og at de synes at vi med denne kronikken fortjener deres tillit, sier styremedlem Kjersti Møller   Foto: Sølvi W. Normannsen

Samtlige valgte styremedlemmer i NTNUs øverste organ har skrevet under på kronikken «NTNU og det demokratiske sinnelag», som er publisert i Universitetsavisa i dag. Der advarer de blant annet mot at NTNUs styre skal bli et sandpåstrøingsorgan. De viser til at det over tid har blitt færre styremøter og vedtakssaker, og at styret i større grad får saker til orientering.  

Styremedlemmene som står sammen om kronikken, er Kjersti Møller, Kristin Melum Eide, Aksel Tjora, Tim Torvatn, Siri Arnesen, Philip L. Jackson og Sigrid Rønneberg.

- Ikke alltid best i klassen

For Kjersti Møller var det viktig å være med å skrive denne kronikken for å få en god diskusjon i styret om dets arbeidsform: Hvilke saker blir tatt opp til behandling og hvilken innvirkning skal styret faktisk ha. Hun peker på at NTNU er blitt et stort og komplekst universitet, og da blir styrets rolle desto viktigere. Styret blir litt usynlig, få folk kommer på styremøtene og de fleste vet ikke hva som blir diskutert og drøftet der. Dessuten er NTNU en institusjon som er prisgitt det å ta vare på sine ansatte og studenter for nå sine ambisiøse mål, mener hun.

- UA har sine perspektiv når de skriver fra styremøtene. Helheten kommer ikke alltid fram. Jeg håper at folk får større interesse for det vi holder på med, og at de synes at vi med denne kronikken fortjener deres tillit, er oppmerksomme på de utfordringer NTNU har og forstår ansvaret som følger rollen, sier Møller til Universitetsavisa.

I kronikken skriver styremedlemmene at NTNUs rektorat, i sin iver etter å være «den flinkeste gutten i klassen», ofte undervurderer de menneskelige omkostningene:

- Vi har administrative kutt og skal være eksellente. Det er vel og bra, men av og til kan noe også være godt nok og likevel til NTNUs beste. Vi skal ikke være beste gutten i klassen i alle sammenhenger, sier Kjersti Møller, som er innvalgt fra de administrativt ansatte.

- Styret bestemmer

Rektor Gunnar Bovim sier at han ikke har noen synspunkter på kritikken om økt toppstyring. Han ønsker å få fram at ledelsen er opptatt av å få med seg organisasjonen på de veivalgene NTNU tar og jobber mye med det.

- Slik vi opplever det, er det mye medbestemmelse i organisasjonen, som ledelsen på ulike nivå følger. Og vi endrer ofte kurs som følge av tilbakemeldinger vi får. Men jeg er ikke den rette til å vurdere om vi er på rett sted, sier han til Universitetsavisa.

Bovim sier han er kjent med kritikken i kronikken fra tidligere diskusjoner i styremøtene. Blant annet har det vært diskutert hvor mange orienteringssaker det skal være og om det burde være flere styremøter.

- Dette er en viktig debatt i styret. Vi i administrasjonen forholder oss til det styret vil. Det er imidlertid en spenning mellom det å ha eksterne styremedlemmer med stor impact i samfunnet og som har det svært travelt. Derfor må vi avveie hvor mange styremøter vi skal ha. Men dette er noe styret selv bestemmer, poengterer han.

Gunnar Bovim, rektor 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Gunnar Bovim, rektor  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Vi må være på ballen hele tida

Kristin Melum Eide forteller at det som inspirerte styremedlemmene til å skrive kronikken, var rapporten: «Et spørsmål om universitetsdemokrati», der Norsk institutt for by- og regionforskning evaluerte ordninga med fakultetsråd ved Oslomet. Dette førte til en generell debatt om universitetsdemokrati, blant annet i Khrono. Da styremedlemmene fikk snakket sammen under ledersamlinga på Oppdal, ble det klart for dem at de delte en felles bekymring for at NTNU går i retning av å bli et rådgivende organ framfor et besluttende organ.

- Styret jobber sammen som et kollegium. Vi opptrer ikke som en fraksjon. Men i respekt for at dette kan skje, har vi vært for dårlige til å støtte hverandre. Det er mange ferske representanter i styret. Hvis man føler at man ikke har full oversikt, kan det fort bli at man blir mer medgjørlige enn det man selv ønsker. Rektoratet sitter på historikken og kan vise til vedtak fra flere år tilbake. Da er det ikke lett å kontre dette på stående fot. Det blir lett at man trekker seg, sier Eide.  

I kronikken viser de valgte styremedlemmene til at NTNUs styre hadde 12 styremøter i 2008 og kun 6 i 2018. Før fusjonen var antallet 9-10 i året, før det sank til 6.

Styret har fremmet forslag om flere styremøter, og antallet er økt til 7 styremøter i året i første omgang. De peker også på at antallet orienteringssaker dominerer, mens det først og fremst var vedtakssaker styret behandlet for knappe ti år siden.

- Som styremedlemmer har vi et særlig ansvar for å debattere hvor frie tøyler man skal ha og hva styrets funksjon skal være. Vi må være på ballen hele tida, og jobbe for at det formelle apparatet skal være der og brukes til å få innflytelse. Bygger du ned de formelle organene, får du mindre spillerom, sier hun.

