«Sentralisering ses på som en vidunderkur»

Styremedlem Lisbeth Flataaker sa på styremøtet til Nord universitet at hun ikke er enig i forslaget om å legge ned campus på Nesna. Konsekvensutredningen er for dårlig og konklusjonene er trukket på forhånd, mente hun.
- Dette handler om å løfte Nord ti år fram i tid, sa rektor Hanne Solheim Hansen på styremøtet til Nord universitet tirsdag. (Arkivfoto) 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

- Dette handler om å løfte Nord ti år fram i tid, sa rektor Hanne Solheim Hansen på styremøtet til Nord universitet tirsdag. (Arkivfoto)  Foto: Helene Mariussen

Styret til Nord universitet ber om en grundig analyse av hva behovet vil være for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv for de ulike regionene. Det ble resultatet av tirsdagens styremøte, der Styret behandlet første del av forslaget om endring av studiestruktur.

24. april sendte rektor ved Nord universitet ut et forslag til ny studiestruktur, som blant annet innebærer å legge ned campus på Nesna og Sandnessjøen. Det foreslås også en endring i dagens ordning i Namsos, hvor fagmiljøet til sykepleiestudiene bes om å flyttes til Levanger, men med mulighet for distribuert utdanningstilbud i Namsos.

– Universiteter og studentmobilisering er ikke den samme som for 50 år siden, sa styremedlem Anders Söderholm.

Kritiserer forslaget

Rektors forslag har møtt mye kritikk. D.D.E. har tatt initiativet til stor støttekonsert i Namsos og Ida Maria har allerede aksjonert for hjemstedet sitt. Folkeaksjonen på Nesna sperret fylkesvei 17 inn til byen torsdag, som en spontan reaksjon på Nord-rektorens innstilling.

Styremedlem Anders Söderholm viste til at det er lett å kritisere utredningen, men det er viktig å holde på tanken om «the greater good», sa han under styremøtet.

– Det er andre forutsetninger for distriktshøyskolene i dag enn det var da de ble etablert for mange år siden. Det viktige var å ha nettverk av høyskoler som nådde langt ut i samfunnet og distriktene. Kravet til høyskoler og universiteter har i dag endret seg, og stortinget krever blant annet aktiv forskning og et kunnskapsløft i befolkningen. Universitetenes forutsetning har dermed endret seg.

For å drive et kompetanseløft må man gjøre drastiske tiltak, mente han. Fusjonen Nord universitet gikk gjennom for noen år siden ble gjort for å heve kandidatenes kompetanse.

Han sa videre at studentenes mønster også var annerledes for 50 år siden. Nå reiser man langt for både studier og jobb etterpå.

– Studentmobiliteten har endret seg, og det er lettere å reise i dag enn det var før.

– Dessuten må universitetet drives økonomisk ansvarlig.

LES OGSÅ: - Vi blir kolonisert, sier artist Ida Maria

LES OGSÅ: Mobiliserer stort mot nedlegging

Rektor orienterte

Hovedbudskapet er at Nord universitet skal levere forskning av høy kvalitet og utdanne kandidater til regionen. Det er universitetets samfunnsoppdrag. For å lykkes med å utvikle et sterkt universitet for framtiden er det nødvendig å samle forskning, skriver Nord universitet i en pressemelding.

Det er nettopp den faglige kvaliteten rektor Hanne Solheim Hansen argumenterte for når hun la fram sine analyser av Nord universitet.

– Det her handler om å løfte Nord 10 år fram i tid. Da må man gjøre noen endringer. Hvis ikke regionen har et sterkt universitet om 10 år er vi heller ikke til nytte for regionen, sa hun til styret.

– Dagens situasjon tilsier for lite forskning og har varierende utdanningskvalitet. Vi har lavere forskningskvalitet enn andre i sektoren.

Rektor fortalte at flere utdanningssteder også har for høye utgifter i forhold til studiepoengene og forskningsproduksjon. I Nesna koster det for eksempel 120 000 kroner per studiepoeng i 2018.

