Det sees en rekke skumle trender blant norske studenter de siste årene, og noen av dem ble tematisert i kronikken av Trond Blindheim i Aftenposten 17. februar 2019. Utfordringene er mange og løses hverken med kjeft eller unyanserte kronikker som minner mer om utdrag fra Janteloven, enn velmente råd.
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at bruken av antidepressiva, beroligende og sovemedisin har doblet seg siden 2010, og at bruken av sovetabletter spesielt blant mannlige studenter har doblet seg på bare 4 år. Hos generasjon prestasjon varsler stadig flere om psykiske problemer, og så mye som hver tredje norske kvinnelige student oppgir at de har alvorlige psykiske plager (SHoT). Det rapporteres om betydelige økninger i eksamensangst, depresjoner, ensomhet, isolasjon og rus. Til tross for flere gode poeng i Trond Blindheims innlegg, er jeg svært uenig i tilnærmingen og måten «tipsene» legges fram på. Man kommer betydelig lengre med varme og omtanke enn med krav og kalde skuldre. Gi dem heller støtte i deres ønske om å sikte høyt, og forsøk å gi et realistisk – men oppmuntrende – bilde av hva de kan forvente seg i studietiden. Her er min appell til både foreldre og fremtidige medstudenter.
1. Ikke kutt det sosiale.
Studietilværelsen bør brukes til mer enn bare trening, studier og jobb. Enten det er fest, brettspill, studentorganisasjoner eller sport som er din foretrukne sosiale arena, er det viktig å omgås med folk man liker. Intet mindre enn 30% av studentmassen rapporterer å ofte føle seg ensom (SHoT), noe som tydeliggjør viktigheten av å også prioritere det sosiale. Det er nok av usikkerhet forbundet med et nytt studium, nye mennesker og kanskje en ny studieby. Spesielt hvis man skal bruke mange år på et studium kan det være avgjørende å etablere en trygg sosial arena på et tidlig stadium. Jeg oppfordrer alle studenter til å dra nytte av de gode tilbudene som kommer fra linjeforeninger, studentsamskipnader og lignende. Studier er virkelig ikke en sprint om å komme seg raskest i mål, men et maraton der man skal komme ut hel i andre enden.
2. Ikke undervurder deg selv.
Usikkerhet, angst og depresjoner plager dagens studentmasse stadig mer. Mange tør ikke snakke i åpne forsamlinger, og dette til tross for at ingenting tyder på at studentmassen har blitt særlig dummere med årene. Kanskje lavere intellektuell nysgjerrighet kan tilskrives økt frykt for å oppfattes som dum i samtale med professor, eller foran medelever? Det å stille spørsmål kan for noen assosieres med uvitenhet, hvilket ofte passer dårlig inn i kulturen til generasjon prestasjon. Mange lar derfor være, og søker heller spørsmålet opp i etterkant (eller på datamaskinen foran dem).
Frykten for å virke dum er absolutt en uting og det er viktig at fremtidens studenter lærer å ha tro på seg selv og sine kunnskaper. Selv om du som student antakelig ikke kommer til å skjønne alt du leser i pensumbøkene dine, er det ingen krise; alle er ikke like gode til alt. Det som derimot er viktig, er å dyrke tingene man virkelig mestrer og interesserer seg for. Og til foreldre: oppmuntre til nysgjerrighet og refleksjon. I tillegg er det essensielt for denne fasen at ungdom lærer å arbeide selvstendig og å være motivert av indre faktorer. 1 av 3 studenter oppgir at de gjør alt for ikke å skuffe foreldrene (SHoT), hvilket stort sett ikke er tilstrekkelig for å motivere en student gjennom mange år med tunge studier. Det aller beste en student kan få er foreldre som kan støtte like bra i gode som i dårlige perioder.
3. Gode rutiner lønner seg.
Etablerer man gode rutiner i studiehverdagen får man veldig mye gratis. Eksamensperioden blir lettere, resultater blir bedre og man kjenner mindre stress. I de aller fleste studier vil det å beholde en arbeidsrutine, slik man var tvunget til på videregående (der skolen tar like mye tid som en vanlig fulltidsjobb) være mer enn tilstrekkelig for gode karakterer. Den daglige jobbingen er ofte vanskelig å etablere, men er heldigvis lett å vedlikeholde. Spis noenlunde sundt og ta vare på deg selv så går nok studietiden kjempebra, og kanskje du til og med opplever den beste tiden i livet?
