Aksel Tjora langet ut mot konkurransementaliteten

- Vi har ingen bevis på at konkurranse gir bedre kvalitet, tvert imot kan konkurranse være ødeleggende, sa styremedlem Aksel Tjora på torsdagens styremøte ved NTNU.
Også NTNUs styre må teste ut nye møteverktøy: I dag foregikk styremøtet via Zoom.  
        
            (Foto: Skjermdump)

Også NTNUs styre må teste ut nye møteverktøy: I dag foregikk styremøtet via Zoom.   Foto: Skjermdump

NTNUs styre startet friskt torsdag morgen med to sentrale, tunge saker: Innspill til den nye universitets- og høyskoleloven og til den kommende stortingsmeldinga om styringspolitikk. Det var tilløp til ideologisk diskusjon om spørsmål som valgt eller ansatt rektor, konkurransefokuset og detaljstyring av sektoren.

- Oppnår mer ved å samarbeide

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har skissert spørsmål han ønsker tilbakemelding på, som skal danne grunnlag for den kommende stortingsmeldinga. Ett av spørsmålene var: «Hvordan innrette konkurransearenaer og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?»

«Konkurransearena» falt ikke helt i god jord hos Tjora:

- Jeg vil sette spørsmålstegn ved om konkurranse er riktig i alle sammenhenger. En annen måte å tenke på er at miljøer oppnår mer ved å samarbeide enn å konkurrere, slik vi for eksempel ser nå i arbeidet for å finne en vaksine mot korona, sa han.

Konkurransen om studentene karakteriserte han som et nullsumspill.

- Ta for eksempel den nasjonale konkurransen om studentene, der hver institusjon smeller av millioner på overfladisk markedsføring i stedet for å informere hver enkelt student best mulig om hva de ulike institusjonene kan tilby, framholdt han.

- Strø salt i såret

Det var særlig NTNUs challenge-kampanje han hadde i tankene.

- At institusjonene får lov å kaste bort så mange midler på markedsføring, er underlig, sa han.

Tjora mente hans syn på konkurranse hadde vært nyttig å få videreformidlet i det videre arbeidet med stortingsmeldinga.

- Konkurranse er ikke hellig og noe som må hegnes om. Viktige forskningsfunn viser at den kan være ødeleggende framfor å bidra til noe fornuftig. Vi må strø litt salt i såret når vi skal gi innspill til ei stortingsmelding, mente han.

- Mange føringer

Ekstern styremedlem Maria Strømme så behovet for å ta et utenforperspektiv på et par av problemstillingene. Det ene handlet om finansieringsssystemet for forskning, der hun i mange år deltok i et forskningsprogram i regi av Forskningsrådet.

- Noe som sjokkerte meg, var alle føringer fra ulike departementer på hva som skal være i utlysninger. Jeg har erfaringer fra lignende posisjoner i flere land og har aldri sett noe lignende som i Norge. Det fungerer ikke med så mange ønskemål og føringer for hva pengene skal brukes til. Det trengs reformer for å bli mer konkurransedyktig, sa hun.

- Gir fusjon mangfold?

Statsrådens andre spørsmål: «Hva slags rolle bør offentlige myndigheter ha og hvilke virkemidler bør brukes for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?» inspirerte varamedlem og student Adrian Heyerdahl til å stille følgende retoriske spørsmål:

- Hvis man ønsker en mer mangfoldig sektor, bør man ikke stoppe alt dette fusjonssnakket, nedlegging av studiesteder på små lokasjoner og standardisering av studieprogram med nærmest krav om å gjøre dem identiske? Vil ikke det vi driver med i sektoren akkurat nå ødelegge mangfoldet i sektoren? spurte han.

LES OGSÅ: Vurderer ulik styring av UH-institusjoner

Vil ha ekstern styreleder

På bakgrunn av innspillene fra styremedlemmene på styremøtet, blir det utarbeidet to dokumenter som igjen skal behandles på et ekstraordinært styremøte i juni før de sendes inn til Kunnskapsdepartementet. Både ny UH-lov og stortingsmelding har vært ute på høring.

Universitets- og høyskolelovutvalgets utredning har vært ledet av Helga Aune. Oppdraget har vært å gjennomgå og vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Utvalget foreslår blant annet:

- krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver

- å fjerne blind sensur

- habilitetsregler i saksbehandling for institusjonens klagenemnd

- ny, valgfri, karakterskala: utmerket – bestått – ikke bestått

- å fjerne kjønnspoeng ved opptak

- at styreleder ved statlige universiteter og høyskoler skal være ekstern

- at institusjonen selv kan velge om den skal ha valgt eller ansatt rektor

NTNU har frist til 5. juni med å utforme sin høringsuttalelse. Tilbakemeldingene fra fakultetene har vist at det er ulikt syn på ekstern styreleder og oppnevning av styremedlemmer. Det er støtte for at det skal være valgfritt om rektor skal velges eller ansettes. Synet på ny karakterskala er delt, mens de i stor grad ikke støtter gjeninnføring av krav om to sensorer, der én er ekstern. Det er også enighet om at blind klagesensur bør fjernes.

A fjerne kjønnspoeng ved opptak, er det liten støtte for ved NTNU.

- Noen må stilles til ansvar

Maria Strømme tok ordet og ville si noe om kravet om ekstern styreleder.

- Jeg vil se på ledelsesmodellen i et utenforperspektiv. Vi har i mange år hatt mulighet til å velge at rektor selv skal være styreleder, men alle vil ha en ekstern styreleder. Jeg tror at universitetet vinner på å ha en ansatt rektor som kan stilles til ansvar hvis noe går galt.

Hvor viktig det er at noen kan stilles til ansvar, så vi under Macchiarini-skandalen, påpekte hun.

Dessuten mente hun det er viktig å trekke inn andre kompetente personer fra næringslivet og at ved valgt rektor blir mange av disse ekskludert.

Tim Torvatn fortalte at han personlig er tilhenger av valgt rektor, men mente at det viktigste er at det skal være opp til institusjonene selv å velge ledelsesmodell.

- I 95 prosent av tilfellene er det ikke krisesituasjon, men vanlig drift ved et universitet. Da er det andre fordeler ved å ha rektor som styreleder hvis rektor er valgt, sa han.

LES OGSÅ: Forslag til UH-lov vekker debatt

Mindre detaljstyring

Noe alle styremedlemmene virket samlet om, er at detaljstyringa av sektoren må ned. Stor enighet var det også om at det er for mange direktoratet med manglende koordinering som fører til risiko for stadig flere mål og krav og overdreven rapportering.

Kjersti Møller mener det måtte en unntakstilstand til for å forstå at tillit og armslag fungerer best. Da koronaviruset gjorde seg gjeldende måtte både departement og Nokut oppheve mange lovbestemmelser.

- Vi har vist at med mindre regulering og større grad av tillit, så oppnår vi det samme. Det er et tankekors at koronasituasjonen krevde at vi måtte få større handlingsrom, sa hun.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.

Gratis parkering ved NTNU

Fra 15. juni kan ansatte ved NTNU i Trondheim parkere gratis.