Ytring:

Fusjon eller fiendtlig overtakelse?

«Det eneste alternativet til denne løsningen vil være en fisjon, der Høgskolen i Nesna trekkes ut av fusjonen, og tar med seg de ressursene og midlene som ble tatt med inn» skriver forfatteren av denne ytringen.
Forfatteren av denne ytringen mener den riktige måten å la Nesna leve videre på er gjennom en fisjon. 
        
            (Foto: Hans Petter Sørensen)

Forfatteren av denne ytringen mener den riktige måten å la Nesna leve videre på er gjennom en fisjon.  Foto: Hans Petter Sørensen

Konstituert rektor Solheim Hansen la fredag 21. juni frem innstilling til vedtak i styresaken om studiestedsstruktur ved Nord universitet. Innstillingen går tilbake på forslaget om å avvikle universitetets aktivitet i Namsos, men opprettholder at Nesna og Sandnessjøen avvikles som studiesteder. I pressemeldingen fra universitetet om rektors innstilling heter det at «Alle innspillene har blitt tatt godt imot og nøye vurdert». Høringsuttalelsene ligger offentlig ute på Nord universitets hjemmesider, og samtlige er lest av andre enn konstituert rektor. Av omlag 263 uttalelser, er det omtrent ni som taler til støtte for å avvikle Nesna som studiested. Påstanden om at alle uttalelser er nøye vurdert kan ikke forenes med et forslag om å avvikle studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen. Det som kommer frem, dersom en ser Solheim Hansens påstander i lys av hverandre, er at nedleggelsen av studiestedene ved tidligere Høgskolen i Nesna har vært en styrt prosess, der ingen av argumentene som taler for opprettholdelse av Nesna med sine studiesteder og tilbud har blitt tatt imot eller vurdert. Derimot har Nord universitet siden fusjonen tatt ned 800 studieplasser på Nesna alene, for deretter å bruke det at det er få studenter på Nesna som argument for nedleggelse. I tillegg har konstituert rektor Solheim Hansen sluppet ut en rapport som direkte løgnaktig omtaler Nesnas studenter som lavt kvalifiserte og B-lag.

Når en virksomhet overtar, fusjonerer med eller kjøper opp en annen, gjerne konkurrerende virksomhet, for å overdra midler, og deretter å avvikle og eliminere konkurransen, kalles gjerne en fiendtlig overtakelse, eller hostile takeover. En faktor er også uvillighet hos den overtatte part. Høgskolen i Nesna var presset inn i en fusjon gjennom politiske føringer. På Nesna var søkertallene til lærerutdanningene for lærere i skole og barnehage gode, studentene gikk ut med gode resultater og var fornøyde med studiestedet. Nesna hadde da nesten 100 års erfaring, med der tilhørende kompetanse innen fulltids, deltids og samlingsbaserte studier, tverrfaglig tenkning, kunstfaglig kompetanse og tenkemåter, tilbud innen spesialpedagogikk, veiledning, etter- og videreutdanning, og enkeltvise fagmoduler. Dessuten hadde studiestedet på Nesna 130 millioner kroner som var særdeles attraktive. For universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trønderlag, som kom inn litt senere, var Høgskolen i Nesna et potensielt herremåltid.

I en presset situasjon, og med løfter om å være en likeverdig part, om at alle studiesteder skulle bestå, om at ansatte skulle få bli værende i sine jobber, der de allerede hadde sine arbeidsplasser, ja, det skulle både satses og styrkes, gikk Høgskolen i Nesna inn i en fusjon, og ble Nord universitet. Samtidig fusjonerte studentsamskipnadene, og ble StudentiNord, med tilsvarende løfter om ivaretakelse. Året etter så vi at StudentiNord, med Hanne Solheim Hansen i styret, begynte raseringen av tilbud til studentene på Nesna. Kantine og barnehage ble solgt unna (etter at StudentiNord hadde sugd store summer ut av barnehagen til «administrative kostnader»), og det samme ble studentboliger. Stillinger ble kuttet, og folk mistet jobbene sine. Med raserte velferdstilbud på Nesna, ble det fortsatt forventet at de studentene som var igjen (og som fortsatte med å være landets mest fornøyde lærerstudenter) skulle betale like stor semesteravgift som før. I løpet av de tre første årene av fusjonen ble 67% av studieplassene på Nesna tatt ned av Nord universitet. Løftene gitt i fusjonsavtalen ble, slik som mange på Nesna hadde forutsett, brutt.