4. Lær å ta økonomisk ansvar for deg selv før du flytter.
Omtrent halvparten av studenter oppgir at de trenger jobb ved siden av for å finansiere studier. Mange har lite erfaring med personlig økonomi og trenger følgelig hjelp med å sette opp en plan. Spesielt viktig er det når de som ikke jobber skal leve på et årsbudsjett på knappe 110 000 kr. Gitt boligutgifter på 5 000 kr per måned (hvilket er et lavt estimat flere plasser), sitter de igjen med 50 000 kr som skal finansiere et helt år med mat, pensumbøker, sosiale aktiviteter, busskort og alt annet. I en etableringsfase er dette naturligvis utrolig vanskelig for mange, og de som ikke klarer dette knappe budsjettet blir nødt til å jobbe. Jobb er selvsagt nyttig å ha på CV-en, men ikke for enhver pris.
5. Du er fremtiden.
Er du student i Norge er du blant verdens heldigste studenter – ikke ta det for gitt. Det er gode rammer for at samtlige studenter skal kunne prestere godt. Det er essensielt for verdens fremtid at de i fellesskap jobber for en bedre verden, og grunnlaget for det er som alltid - kunnskap. Norske studenter bør være takknemlig for muligheten til å ta høyere utdanning, og følgelig gjøre det beste ut av det. Passivitet fører sjeldent noe vei, og studentene må motiveres til å søke interesser, utforske idéer og mulighetene rundt dem. Trivsel, nysgjerrighet og stå-på-vilje fører utrolig langt. Kunnskap er til for å anvendes, og det verste som skjer dersom man prøver er at man feiler og dermed lærer av det.
6. Du er ikke alene.
Når studiene blir vanskelige, presset blir for stort og du føler deg dummere enn alle andre. Når eksamensnervene presser på og det føles som om at hele fremtiden faller i grus (tro meg, alle føler det sånn noen ganger), er det viktigere enn noen gang å søke støtte. Ingen er noen gang alene i å kjenne på usikkerheten, det er helt vanlig. Ta vare på seg selv, for i løpet av et 5 års studium består faktisk omkring 1 av årene av eksamensperiode (som oftest en måned i semesteret med intensiv lesing). Det sier seg selv at de færreste kan prestere perfekt hver gang uten å brenne lyset i begge ender. Ingen kan avgjøre hva som er den korrekte måten å komme seg godt igjennom en eksamensperiode, men sjeldent er isolasjon, medisiner, neglisjert kosthold og hele dager på lesesal en god løsning. Kaffe er altså ikke tilstrekkelig som et fullt måltid.
7. Du er god nok som du er.
Vær fornøyd med det du har utrettet og egen innsats. Det har aldri noe for seg å dvele over tidligere resultater. Se framover, lær av tidligere feil og ha tro på egen innsats. Alle skal ikke prestere i toppen hele tiden, og samfunnet vårt har behov for alle og enhver. Verken eksamensresultater, treningsprestasjoner, utseende eller likes på Instagram utgjør din verdi! Lar du disse diktere ditt selvbilde, blir selvfølelsen svært sårbar, som igjen kan føre til suboptimale prestasjoner – en klassisk ond sirkel. Vi trenger en befolkning som er stolt og har tro på at vi i fellesskap, og på egenhånd kan få til våre mål.
8. Intelligens og resultater er ikke alt.
Det er mange måter å komme seg ut i drømmejobben, og gode skoleprestasjoner er bare en av dem. På medisinstudiet, et av Norges mest prestisjefulle studium har man ikke en gang karakterer. Der er det altså godt nok å komme seg gjennom, og når det kommer til stykket er det arbeidsgivers jobb å sortere gode og dårlige kvaliteter hos den enkelte søker. Både frivillige verv, jobb ved siden av studiene, idrett og veldig mye annet teller i varierende grad positivt på jobbsøknader. Enkelte opplever også at utdannelsen er helt irrelevant til fremtidig yrke, og kontakter man har fått ved siden av studiene kan for noen åpne langt flere dører enn studiet i seg selv. Er man usikker er det naturligvis ganske trygt å sikte på skoleprestasjoner, men ikke la en sensor med kaffe i vrangstrupen diktere din fremtid.
9. Å feile er ikke verdens undergang.
Enten det er å stryke på en eksamen, eller om du finner ut at du har valgt helt galt studie for deg, er det helt ok å feile. La deg inspirere av fjellvettreglene; det aldri for sent å snu. Det er lett å tenke at alle rundt seg har livet sitt på stell, mens du er den eneste som føler deg malplassert i eget liv. Frykt ikke – det har vært mange der før deg, og det vil være mange der etter deg. Det er helt vanlig å måtte ta opp igjen fag, det er helt vanlig å ombestemme seg angående studievalget sitt. Det er plenty av mennesker som hopper av et studium og starter på nytt igjen med noe annet – og det er helt greit! Gå heller etter det som føles rett enn å bry deg om hva som forventes av deg, eller hva andre kommer til å tenke. Det er ditt liv, og du vil nådig være den som angrer på å ha brukt yrkeslivet ditt på noe du ikke var interessert i.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Les flere ytringer her.
Kronikken har tidligere stått på trykk i Aftenposten.
