Historisk landsmøte for NSO

Tønsberg: Aldri før har NSO tatt et så tydelig standpunkt i klimapolitikken.
- Klima er vår generasjons viktigste sak, slår Håkon Mikalsen fast. Derfor vedtok landsmøtet i NSO et tydelig standpunkt i hvilken politikk som bør føres på feltet. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

- Klima er vår generasjons viktigste sak, slår Håkon Mikalsen fast. Derfor vedtok landsmøtet i NSO et tydelig standpunkt i hvilken politikk som bør føres på feltet.  Foto: Helene Mariussen

– Temaet oppfattes kanskje kontroversielt, fordi NSO ikke har hatt en slik politikk før, sier NSOs avtroppende leder Håkon Randgaard Mikaelsen.

NSO har kommet fram til at klimakamp er studentkamp, nærmere bestemt en generasjonskamp, og har vedtatt en resolusjon om at UH-sektoren må ta sitt klimaansvar. Det har aldri skjedd før. 

I resolusjonene står det at statlig finansiering av petroleumsforskning må opphøre og at staten må prioritere midler til energiomstilling og fornybar energi. De krever også at landets universiteter skal være klimanøytrale innen 2030, og at dette må være reelle kutt og ikke kjøp av klimakvoter. Til slutt krever de at staten må fase ut petroleumsnæringen og finne en erstatning. Dermed tar NSO et tydelig standpunkt i klimapolitikken framover. Klimadebatten ble også dermed landsmøtets største snakkis.

– Det understreker poenget med at alle bryr seg om klima og at det er vår generasjons viktigste sak. Det var mye meninger om hva de beste løsningene bør være. Vi diskuterte alt fra klimakvoter til når oljeindustrien skal utfases, sier Mikaelsen.

Nybø støtter studentene 

En klapp på skulderen fra statsråd Nybø, som stiller seg bak studentenes klimaengasjement, bød på stor motivasjon. Nybø besøkte landsmøtet lørdag for studentenes spørretime, og var spesielt begeistret for klimaengasjementet.

– Det er kjempebra og viktig at studentene engasjerer seg i klimatematikken. Det er vår tids største utfordring, og studentene er morgendagens arbeidstakere. Det er de som skal finne løsningene på utfordringene. Det er de som arver problemet, så at de tar dette på alvor er helt topp. Dette er en generasjonskamp, sier hun til Universitetsavisa.

Nytt punkt i handlingsplanen

Etter helgas arbeid er NSOs handlingsplan endelig klar. Den beskriver sakene NSO vil arbeide med det kommende året. For første gang inkluderes et punkt om studentkultur, -frivillighet og - idrett. 

NSO vil jobbe for bedre støtteordninger for studentkultur og studentidrett, noe som de mener er viktig for forebyggingen av studentenes psykiske helse. Disse punktene henger sammen; finnes det bedre studentkultur tror NSO at studentene vil få det bedre.

– Vi har mye poltikk på det fordi det åpenbart er en viktig del av studentilværelsen. Etter helse- og trivselsundersøkelse ser vi nettopp at studentkultur og -frivillighet er utrolig viktig for studenters psykiske helse. Fra Shot-undersøkelsen ser vi at flere studenter sliter med psykiske plager. Da er det viktig å satse på studentaktiviteter som kan forebygger dette, sier Mikaelsen.

De vil jobbe for forebyggende arbeid, som de i det lange løp tror er mer økonomisk enn ettervern.

Organisert aktivitet

Mikaelsen mener organiserte aktiviteter er avgjørende for en god studenttilværelse. Mange studenter flytter til nye byer, og mister sine trygge rammer. 

- Det er nettopp i de organiserte aktivitetene man finner nye felleskap. 

Dette er noe han selv har erfaring med. For noen år siden flyttet han til Bergen for å ta et årsstudium. Andre uken i ny by var de to vennene han kjente bortreist. Hva nå? Så fikk han tips om et infomøte for Studentersamfundet i Bergen. 

- Da møter man plutselig en gjeng i akkurat samme situasjon som deg selv. Det er en billig investering framfor bare å jobbe med behandling. Derfor må man se på forebygging, så folk slipper å komme til det punktet hvor man trenger behandling. 

Det tok bare nok uker før Mikaelsen følte meg integrert i studentfrivilligheten i Bergen. 