I høringsuttalelsene påpekes feil og løgner i rapporten, der konsekvenser som manglende lærere og sykepleiere på Helgeland, tap av studenter for Nord universitet, brudd med fusjonsplattformen, konsekvenser for ansatte, lokalsamfunn, region, samt for Nord universitets renommé, ikke er tatt høyde for i Solheim Hansens innstilling av 21. juni. Flere har påpekt at nedleggelsen av tidligere Høgskolen i Nesnas studiesteder og -tilbud har vært en villet og styrt prosess siden fusjonen ble påbegynt. Omstillingshåndboka som såkalt skal sikre forutsigbarhet og trygghet for de ansatte i omstillingen lå klar i januar; måneder før studiestedsrapporten. Det som blir åpenbart, er at studietilbudene på Namsos aldri var i fare. Namsos har blitt brukt som forhandlingskort for å prute, eller fremstå som imøtekommende ved å "berge" studiestedet i denne innstillingen. Den nye innstillingen tar overhodet ikke innover seg høringsuttalelsene, men ser ut til å ha vært skrevet omtrent på samme tid som rapporten, i tråd med en skinnprosess som aldri har hatt noe annet formål enn å fullbyrde en fiendtlig overtakelse av tidligere Høgskolen i Nesna. Innstillingen ser ut til å ta innover seg én ting fra høringsuttalelsene. Helgeland har stått samlet i sin støtte til Nesna. Gjennom å tilby lærerutdanning på Stokmarknes, med samordning med samlingsbasert tilbud på Mo i Rana, forsøker den nye innstillingen å splitte befolkningen på Helgeland.

Konstituert rektor Solheim Hansen har handlet som den tunghørte ferjemannen i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr «God dag, mann! - Økseskaft!» Hun har planlagt en dialog, og feilaktig forsøkt å forutse hvilken respons som ville komme, og forberedt svarene deretter. Hun har ikke hørt på hva som faktisk har blitt sagt, men turet frem med sine planlagte responser. Ulikheten mellom Solheim Hansen og ferjemannen ligger i at der ferjemannens svar på dialogen han har forestilt seg gir komiske resultater, mens Solheim Hansens svar i denne skinnprosessen kun er tragiske.

«Dette handler om den beste løsningen for Nord universitet på sikt» står det i pressemeldingen. Til det vil jeg spørre, hvem er Nord universitet, og hva godt gjorde det Høgskolen i Nesna å bli med i fusjonen? Nord universitet overtok 130 millioner kroner, samskipnaden robbet Nesna for tilbud og fasiliteter. Tidligere Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trønderlag er i ferd med å kvitte seg med en tidligere konkurrent (som ledelsen har vist seg uvillig til å se som den verdifulle og likeverdige parten av Nord universitet som Høgskolen i Nesna ble lovet å skulle være) og sitte igjen med verdiene.

Gjennom løfter som viste seg å være lette å bryte, ble Høgskolen i Nesna manipulert inn i en fiendtlig overtakelse. Nå står styret ovenfor valget om å frata Nord universitet siste sjanse til å fremstå som en troverdig utdanningsinstitusjon, med snev av integritet i behold. Til styret vil jeg si følgende: Hverken en nedleggelse av tidligere Høgskolen i Nesnas studiesteder, eller en utsettelse av saken vil være akseptabelt. Videre trenering vil fortsette å tære på ansatte og studenter, og opprettholde en uverdig status quo. Dere har nå muligheten til å omgjøre en fiendtlig overtakelse, og gå tilbake til en reell og ærlig fusjon. Da har dere én ting å gjøre: Snu prosessen, og gjenoppbygg den likeverdige parten av Nord universitet som Høgskolen i Nesna skulle være. Gjenopprett studieplasser og studietilbud. La Nesna stå som et campus i Nord universitet, med økt satsing og mer autonomi enn før.

Det eneste alternativet til denne løsningen vil være en fisjon, der Høgskolen i Nesna trekkes ut av fusjonen, og tar med seg de ressursene og midlene som ble tatt med inn. Vi har allerede oppnådd bred politisk støtte, og vi vurderer flere potensielle samarbeidspartnere.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Mens vi venter på campus – og ny rektor

Tidligere ansattrepresentant i NTNUs styre, Helge Holden, forsøker i et innlegg i Universitetsavisa 15.11 å forsvare beslutningen som han var med på, om å samle NTNU Trondheim på Gløshaugen. Argumentene hans er lite overbevisende, skriver professor Knut H. Sørensen i denne ytringen.

Norske elever får en mer praktisk skole

Fagene blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole.

Hun er valgt til ny leder av Studenttinget NTNU

- Vi må bruke mye tid på campusutvikling fremover, sier Åste Solheim Hagerup. Hun tar over stafettpinnen som leder av Studenttinget NTNU etter Cecilie Bjørnsdotter Raustein fra nyttår.

Gjesteskribenten:

Campussamling til besvær

Det er viktig å holde trykket oppe for å sikre at regjeringen bevilger de store beløpene. Både campusen på Gløshaugen og Ocean Space Centre må bli realisert.