Kristin Melum Eide, styremedlem 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Kristin Melum Eide, styremedlem  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Styret har makt

Gunnar Bovim sier at NTNUs styre har anledning til å gjøre en orienteringssak om til en vedtakssak hvis de ønsker det.

- Vi i administrasjonen vil ha orienteringssaker litt tidlig i prosessen, slik at styret kan gi signaler om hvilken retning vi skal gå. Da tar vi hensyn til det når vi innretter styresakene. Men jeg vil ikke polemisere mot styret, sier han til UA.

- Ut fra det du sier, er det opp til styret selv å endre på de forholdene de retter kritikk mot?

- Jeg opplever at vi har et styre som har makt og utøver makt på en veldig tydelig måte. De inngir en retning, også i orienteringsssaker. Styret har en markant innvirkning på hvilke retninger NTNU skal ta. Det er styremedlemmene som er mine overordnede og vi forholder oss selvfølgelig til det de bestemmer, sier NTNUs rektor.

- Blir denne kronikken første punkt på dagsorden på kommende styremøte?

- De formidler en debatt som har gått lenge i styret. Styremedlemmene er frie til å diskutere hva de vil, og har gjort det mange ganger. Det er relevante og viktige punkter de løfter fram, og synspunktene har også kommet med i styreevalueringene de siste årene. Det er viktige spørsmål de stiller, avslutter Bovim.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

- Ikke frie tøyler

Det er ikke hverdagslig kost at så mange styremedlemmer problematiserer NTNUs demokratiske sinnelag i en kronikk. Eide understreker at hun er fornøyd med mye:

- Av og til kan det kjennes ut som at vi er surmaga når vi kommer med innsigelser. Hovedinntrykket er at vi har en fantastisk styreleder og vi er veldig stolte over rektoren vår. Vi lar oss også stadig imponere over rektoratet og administrasjonen. Men de skal ikke ha frie tøyler, sier Kristin Melum Eide, som er valgt inn av de vitenskapelig ansatte.

Gruer du deg til neste styremøte etter å ha servert denne kritikken?

- Nei, det gjør jeg ikke. Vi framfører kritikk av rektoratet og administrasjonen i nesten hvert styremøte, og det takler de alltid veldig profesjonelt. Noen vil nok bli overrasket, og ikke på en positiv måte. Man kan spørre om det kommer noen faktiske endringer ut av slik kritikk, men dette er jo også i stor grad opp til oss. Det er også et viktig budskap i kronikken: At vi har og tar ansvar, sier hun.

Kritisk til økt styring fra rektoratet

Philip Lautin Jackson er student og har vært representant i styret siden august 2018. Han sier at hensikten med innlegget også er å spre bevissthet i organisasjonen og åpne for debatt. Han er også opptatt av det han mener er tendenser til toppstyring: 

– Styremedlemmets rolle er å ha meninger, formidle disse, og ha ryggraden til å formidle dette selv når det er ubehagelig.  Ei utfordring som jeg personlig ser er en tendens flere har beskrevet om NTNU de siste årene, er at det blir mer og mer ei tydelig toppstyring. Dette har også rektoratet påpekt. Det kan ha en udemokratisk effekt, mener han.

For Jacksons del handler det å følge opp egen holdningskampanje, «Challenge everything» og å opprettholde demokratiet.

– Vi må utfordre oss selv som universitet. Er vi flinke nok til å bruke kompetansen og kunnskapen i organisasjonen? Bruker vi kunnskapen vi har om hvordan løse problemer? Vi må klare å bruke kompetansen vi har, og mer toppstyring kan virke mot det. Derfor er jeg kritisk til en slik tydeligere styring fra rektoratet, sier han.

Philip Lautin Jackson, styremedlem 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Philip Lautin Jackson, styremedlem  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Siri Arnesen, som også er valgt av studentene til styret, er også enig i at styret risikerer å ikke ivareta sitt ansvar for institusjonen på en god måte. Arnesen påpeker at demokratiet i aller høyeste grad settes på prøve med ei sterk toppstyring.

– De som sitter i styret er valgt eller oppnevnt av KD, mens rektorat og ledelse er ansatte. Styret mister sin hensikt dersom det kun skal være en formalitet når store avgjørelser tas, sier hun til Universitetsavisa.

Siri Arnesen er styremedlem 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Siri Arnesen er styremedlem  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norge i front med åpen publisering hos Elsevier

Etter nye forhandlingsrunder har norske forskningsinstitusjoner signert en ny og unik avtale med forlaget Elsevier som gir tilnærmet full åpen tilgang til forskningsartikler innenfor en bærekraftig økonomi.

Inngår ny avtale med Elsevier

Det blir nå mulig for norske forskere å publisere åpent i de aller fleste av forlagets tidsskrifter. Det var Elsevier som tok initiativet til nye forhandlinger, ifølge prorektor Bjarne Foss.

NTNU i tenkeboksen:

Ledere kan bli straffet økonomisk hvis midlertidigheten ikke går ned

NTNU vurderer om det skal svi på pungen for dekaner og instituttledere som ikke lykkes med å redusere antallet midlertidig ansatte.

Vil ha slutt på at lærerstudenter studerer minst

Framtidens lærere er blant dem som bruker minst tid på studiene.