Sliter med avfallsflyten

- Noe stemmer ikke her. Det ser jo ut som om alt går feil vei, hvis vi sammenlikner med 2010.

Det er tidlig februarmorgen, og seksjonssjef Elin Erdal ved Driftsavdelingen sitter ved et møtebord. Sammen med henne sitter Marina Magerøy som jobber med NTNUs nye miljøambisjon, miljørådgiver Håvard Hjelde fra Entro og Ragnar Hellan som leder seksjonen Park/Transport/Post ved NTNU.

Mer søppel, mindre sortering

Alle er opptatt av avfallsflyten ved NTNU, og samtlige har tenksomme rynker i pannen.

Blikkene er festet på et skjermbilde som viser “Akkumulert utvikling per måned” for avfall og sorteringsgrad fra 2010 til 2011. De mørkeblå søylene viser akkumulert tonn avfall for 2010, måned for måned. De lyseblå, som rager markert høyere, viser utviklingen gjennom 2011.

I fjor produserte NTNU 2052 tonn avfall. Sorteringsgraden er sunket til 56 prosent. Utviklingen ser ut til å gå gal vei for NTNU - hvis mål er å få avfallsmengdene ned, og sorteringsgraden opp.

Mer og bedre data

- Én forklaring på bildet vi nå ser, er at vi har fått mye mere og bedre data enn vi hadde før, og at vi har fått bedre registreringer på usortert avfall, sier Erdal.

På bordet ligger et nytt kart med full oversikt over hvilke veier søppelet tar. Kartet har mange piler. Driftsavdelingen og Entro har brukt mye tid på å skaffe seg denne totaloversikten. Seksjonssjefen legger ikke skjul på at det er nedslående at de ikke har kommet lenger. Samtidig er det viktig å ikke bruke mye energi på det som ligger bak. Hun sier de vet at kursen de har staket ut er riktig. De er i en god prosess. Nå handler det om å holde fast på retningen.

- Vi ser hvor vi kan oppnå store gevinster. Vi vet hvor vi vil, sier hun.

Triste tall

Selv om de ser feilkilder i tallene som er rapportert tidligere, vet de at avfallsmengden øker – slik den gjør ellers i samfunnet. Det de synes er verst, er at mengden som sorteres synker.

- Det er ille. Alt under 60 prosent er triste greier, mener Erdal.

Dette er kravet i dagens avfallsforskrift. Miljørådgiver Håvard Hjeldes stalltips er at Norge fort kan bli nødt til å innføre langt strengere normer fra EU. Han mener vi like godt kan forberede oss på det.

Sårbar manuell registrering

Det er halvannet år siden NTNU tok i bruk en av Europas mest avanserte søppelbiler. Takket være den sitter driftsavdelingen med langt mer nøyaktig informasjon enn før over mengden restavfall, papir og plast som blir kastet rundt om på campusene.

Komprimatorbilen har veieceller og datautstyr som fungerer trådløst. NTNU samler inn 65 prosent av avfallet sitt selv. 70 prosent av det går på denne bilen. Andre fraksjoner, som metall, EE-avfall, farlig avfall og organisk materiale tas hånd om av eksterne avfallsselskaper.

Veies og måles

Alt avfall ut fra NTNU veies og registreres i Energiguiden. Dette er et webverktøy for oppfølging av miljø på områder som energibruk, avfall, transport – og CO2-utslipp. Det er Entro som har utviklet avfallsmodulen i guiden.

Kartet på bordet viser at det skjer svært mye manuell registrering av data. Faktisk er det bare NTNUs egen bil som laster informasjon automatisk inn i Energiguiden.

- Kanskje er det her problemet ligger. NTNU har fått mer, bedre og sikrere data for det som går på vektbilen. Alt det andre skjer manuelt. Erfaringsmessig gir manuelle operasjoner feilkilder, mener Håvard Hjelde.

Uklare avtaler

NTNUs avtaler med eksterne avfallsselskaper har også vært for uklare. Erdal slår fast at de ikke har hatt god nok bestillerkompetanse. For mye avfall har vært levert i for få fraksjoner, og dermed endt som usortert restavfall. Nå skal flere avtaler ut på anbud. De nye avtalene må bli tydeligere, bestillingene mer nøyaktige.

De er også nødt til å skyve ambisiøse mål ut i tid. Tidligst i 2014 blir det mulig å bryte ned data på enkeltbygg, og skaffe gode oversikter over hvem som er best i NTNU-klassen på søppelsortering.

Eldre data usikre

Dataene man hadde før 2011 er trolig så usikre at det ikke gir mening å sammenligne med de automatiske registreringene i det nye systemet.

- For 2011 er våre egne tall kontrollert to ganger, av oss og så mot fakturert avfallsmengde, så de stoler jeg på. Men det eneste vi kan bruke dem til, er å si noe om mengde - og potensiale for å bli bedre, sier Erdal.

Dermed er det først fra nå av at det vil være mulig å få frem et noenlunde presist bilde på hvilken vei det går.

Kan ta kvantesprang

Hvert tonn søppel koster mellom 260 og 1380 kroner å bli kvitt. Ferdig sortert avfall, eksempelvis metall og hvitt papir, er en ressurs som kan selges. Universitetet har derfor mye å tjene på å sortere bedre.

- NTNU har en svært løsningsorientert driftsavdeling. Etter min mening er det mulig å gjøre et kvantesprang, blant annet med å sortere mer avfall på campus før det går til mottakerne, sier miljørådgiver Håvard Hjelde.

Det er særlig avfallet som hentes med den såkalte Gunnar-bilen, som det er nærliggende å ta tak i. I fjor hentet denne bilen 330 tonn, som ble levert til Norsk Gjenvinning.

- Får vi ut dette i flere fraksjoner vil det gjøre enorm forskjell. Da går vi fra avfall til ressurs, sier Hjelde.

Gjenbrukstorg og miljøtaxi

Siden Driftsavdelingen har hånd om avfallet ved NTNU, kan de lett bestemme seg for å gå for ordninger med mer sortering på campus.

- Vi må gå noen runder før vi får løst praktiske ting. Det er viktig at vi gjør ting lettvint og effektivt også, sier Erdal.

Flere tiltak drøftes. Et system for gjenbruk av møbler, i form av gjenbrukstorg eller butikk er én mulighet. Flere mindre, mer miljøvennlige biler kan da erstatte den utstrakte transporten med store biler mellom campus og fyllplassen. En miljøtaxi som kan hente pc´er og andre ting før de havner på avveie, er en annen idé.

Skal jobbe SMART

- Får NTNU gjort dette, går de motstrøms. Alle andre store aktører, også universiteter, skiller ut avfallshåndteringen. NTNU kan tjene mye på å ta mer av avfallet sitt tilbake, mener Håvard Hjelde.

Elin Erdal kunngjør at de skal jobbe SMART fremover.

- Det er det nye slagordet vårt: S for sortering, M for miljø, A for avfall, R for retur og T for transport. Dette oppsummerer kjernen i det vi satser på, sier seksjonssjefen.