– For meg var det veldig viktig. Årete trer skulle jeg egentlig flytte til Oslo, studentmiljøet holdt meg igjen.

Bedre forsikring til studenter

I Handlingsplanen står det også at NSO vil jobbe for at studenter blir inkludert i yrkesskadeforsikringsloven. 

- Per dags dato finnes det ingen god forsikring for studenter som er utenfor situasjoner som gjør dem ufør. Det er en situasjon med stor risiko, fordi man risikerer å bli ufør med studentinntekt. Det er vanskeligere og tyngete å komme seg ut av, med mindre man har en privat forsikring. 

Dette skiller seg fra alle som opplever skade i arbeidslivet eller på arbeidsplassen. De er beskyttet av yrkesskadeforsikringsloven. 

- At studenter blir en del av denne loven må staten rett og slett bare ta ansvar for, sier Mikaelsen.

Internasjonalisering

Det ble også vedtatt en andre resolusjon: Krav om språkstipend til språkkurs for alle utvekslingsstudenter. 

Staten ønsker at flere norske studenter drar på utveksling, slik at kunnskap kan flyte bedre over landegrensene og at akademiske miljøer lærer av hverandre. NSO mener det må fremmes tiltak som gjør det lettere å dra på utveksling, og at det skal tilrettelegges for overgangen til ny kultur og nytt språk. Alle som reiser til et ikke-engelsk talende land bli tilbudt gratis språkkurs, mener de. 

Hånd i hånd går punktene i handlingsplanen om internasjonale studenter som kommer til Norge. NSO beskriver i sin handlingsplan at de ønsker å redusere visumavgiften og egenkapitalkravet, som nå er på over 100 000 kroner for internasjonale studenter (utenfor EU). Et slikt krav er uheldig, påpeker Mikaelsen. 

- Det er noe med hvem vi rekrutterer til Norge. Setter man de 100 000 kronene mot gjennomsnittsinntekten til folk flest blir det raskt klart at man ikke nødvendigvis rekrutterer de med best ambisjoner og evner til å komme til Norge, sier han.

- Til høsten kommer mobilitetsmeldingen. Den tar for seg tiltak for internasjonalisering for akademia, med fokus på studentmobilitet: hvordan få flere norske til å reise ut, samt internasjonalisering hjemme. Statsråd Nybø vil ha innspill underveis, så vi skal minne henne på tematikken.

Livslang læring

Sjeldent har NSO også tatt et tydeligere standpunkt om livslang læring, og det ble vedtatt et helt nytt kapittel i den utdanningspolitiske plattformen. 

- Livslang læring har vært nevnt i plattformen før, men nå har vi vedtatt konkret politikk vi kan bruke i de politiske diskusjonene. Vi har tatt et tydelig standpunkt, sier avtroppende NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Kapittelet tar for seg kompetanseløft i det norske samfunnet, og at læring gjennom livet er nødvendig for at befolkningen skal være aktive deltakere både i arbeidsliv og samfunn.

- Det ønskes et kompetanseløft i det norske samfunnet, og studentene vil være med i denne debatten. Tidligere har ikke NSO hatt særlig politikk på dette feltet. Nå er det slik at Erna Solberg snakker om kompetanseløft, og Iselin Nybø vil at utdanningsinstitusjonene skal tilby mer og bedre EVU. Hun jobber med rektorene om å få til et godt regelverk, sier fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, Sofie Carlsen Bergstrøm.

– Det er noe hele regjeringen jobber med og har fokus på i disse dager, og dermed er dette en debatt vi vil delta i. Dette er jo vår sektor, det angår oss. Vi bryr oss om forskning og ønsker å bry oss om etter- og videreutdanning.

Bergstrøm mener at man skal ha mulighet til å bli oppdatert å sitt fagfelt.

- Man er aldri ferdig utlært, og vi ønsker ikke at folk skal falle ut av fagfelt fordi de er «utdatert».

Les UAs saker fra NSO-landsmøtet her

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Klimautslipp fra oljesand er høyere enn det næringa sier

CO2-utslippene fra oljeutvinning fra oljesand i Canada er langt høyere enn det oljenæringen oppgir selv, ifølge forskere.

Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.

Drikking på jobb mest utbredt blant forskere

Forskere er den yrkesgruppen som er hissigst på flasken, i hvert fall i arbeidstiden. Det kommer frem av Folkehelseinstituttets andre rapport om alkohol og arbeidsliv.