– Noen ganger får jeg en sterk indre trang til å underholde

Vi husker et arrangement for de ansatte i sentraladministrasjonen for mange år siden. Ragnhild Hennum, som dengang var viserektor, var den eneste fra universitetsledelsen som var til stede i kantina i 10. etasje i Lucy Smiths hus. 

– Hva får man dersom man krysser en hjerneforsker med en polarhelt, spurte Hennum og vips kom et fotografi av en naken rektor Ole Petter Ottersen opp på en storskjerm. Ved nærmere ettersyn skjønte vi jo at den nakne kroppen på sofaen ikke tilhørte Ottersen. Det vi så, var Fridtjof Nansens med Ottersens hode.

– Visste rektor Ole Petter Ottersen at du skulle dra denne spøken?

– Ja, jeg hadde selvfølgelig vist bildet til ham på forhånd, og han synes det bare var morsomt, forsikrer Hennum.

Ragnhild Hennum blir ny rektor ved Universitetet i Oslo

– Noen ganger får jeg en sterk indre trang til å underholde, kommenterer hun. Men hun er litt uenig i ordlyden. Snakket hun ikke om å krysse to hjerneforskere, den ene dog mest kjent som polarforsker?

Direkte og befriende lite pompøs

Vi møter den nåværende jusdekanen utenfor Domus Juridica hvor hun sitter i åpent landskap sammen med resten av administrasjonen på Det juridiske fakultet.

De små møterommene i bygningen er ikke akkurat staselige, og denne gangen skal vi intervjue henne som UiOs kommende rektor.

– Kunne vi tatt bildene på det gamle rektorkontoret i Urbygningen på Karl Johan?

Hennum er uvillig. Hun overtar ikke vervet før 1. august. Det er for tidlig å buse inn på nåværende rektor Svein Stølens enemarker, mener hun, og foreslår i stedet Gamle festsal.

Men også den idéen glipper. Salen er opptatt. I foajeen utenfor står imidlertid en byste av jusprofessor Lucy Smith, UiOs første og hittil eneste kvinnelige rektor, og Ragnhild Hennum poserer gjerne med henne.

De har noen fellestrekk de to. Lucy Smith var en pioner både innenfor kvinnerett og barnerett. Ragnhild Hennum har forsket mye på overgrep mot kvinner og barn. Muligens var ikke Lucy Smith like morsom og frittalende som Hennum er kjent for å være, men hun stilte i mange år opp som dommer i NRKs underholdningsprogram Kvitt eller dobbelt, og hun beskrives i Store norske leksikon som både direkte og befriende lite pompøs. 

– Jeg ble kjent med Lucy mot slutten av hennes liv. Hun var strålende både faglig og personlig, bedyrer Ragnhild Hennum.

En traktorlespe som faktisk kjører traktor

Vi har gått inn på det gamle kollegierommet i Urbygningen. Hennum merker seg at setet på en av stolene sitter løst.

– Jeg må ta med et skrujern og fikse denne stolen, bemerker hun og forteller at hun fikset noen stoler da hun var konstituert direktør på Norsk senter for menneskerettigheter før hun ble jusdekan. 

– Men ikke skriv det. Da tror folk bare at jeg ikke gjorde noe nyttig der, spøker hun.

Ragnhild Hennum vokste opp på et småbruk på Hurum, og er vant til praktisk arbeid. Moren hennes bor der fortsatt. Ragnhild Hennum har i mange intervjuer snakket om gleden over å gjøre ting som å sage ved og kjøre traktor.

Jeg er en av veldig få traktorlesber som faktisk kan kjøre traktor, bemerket hun til Dagens Næringsliv i 2024.

Da UiOs forskningsmagasin Apollon intervjuet henne, stilte hun i hettegenser med logoen til den kjente amerikanske traktorprodusenten John Deere.

– Neida, hun er slett ikke hemmelig

Ragnhild Hennum var etter eget utsagn sent ute med det meste, med å lære å lese og skrive, med å begynne å feste og med å få kjæreste. Å snuse begynte hun med da hun var i 40-årene

– Har du dysleksi?

– Ja, antakeligvis. Men da jeg var barn, fantes jo ikke det. 

– Det med snusingen. Hva fikk deg til å begynne med det?

