Skal bruke 4,8 millioner på nasjonal pilot om studenters psykiske helse

Helsedirektoratet drysser penger over StudyTrondheim for å få mer kunnskap om studenters livskvalitet og psykiske helse.

Styringsgruppa i StudyTrondheim. Fra venstre Audhild Kvam (administrerende direktør Sit), Ann Marit Longva (pådriver i StudyTrondheim), Nina Salvesen (leder Velferdstinget), Frida Jerve (leder Samfundet), Berit Rian (administrerende direktør Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Øverst fra høyre Hans Jørgen Leksen (rektor DMMH), Asgeir Opland (direktør BI Trondheim), Mari Grut (seniorrådgiver Trøndelag fylke), Hilde Skeie (seniorrådgiver NTNU), Ola By Rise (direktør for kultur, næring og idrett Trondhiem kommune) og Kenneth Stange (politisk nestleder i Velferdstinget).
Publisert

De neste tre årene skal StudyTrondheim samle kunnskap om hva som skal til for at studenter trives, mestrer hverdagen og har en god livskvalitet. Til å gjøre dette har de fått 2,4 millioner av Helsedirektoratet til å gjennomføre det som omtales som et nasjonalt pilotprosjekt. I tillegg går grupperingen selv inn med ytterligere 2,4 millioner til prosjektet.

- Det blir et todelt prosjekt hvor vi i første runde skal hente inn kunnskap om hva det er som skal til for at studenter har det bra. Når vi har fått inn den kunnskapen skal vi sette inn tiltak og drive forskning på tiltakene for å finne ut hva som fungerer og ikke. Vi har veldig lite kunnskap om hva som faktisk er effektive og gode tiltak, sier Ann Marit Longva, pådriver i StudyTrondheim.

Prosjektet ble formelt vedtatt i styringsgruppen til StudyTrondheim tirsdag denne uken. StudyTrondheim er et samarbeid mellom studenter, utdanningsinstitusjoner, samskipnaden, kommunen, fylkeskommunen og næringslivet som har som mål å gjøre Trondheim til en enda bedre studieby.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Studenters psykiske helse blir verre

Bakgrunnen for prosjektet er at Studentens helse- og trivselsundersøkelse over tid har vist at flere og flere sliter, samtidig som prognoser ungdomsdelen av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at psykisk helse blant unge ikke kommer til å bli et mindre problem fremover.

I undersøkelsen fra 2018 kom det frem at hver fjerde student har det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske plager. I 2010 var hver sjette student i den kategorien. Totalt svarte i 23 prosent i 2018 at de hadde selvmordstanker, og 16 prosent av studentene at de hadde en eller annen form for psykisk lidelse.

- I dag er mye av arbeidet med disse problemene basert på antakelser og eksperter. Dette prosjektet tar utgangspunkt i hva som er viktig for studentene, og vi skal også ha med studentene både på utformingen av undersøkelsen, tiltakene og evalueringen av disse, sier Longva.

Cecilie Raustein, leder for Studenttinget ved NTNU, er glad for at det nå blir satt igang et slikt arbeid.

- Det er utrolig bra at vi nå får til dette. Det har vært mye snakk om studenters psykiske helse, og mange forskjellige tiltak blant annet fra studentene selv, men det er veldig stas at vi nå får en skikkelig satsning, sier hun.

Hun mener det er viktig at det satses på dette temaet med tanke på Trondheims status som Norges beste studentby, og ambisjonene om å bli nordens beste.

- Da må vi satse på dette aspektet ved studiehverdagen. Og ekstra positivt er det at dette ikke bare er NTNU eller samskipnaden, men noe hele studie-Trondheim er med på, sier Raustein.

Samarbeider med NTNU-senter

For å hente inn kunnskapen om hvordan det er å være student i dag har StudyTrondheim et samarbeid med Senter for relasjonell velferd ved NTNU. De skal gjennomføre en undersøkelse som kombinerer kvalitative og kvantitative data for å gi et mer helhetlig bilde problemet.

- Problemet med vanlige spørreundersøkelser er at du på mange måter har bestemt hva du skal finne ut på forhånd gjennom hvilke spørsmål du stiller og hvilke svaralternativer du gir. Med et kvalitativt utgangspunkt får vi mer informasjon og kontekst. Vi kan for eksempel få vite mer om hvem de som svarer har vært med og hva de har følt, som igjen kan kvantifiseres. Med det som bakgrunn kan vi sette inn tiltak vi kanskje ikke engang har tenkt som mulige før.

Et annet ledd i å sørge for at tiltakene treffer så godt som mulig er en kraftig involvering av studentmassen, og da gjerne de som normalt ikke stikker hodet frem.

- Det er studentene som er eksperter på sine liv. Vi som tilrettelegger vet ikke hvordan det er å være student i dag, og derfor er det utrolig viktig at de er med på å formulere spørsmålene. Da er det også viktig at vi setter sammen denne gruppen veldig bredt, og at det ikke bare er de aktive studentpolitikerne vi hører fra i det daglige som er med, sier Longva.

- De som sliter mest er kanskje ikke de enkleste å få i tale. Hvordan skal dere komme i kontakt med dem?

- Vi har ingen garanti for at vi når de mest sårbare, men et konkret tiltak er å gjøre som vi gjorde da vi utformet oppvekststrategien i Trondheim kommune. Da gikk vi aktivt ut og søkte etter personer som favnet hele spekteret av befolkningen, og det førte til en utrolig bra sammensatt gruppe. Men dette vil også være noe det må jobbes med i prosjektet, sier Ann Marit Longva.

Oppstart våren 2020

Det er StudyTrondheim som er eier av prosjektet, og målet er nå å få ansatt en prosjektleder i løpet av våren 2020. Så raskt prosjektlederen er på plass starter resten av arbeidet.

I en pressemelding sier samskipnadsdirektør Audhild Kvam at timingen for et slikt prosjekt er god, og at de etablerte samarbeidene som StudyTrondheim og Universitetskommunen gjør at de har gode muligheter til å organsiere et slikt prosjekt.

- I tillegg skal byen gjennom en storstilt by- og campusutvikling som gir gode forutsetninger for å teste ut forebyggende tiltak, sier Kvam i pressemeldingen.