Denne vennegjengen vil ta knekken på lakselusa

Henrik Emblem-Lund, Sebastian Ness og Max Ferdinand Kipperberg bobler over av entusiasme når UA treffer dem på NTNU i Ålesund. De har vært med på noe stort. Først vant de NM i studentbedrifter, deretter EM, som i år gikk av stabelen i Oslo.

- Det var så gøy å vinne. Vi har en grupperegel om ikke å håpe for mye, spesielt Danmark har vunnet mye før. Hele greia var veldig artig, forteller de.

Henrik og Sebastian har fullført bachelor i biomarin innovasjon, mens Max studerer markedsføring. Henrik skal ta en dobbel bachelor og starter nå på markedsføring, mens Sebastian er på utkikk etter jobb.

I september skal de sju studentgründerne trolig bruke anlegget til oppdrettsselskapet Salmar til å gjøre et fullskalaforsøk. De skal få hjelp til å skrive patensøknad og vil etter hvert etablere et aksjeselskap.

- Nå vil vi bruke litt tid på å tenke oss om, mange starter et aksjeselskap med en gang og gir opp. Vi vil legge en strategi for ikke å brenne oss ut, sier Emblem-Lund.

Storspiser av lakselus

Problemet de prøver å løse er som følger: Hvordan få bukt med lakselus, parasitten som suger næring av laksen og er en konstant hodepine for oppdrettsselskapene?

Det de visste på forhånd, var at rensefisk, inkludert rognkjeks, spiser lakselus. Metoden er imidlertid ikke optimal siden den ikke spiser nok lakselus.. Dermed oppstod idéen: Kan de trene opp rognkjeks til å bli storspiser av lakselus?

- Underveis fant vi ut at vi må få rognkjeksa til å jakte på lus. Rognkjeks lever av å huske hvor de finner mat. Dermed har de hukommelse og evne til å lære. Da gjelder det å få dem til å huske at laksen er et matfat, forteller Emblem-Lund i Artifish.

De har basert seg på assosiasjonsbasert læring. Gjør du noe bra, så får du en godbit. Oversatt til fiskespråket blir dette noe i retning av å få rognkjeksa til å assosiere en handling med foret. De skal forbinde lakselus med mat.

- Vi skal trene dem opp til ikke å vite om noen annen næring enn lakselus, slik at det blir kun lus de forbinder med fôr. Rognkjeksa blir også vant til å være rundt laksen, den blir ikke redd for den og kan gå bort til den og spise lus, sier de.

Rognkjeksa spiste mer

Under forsøkene i Atlanterhavsparken fant de ut at rensefisken etter trening økte inntaket av lus med 125 prosent. Tidligere hadde Marin Harvest gitt beskjed om at hvis de greide en økning på 50 prosent, så var dette av interesse for dem. Med dette resultatet skjønte gjengen i Artifish at de var på rett vei. Nå skal de teste ut opplæringssystemet i stor skala for å kunne garantere potensielle kunder at dette er noe som fungerer.

Mer detaljert enn dette vil de ikke være. De har utviklet et opplæringssystem kalt Educational Digital Intelligence, EDDI, som de skal ta patent på, og derfor holder de kortene tett til brystet.

Stadige prisdryss

NTNU i Ålesund vinner stadig vekk priser for sine studentbedrifter. Seinest for to år siden var det Agrimare Bio som vant NM og tok sølv i EM.

Hvordan får de det til?

- Dette med nyskaping og entreprenørskap ligger i genene til sunnmøringene, og tilflyttede studenter tilpasser seg raskt. Vi vil starte noe nytt og få til ting. Vi har nær kontakt med næringslivet, som gjør at studentene kan være i bedrifter, se hva som foregår og blir utviklet der. De lærer om det som skjer i virksomheten, sier viserektor Annik Magerholm Fet.

Hun var selv til stede under kåringa av europamesterne i Oslo i juni da Artifish fikk vite at de vant konkurransen.

- En fantastisk opplevelse, sier hun stolt.

Både viserektor og studentgründere trekker fram de gode lærerkreftene, som en vesentlig faktor for at studentbedriftene hevder seg slik. Og hvis førstelektor Bjørn Magne Hatlø ved Institutt for forretningsutvikling leser dette, må han stålsette seg. Her kommer nemlig i overkant mye ros:

- Det hadde ikke vært noe Artifish uten Bjørn Magne. Han har holdt gruppa sammen og gitt oss gode råd underveis. En stor mentorskikkelse. Det var nesten det største med å vinne: At Bjørn Magne fikk denne seieren. Vi visste hvor mye det betydde for ham. Herlig. Dette fortjente han, sier Kipperberg, Ness og Emblem-Lund.

Trioen trekker også fram universitetslektor André Schlingloff som en lærer som har betydd svært mye for dem under arbeidet med Artifish.

Sammensveiset gjeng

Når de i ettertid analyserer hvorfor de vant EM, har de også en annen forklaring:

- Det var spesielt at vi var en vennegjeng. De andre gruppene hadde møttes på ulike arrangementer og var satt sammen av en mentor. Juryen sa at det at vi var klassekamerater som har startet en bedrift, vistes godt.

Det har sine fordeler å studere på et lite sted, sånn som i Ålesund, mener de.

- På grunn av størrelsen får vi mulighet til å bli venn med lærerne. I Trondheim er det stort, her er det intimt. Vi kan banke på døra og ta en kopp kaffe med lærerne, sier Kipperberg.

- Vi blir mer sammensveiset på tvers av linjene her i Ålesund. Vi spiller fotball sammen uavhengig av linjene og blir kjent med flere enn dem som går på samme linje, forklarer Ness.

- Dessuten har det vært et veldig fokus de siste årene på innovasjon og entreprenørskap, sier Emblem-Lund.

De peker på at Ålesund særlig er i front når det gjelder hav- og biologisk innovasjon. Viserektor Annik Magerholm Fet forteller at antallet søkere til biomarin innovasjon er doblet det siste året.

- Når vi lykkes slik med studentbedriftene, så er det også smittende. Studenter ser og lærer av hverandre. De er gode på pitching, de blir drillet av sine veiledere. Det er kjempeartig og veldig inspirerende at de får til så mye, sier hun til Universitetsavisa.