– Hva betyr det om vi avslutter Nesna? Nord satser fortsatt på Helgeland ved å opprettholde studiested i Mo i Rana, men nedleggelsen i Nesna kan ha dramatiske konsekvenser for kommunen og for de ansatte her, sa hun.

Skeptisk til nedleggelsen av Nesna

Styremedlem Lisbeth Flataaker var ikke fornøyd med forslaget om å legge ned campus på Nesna. Hun påpekte at konsekvensutredningen var for dårlig og at konklusjonen er trukket på forhånd.

– Man sier i rapporten at Nesna har for få godt kvalifiserte kandidater, men de er jo kvalifiserte nok! Dessuten scorer Nesna høyt på trivsel på studiebarometeret, og flertallet av studentene fullfører sine studier, argumenterte hun.

– Det argumenteres for at kostnadene ved Nesna er for høye, men kostnader knyttet til leie og infrastruktur er noe som kan forhandles. De økonomiske faktorene er for styrende og sentralisering ses på som en vidunderkur.

Ber om mer informasjon

Styret har kommet fram til at de ønsker at flere punkter i utredningen ytterligere belyses. De ønsker blant annet en grundigere analyse av behovet for å utdanne folk til arbeidslivet i de ulike regionene, skriver de i et forslag utarbeidet under styremøtet.

Det etterspørres også mer informasjon om hvilke konsekvenser studiestrukturen kan ha for andre deler av samfunnslivet, studentene inkludert. I tillegg bes det om en konsekvensutredning for kostnader og infrastruktur ved utførelsen av ny studiestruktur.

Styret ber rektor sende forlaget på høring med frist 15. juni, og styret vil ta sin endelige beslutning 26. juni.

Tettere samarbeid mellom fagmiljø

Styret ba om en ytterlige analyse og vurdering på følgende punkt, heter det i pressemeldinga fra Nord universitet:

1.Hvordan kan Nord universitet utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen farmasi

Farmasi er et av de fagmiljøene som i dag er lokalisert på Namsos. Styret ber om at utredningen som er foreslått i tillegg til å vurdere etablering i tilknytning til det øvrige helsevitenskapelige miljøet i Levanger eller «Blått bygg» i Bodø også utreder og vurderer forutsetningene for å utvikle et sterkere miljø enn i dag på Namsos.

Styret ber generelt om å få en grundigere analyse enn det som ligger i utredningen om hvorvidt det er mulig å få til et tettere samarbeid mellom de fagmiljøer som i dag er lokalisert på Namsos: sykepleie, vernepleie, paramedisin og farmasi, og hvilke faglige synerger det eventuelt kan ha for et sterkere tverrfaglig helsevitenskapelig miljø på Namsos, både for forskning og utdanning.

Sykepleierutdanning

Det er foreslått å legge til rette for distribuert utdanning i sykepleie i Namsos, som tilbys etter behov. Det er i dag 100 studieplasser i sykepleie i Namsos, der sannsynligvis en del av studentene er fra Namdalen.  I den videre analysen bør det analyseres hva som skal til for eventuelt å ha et permanent tilbud innen sykepleieutdanning i Namsos.

Styret ber om at disse analysene og vurderingene foreligger til styremøtet 26. juni.

En generell analyse av forholdet mellom antallet studieplasser totalt og på hvert studiested bør senere inngå som et grunnlag for vedtak om studieporteføljen.

2. Hvordan kan Nord universitet utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen økonomifagene i Trøndelag?

Styret ber om at rektor lager et mandat og en tidsplan for utredning av lokalisering av økonomifagmiljøet i Trøndelag til møtet den 26. juni. Mandatet bør inkludere en vurdering av hvordan økonomifaget kan videreutvikles for å være mest mulig relevant for vår profil og våre strategier ved et tverrfaglige samarbeide om bioøkonomi på Steinkjer, sammen med ledelsesfagene på Levanger eller som økonomiutdanning på Stjørdal. Om mulig, bør utredningen også vurdere økonomifagenes relevans for profesjonsfagene.

Utredningsgruppen bør inkludere nasjonale og internasjonale eksperter. Utredningen bør være ferdigstilt i løpet av november 2019.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.