institutt for lærerutdanning

Alle andre har lempet på kravene, NTNU står på sitt

Andre lærerutdanninger har fått inn flere studenter etter å ha lempet på karakterkravene. Ved NTNU peker både ledelse og studenttillitsvalgte på høye stryktall for de som tas opp uten å oppfylle kravene.

Tre personer står samlet, instituttledelse og studenter som ønsker å beholde karakterkravene.
Instituttledelse og studenter står sammen om ønsket om å beholde karakterkravene, forteller Maria Elsetrønning, Øyvind Johan Eiksund og Tea Elisabethdotter Anda.
Publisert

– Der vi står i dag, er det ikke aktuelt å endre på opptakskravene, sier Øyvind Johan Eiksund.

Han er nestleder for utdanning ved Institutt for lærerutdanning (ILU).

Siden 2024 har universiteter og høgskoler kunnet søke om dispensasjon fra karakterkrav i norsk og matematikk for grunnskolelærerutdanningene. De fleste har gjort det, mens NTNU nå står alene om å beholde de fulle kravene.

Spørsmålet ble nylig løftet fram for instituttstyret. Bakgrunnen er blant annet at universitetene og høgskolene som har fått dispensasjon fra kravene, nå har rukket å få noen års erfaring.

– Noen av dataene viser at de som har fjernet kravene eller fått dispensasjon har tatt opp mange flere studenter. Det er interessant, for vi ønsker å utdanne flest mulig gode lærere, sier Eiksund.

Selv om saken nå løftes til styrets bord, med argumenter for og imot kravene, er instituttets ledelse klar på at de vil beholde dem slik situasjonen er i dag.

Fakta

Dette er karakterkravene

For å komme inn på grunnskolelærerutdanning ved NTNU (femårig master) må søkere oppfylle ett av disse kravene:

  • Minst 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk.

  • Minst 40 skolepoeng, karakteren 3 i både norsk og matematikk.

Fra høsten 2024 kunne universiteter og høgskoler søke om dispensasjon fra nivåkravene. NTNU var blant de få som ikke søkte om dispensasjon.

I dag er grunnskolelærerutdanningene ved NTNU de eneste i landet som fortsatt har de fullstendige nivåkravene. Noen institusjoner har fått dispensasjon for alle kravene, enkelte bare for deler av kravene.

Stryker mer 

Etter at dispensasjonsordningen ble innført og mange institusjoner droppet kravene, økte antallet førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene nasjonalt med 19,5 prosent i 2025.

Ved NTNU gikk antallet førstevalgssøkere samtidig svakt ned. I 2026 økte det igjen noe: fra 259 til 273 på 1.-7. trinn, og fra 146 til 149 på 5.-10. trinn.

– For noen institusjoner har studentnedgangen vært mer akutt. Da kan jeg forstå at det å åpne dørene mer kan være riktig. Hos oss har ikke nedgangen vært like kritisk.

Samtidig mener Eiksund at erfaringene fra de andre institusjonene viser at regnestykket ikke er så enkelt.

– De som er tatt opp på dispensasjon stryker mer, særlig på nasjonal deleksamen. De siste tallene viser at cirka 75 prosent av dem som er tatt opp under kravene stryker på den nasjonale deleksamenen i matematikk. Vi ser også at det gjelder andre fag, selv om forskjellene ikke er like store.

Ved NTNU var strykandelen på den nasjonale deleksamenen våren 2026 langt lavere. 22,1 prosent strøk på grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 25,7 prosent på 5.-10. trinn. Nasjonalt var tilsvarende tall 42,3 og 34,5 prosent.

En mann i blå hettegenser står foran en gul plakat med teksten «Menn i skolen».
Nestleder for utdanning ved ILU, Øyvind Johan Eiksund, sier økonomien er et mindre viktig argument enn kvaliteten.

Får ikke nødvendigvis flere lærere

Institusjonene som får dispensasjon må samtidig sette inn tiltak som skal kompensere for at studentene ikke oppfyller de ordinære opptakskravene. Eiksund mener det fortsatt er usikkert hvor godt slike tiltak fungerer.

– Det er én ting å fjerne kravet. Men hvordan skal du følge opp studentene som trenger ekstra oppfølging? Vi vil gjerne ta opp studenter som har forutsetninger for å gjennomføre utdanningen godt.

ILU mener derfor det ikke er gitt at flere studenter inn døra betyr flere lærere ut fem år senere.

– Vi er veldig fornøyde med studentene vi tar inn. Vi er heldige som er i en attraktiv studentby, vi har fortsatt et godt søkergrunnlag og ganske god gjennomføring. Det er usikkert om vi faktisk klarer å utdanne flere ved å fjerne kravene.

Nedgang i studieplasser ved NTNU

Samtidig har NTNU de siste årene redusert hvor mange studieplasser universitetet tilbyr på grunnskolelærerutdanningene. På utdanningen for 1.-7. trinn var det 240 studieplasser i 2024. I 2025 ble antallet redusert til 200 og i 2026 gikk det videre ned til 180.

