- Universitetsansatte har like mye ytringsfrihet som andre

Hvor går grensen for hva en universitetsansatt skal kunne si uten trussel om oppsigelse? Satt på spissen: Man kan være både fascist og ansatt ved NTNU, om man ikke gjør noe som strider mot norsk lov.
- Også vi ved universitetet må ha lov til å si tøvete ting, minner samfunnsforsker, professor emeritus Per Morten Schiefloe, om. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

- Også vi ved universitetet må ha lov til å si tøvete ting, minner samfunnsforsker, professor emeritus Per Morten Schiefloe, om.  Foto: Tore Oksholen

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem skal stå bak en Facebook-profil som har spredd rasistisk innhold, ifølge Filter Nyheter. Blant annet har den delt innhold fra Nordiska Motståndsrörelsen. Også Universitetsavisa har fått bekreftet at Eikrem står bak minst to av tre versjoner av denne profilen.

Selv karakteriserer Eikrem påstandene som «tull og tøys», samtidig som han har karakterisert profilen som en «tulleprofil» og en mulig «humorprofil.»

Forutsatt at det er NTNUs fast vitenskapelig ansatte Øyvind Eikrem som opprettet og driftet nevnte Fb-profil: Gir det arbeidsgiver legitimt grunnlag for å innlede arbeidsrettssak, skulle de ønske det, slik kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde, mener?

LES OGSÅ: - Eikrem står bak Fb-profil

LES OGSÅ: NTNU-ansatte visste om profilen, skriver Filter Nyheter

UA har konsultert professor emeritus i organisasjonssosiologi ved NTNU, Per Morten Schiefloe, om saken. Hans svar er kort og konsist.

- Også vi ved universitetet må ha lov til å si tøvete ting.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Rett til å ytre fascistiske synspunkter

Sosiologiprofessoren kjenner ikke til noe tilfelle hvor en fast vitenskapelig ansatt ved et norsk universitet eller høgskole har fått sparken på grunnlag av noe vedkommende har foretatt seg på fritida – så fremt man har holdt seg innenfor norsk lov.

- Nils Rune Langeland fikk gå, ikke på grunn av tekstmeldingene han sendte, men fordi han brøt et regime han hadde inngått omkring drikking av alkohol på jobb, minner Schiefloe om.

LES OGSÅ: Oppsigelse skyldtes alkoholproblemer

En annen universitetsprofessor som ble oppsagt, var Arnved Nedkvitne. Også der gjaldt saken forhold på det kollegiale plan på hans arbeidsplass, mens nevnte Fb-profil som knyttes til Eikrem, ikke har hatt noe med hans stilling ved NTNU å gjøre.

- Om du bevisst forfalsker fakta – forskningsrelaterte saker – er det en annen sak. Men om du ytrer for eksempel synspunkter som nærmer seg det fascistiske, skal du ha rett til det, så fremt synspunktene ikke bryter med norsk lov, sier professor Schiefloe.

- Satt på spissen så kan man altså både være erklært fascist og vitenskapelig ansatt ved et norsk universitet?

- Ja, i hvert fall så lenge man ikke er medlem av en ulovlig bevegelse. Det kan ikke være slik at akademisk ansatte har mindre ytringsfrihet enn folk ellers i samfunnet, framholder Schiefloe.

Om man påberoper seg akademisk kompetanse, så ...

- Eva Grinde anfører at – igjen forutsatt at det er Eikrem som står bak profilen – man godt kan tenke seg at mange studenter får til dels betydelige problemer med å gå på forelesninger og ta kurs som driftes av en person som assosieres med slike synspunkter?

- Ja, her har hun et poeng. Det gjelder jo særlig i dette faget. Han vil kunne få problemer med å fungere på jobben. Dette er forhold som det er opp til arbeidsgiver å finne løsninger på.

- Fins det da, slik du ser det, synspunkter som kan gi grunnlag for oppsigelse dersom de fremmes av akademikere?

- Det måtte være om man påberoper seg akademisk kompetanse som begrunnelse for synspunktene man fremmer. I dette tilfelle kan jeg ikke se at noe slikt har forekommet.

- Eva Grinde minner om at en vitenskapelig ansatt har tre oppgaver: Forske, undervise og formidle. Å fremme og spre holdninger som skader egen institusjons omdømme kan sies å komme i konflikt med disse tre primæroppgavene, dermed blir arbeidsrettssak relevant å vurdere. Har hun rett?

- Jeg synes det blir svært vanskelig. Det vil være å stille universitetsansatte i en annen situasjon hva angår ytringsfrihet enn for folk i arbeidslivet for øvrig, sier professor emeritus i organisasjonssosiologi, Per Morten Schiefloe.

Saklige og legitime interesser

Advokat Jon Wessel-Aas deltok i en debatt på Dagsnytt 18 fredag om denne saken, sammen med Eva Grinde og Kristian Gundersen. I likhet med Schiefloe poengterer Wessel-Aas at hva en universitetsansatt gjør og mener privat ikke er noe arbeidsgiver skal legge seg oppi.

Når det gjelder NTNUs omdømme så må det ifølge advokaten påvises «en åpenbar risiko for NTNUs saklige og legitime interesser.»

- I praksis må det foreligge en aktivitet som er helt uforenlig med den stillingen man har for at man skal kunne reagere arbeidsrettslig, sa Wessel-Aas.

På spørsmål fra programlederen om det faktum at Fb-profilen var driftet under psevdonym fungerer skjerpende eller formildende i en slik sak, mente advokaten at det heller mot formildende, fordi anonymitet bidrar til å hindre at institusjonen man er ansatt ved assosieres med innholdet i profilen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.