– Jeg ville bare teste for moro skyld, men så blir man så fort avhengig, sukker Hennum, og antyder at hun kanskje bør trappe ned litt nå som hun blir rektor.

– Du har fortalt at du har kjæreste, men ikke så mye mer. Har du hemmelig kjæreste?

– Neida, hun er slett ikke hemmelig, fnyser Hennum.

– Vi har vært sammen i mange år, og hun har vært med på middag på slottet til og med. Hun støtter meg og syns det er veldig stas at jeg er blitt rektor, men hun er veldig privat, sier Hennum, og vil ikke si så mye mer om saken, annet enn at de ikke bor sammen.

– Hun gjorde de tingene hun likte

Leiligheten på St.Hanshaugen deler Raghild Hennum kun med fuglehunden Sirka.

Hennum beskriver hunden som relativt godt oppdratt, men for nervøs til å kunne være hjemme alene på dagtid. At Sirka har endt opp med fulltidsplass i hundebarnehage, har en forklaring.

Ragnhild Hennum hadde to hunder tidligere, men måtte avlive den ene i 2017. To dager senere fikk søsteren hennes hjerneslag.

– Først mistet Sirka vennen sin, og så forsvant jeg for å være med søsteren min på sykehuset. Etter det ble hun mye mer utrygg og usikker.

Søsteren overlevde ikke hjerneslaget. De hadde et nært forhold. At søsteren hadde et godt liv, trøster Hennum litt.

– Hun gjorde de tingene hun likte. Hun gikk på jakt, og hun jobbet med å dressere hunder.

 Svenske hollywoodfruer og Drømmefakultetet

I fritiden, når Ragnhild Hennum ikke er opptatt med noe praktisk, eller er sammen med venner, kobler hun gjerne av med en TV-serie eller en bok.

– Hva var den siste TV-serien du så?

– Det er kjedelig. Det er White Lotus. Det er jo den serien alle har sett, sier Hennum. 

– Men hvis du virkelig er litt nedfor en dag, anbefaler jeg Supergirl, serien om kusina til Supermann, sier hun og forteller at søstra til Lex Luthor, den geniale Lina Luthor, også er med i serien. Og i motsetning til broren som sitter i fengsel, er hun ikke bare ond. Og hver episode ender godt. Det er derfor serien fungerer bra når humøret ikke er helt på topp, mener jusdekanen.

– Men jeg ser alt mulig rart, til og med Svenske Hollywoodfruer, tilføyer hun.

I valg av litteratur er Hennum tilsynelatende litt mer selektiv.

Yndlingsboken er Sara Stridsbergs "Drømmefakultetet", fiksjonsfortellingen om den ekstreme feministen Valeria Solan, kjent for sitt manifest Scum - Society for Cutting Up Men og for sitt forsøk på å drepe Andy Warhol.

– Dette er først og fremst en bok om et liv i både fortvilelse og håp, kommenterer hun.

Nå gleder Hennum seg til Stridsbergs neste bok.

Den siste boken hun leste, var en av krimbøkene til svenske Rebecka Edgren Aldén. Hennum liker sjangeren psykologisk krim. Den mest actionfylte krimmen og krim med mye seksualisert vold og bestialske overgrep, styrer hun unna.

– Jeg har forsket så mye på overgrep, sier hun.

 Seksualisert vold

Hennum fullførte jusstudiet ved UiO i 1991, og fulgte opp med doktorgrad i rettssosiologi i 1999. Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn, var tittelen på avhandlingen. Siden arbeidet hun først ved det nåværende Institutt for kriminologi og rettssosiologi og deretter som førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett. I 2007 fikk hun opprykk til professor ved samme institutt.

Mye av forskningen hennes har kretset rundt temaet seksualisert vold. Blant temaene hun har arbeidet med, er også strafferettslige særreaksjoner, lesbiske og homofiles rettsstilling, straffeutmåling og de rettslige sidene ved dødshjelp. 

Men det begynner å bli noen år siden Ragnhild Hennum var en professor som drev med forskning og undervisning på heltid..