På 5.-10. trinn er antallet redusert fra 160 plasser i 2024 og 2025 til 135 i år. Andre institusjoner, som Oslomet og Høgskulen på Vestlandet, har ligget mer stabilt.

Instituttet har et mål om å holde den samlede studiepoengproduksjonen omtrent på dagens nivå. Dette omtaler de som en relativt ambisiøs målsetting, som forutsetter at instituttet både får nok studenter og at mange nok gjennomfører.

Har spart millionbeløp på mindre praksis

ILU peker også på økonomi. Flere studenter kan gi instituttet større inntekter dersom de avlegger flere studiepoeng. Samtidig følger det utgifter med å utdanne flere lærere. Særlig praksis er kostbart.

– Det er et komplekst regnestykke, sier Eiksund.

De siste årene har ILU redusert bruken av praksisskoler som ligger langt unna Trondheim. Dermed slipper instituttet en del utgifter til reise og overnatting.

– Bare det grepet har gjort at vi i praksis har spart fire til seks millioner kroner.

I sakspapirene skriver ILU at flere studieplasser kan føre til at instituttet må ta i bruk avtaler med dyrere praksisskoler igjen.

– Vi har helt andre økonomiske forhold enn for noen år siden, med lavere bevilgninger. Derfor må vi tenke grundig gjennom både det økonomiske og det faglige før vi gjør grep. Dispensasjon fra opptakskravene er ikke nødvendigvis noen snarvei til å rette opp økonomien.

– Karakterkravene speiler vanskeligheten på studiet

Instituttillitsvalgte fra studentene, Maria Elsetrønning og Tea Elisabethdotter Anda, ønsker også at karakterkravene skal bestå.

Anda forteller at spørsmålet har vært diskutert i møter med klassetillitsvalgte, der rundt 54 studentrepresentanter deltar.

– Vi sender sakspapirene ut til klassene, og representantene tar med seg tilbakemeldinger tilbake. Tilbakemeldingene vi fikk var veldig positive til å beholde kravene, sier Anda.

To kvinner med mørke klær smiler mot kameraet i et lyst innendørsmiljø.
Instituttillitsvalgte Maria Elsetrønning og Tea Elisabethdotter Anda, mener det ville gitt feil intrykk av vanskelighetsgraden om instituttet lempet på karakterkravene.

Hun sier studentene er opptatt av faglig nivå og læringsmiljø.

– Karakterkravene bør speile vanskelighetsgraden på studiet, noe det i dag gjør med de kravene vi har på ILU.

Hun er bekymret for at om kravene fjernes så kan studentene som starter på studiet få feil inntrykk av det faglige nivået. 

– Da kan man risikere at det blir for vanskelig og at de ikke gjennomfører studiet. NTNU gjør det ganske bra på nasjonal deleksamen. Det kan være en pekepinn, selv om det fortsatt kan være tidlig å slå fast effekten av å beholde karakterkravene.

– Ikke rettferdig for de studentene heller

Elsetrønning peker på at noen studenter har tatt opp fag fra videregående for å kvalifisere seg til NTNU.

– Flere fra vårt kull har tatt opp matematikk eller norsk for å komme inn. De har bestemt seg for at det er lærerutdanningen de vil gå på. Så har de jobbet for å oppfylle kravene.

Hun mener det er problematisk dersom studenter tas inn på en utdanning de siden får store problemer med å gjennomføre.

– Jeg kjenner studenter som er på femte året og fortsatt holder på med nasjonal deleksamen fordi den er vanskelig. Hvis mange kommer inn på dispensasjon, og så stryker eller sliter med å gjennomføre, er ikke det rettferdig for de studentene heller, forklarer Elsetrønning.

Instituttet kuttet studentasisstenter

Både nestleder Eiksund og de tillitsvalgte er enige om at Trondheim har noen fortrinn som gjør det lettere for NTNU å holde på kravene. 

– Jeg tror studentbyen, studentfrivilligheten og at det er så sosialt trekker veldig mange, sier Anda. 

Samtidig har den økonomiske situasjonen ved instituttet også fått konsekvenser for dem som allerede går på lærerutdanningen. Elsetrønning trekker fram at de ikke lenger har studentassistenter som kunne hjelpe studenter i krevende fag.

– Vi hadde det da vi gikk første året. En studentassistent kunne hjelpe og forklare ting kanskje litt annerledes enn en forsker eller faglærer.

Eiksund bekrefter at ordningen er blant tiltakene ILU har måttet kutte.

Krever mer uavhengige studenter

Dermed blir studentene også nødt til å klare mer på egen hånd.

– De må være mer selvstendige. I vår situasjon er vi derfor veldig glade for at studentene har et godt faglig nivå, sier Eiksund.

Selv om instituttledelsen ikke ønsker å senke kravene nå, vil Eiksund ikke avskrive at spørsmålet kan komme tilbake.

Det er blant annet nye rammeplaner og mulige nasjonale endringer på vei.

– Det er en del faktorer vi ikke styrer. Det kan komme nye føringer eller endringer i regelverket som vi må forholde oss til.  Men der vi står i dag er det ikke aktuelt å endre på opptakskravene.

Følg UA på Facebook og Instagram.