Hennum ble viserektor under Ole Petter Ottersen i 2009, et verv hun beholdt da Ottersen ble gjenvalgt i 2013. Siden, da Ruth Vatvedt Fjeld gikk av som prorektor i 2014, fikk Hennum tittelen konstituert prorektor. Det første hun gjorde etter åtte år i Ottersens rektorteam, var å steppe inn som konstituert direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter for et halvt år. I oktober 2019 vant hun dekanvalget ved Det juridiske fakultet. Og i 2020 tiltrådte hun som den første kvinnelige dekanen i fakultets over 200 år gamle historie. 

Noen av temaene hun jobbet med som forsker, har hun fortsatt å befatte seg med som medlem av diverse råd og utvalg. Hennum er blant annet styreleder for Oslo Krisesenter, og hun ledet i sin tid det regjeringsoppnevnte Voldsoffererstatningsutvalget. I 2018 ble hun utnevnt av regjeringen til leder for Partnerdrapsutvalget.

– Først og fremst samarbeider jeg med folk

1.august tiltrer Ragnhild Hennum formelt i stillingen som rektor ved UiO.

– Skjønte du på et tidspunkt at du foretrekker å være den som bestemmer?

– Jeg har i løpet av disse årene kommet stadig lenger bort fra forskningen, erkjenner Hennum.

– Jeg bestemmer litt, men først og fremst samarbeider jeg med folk, insisterer hun.

«Man må akseptere at veldig mange av de som er ansatt i en organisasjon som UiO, er både smartere og klokere enn de som er i ledelsen. Det skal man ha respekt for, og man skal ha respekt for at det ikke er vanlig linjeledelse man driver med ved UiO. Det er en annen ledelsesform» uttalte hun i et intervju med Uniforum under rektorvalgkampen. 

– Med hva med alle som opp gjennom årene har klagd over at det er vanskelig å gjennomføre endringer på UiO, nettopp fordi det er så mange som skal ha et ord med i laget.

– Ja, jeg har hørt at noen har sagt at det er som å gjete katter. Men de tar feil. Slike holdninger skyldes manglende kunnskap om og forståelse av virksomheten på UiO, poengterer Hennum og legger til:

– Bare se hvor mye vi har forandret oss. Universitetet i Oslo er veldig forskjellig i dag fra hvordan det var da jeg kom hit i 1986. Å gjennomføre endringer på UiO tar bare litt tid. Du må ha tålmodighet, og du må involvere mange. Men oppnår du først bred enighet om beslutninger, er folk lojale mot dem. 

– Det preger oss, og det preger studentene

Om ikke lenge er det Ragnhild Hennum og hennes team som skal bale med utfordringer knyttet til ting som uforutsigbare og stramme budsjetter og lav studentgjennomstrømming. 

Blant de uløste problemene Hennum får i fanget, er konflikten med Statsbygg om husleien i den nye Livsvitenskapsbygningen, Men det er ikke et problem som holder henne våken om nettene.

– UiO kan ikke betale en så stor husleie, og det er ikke noe alternativ at UiO ikke tar bygningen i bruk. Her må det komme en politisk løsning, poengterer hun.

Da er UiOs kommende rektor mer bekymret over det som skjer ute vi verden.

– Vi samarbeider mye med amerikanske forskere, og vi har vært vant til at dette er pålitelige og gode samarbeidspartnere. Forskerne er selvfølgelig fremdeles gode samarbeidspartnere, men det å samarbeide er i ferd med å bli vanskeligere grunnet de politiske endringene.

At dette er i ferd med å endre seg, er urovekkende, mener hun.

– Det er en urolig verden, og det preger oss, og det preger studentene, slår hun fast.

I valgkampen snakket hennes team mye om verdier, så mye at hennes motkandidat Hanne Harbo beskrev det som et mantra. 

«Alle våre initiativ og aktiviteter skal støtte opp under akademisk frihet, institusjonell autonomi og universitetsdemokrati», poengterte hennes team i et av debattinnleggene som ble publisert i valgkampen. 

– Vi skal være et rektorat som har mye kontakt med folk

– Hvordan vil ansatte og studenter merke at det er kommet et nytt rektorat. Hva vil kjennetegne dere?

– Først og fremst ønsker jeg at vi skal være et rektorat som er mye ute på enhetene og som er mye i kontakt med folk, både ansatte og studenter, svarer Hennum,

– Det foregår så mye flott virksomhet på UiO, og det tenker jeg at det er viktig at vi har god kunnskap om. Det er noe vi må være med å vise fram til verden, presiserer hun.