Har kuttet 7000 studieplasser på 23 år

Arendal: For å gi studentene bedre oppfølging og mer praksis har UiO kuttet kraftig i studentmassen over tid.
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, sier de bevisst har kuttet i antallet studieplasser over tid for å kunne prioritere oppfølging og praksis. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, sier de bevisst har kuttet i antallet studieplasser over tid for å kunne prioritere oppfølging og praksis.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Det handler om økonomi. Studentenes, bedriftenes og institusjonenes økonomi.

Det var Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, sine avsluttende ord da Tekna tirsdag inviterte til debatt om praksis i høyere utdanning under Arendalsuka.

Temaet er i disse dager gjenstand for en innspillsrunde til en ny stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning.

Debatten hadde kretset rundt de større spørsmålene av mer filosofisk art, slik som «hva er egentlig praksis» da Marte Øien, leder for Norsk studentorganisasjon, penset debatten inn på økonomisporet. Ekstra kostnader, og tapt inntekt, fører til et regnestykke som ikke går opp for studentene, mener hun.

- For oss studenter er økonomi et viktig aspekt når det snakkes om praksis. De økonomiske rammevilkårene må være på plass.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Nokut-rapport om studenter i praksis: - Lotteri og flaks
LES OGSÅ: - Studentene må bli mer bevisste på hva de kan brukes til

UiO: 7000 færre studenter på 23 år

For institusjonenes del er også finansieringen viktig, og både UiO-rektoren og dekan Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania brukte tid på å trekke frem hvordan universitetene ble bedt om å gjøre mer og mer uten at økonomien har fulgt etter.

- Det er en forventning til hva vi skal levere. Samtidig har vi redusert studentmassen hos oss fra et maksimum på 35.000 i 1996 til i underkant av 28.000 studenter i år, og også justert hvor mange studenter vi har innen de forskjellige fagfeltene, utdyper Stølen overfor Universitetsavisa etter debatten.

- Fra 2005 til i dag har vi 34 prosent færre studenter innen samfunnsfagene og 24 prosent færre innen humaniora. Samtidig har vi økt med rundt 35 prosent innen realfagene. På den måten har vi kunnet gi en bedre oppfølging på noen av dårlige finansierte studieprogrammene med de samme ressursene, fortsetter han, og legger til at i samme periode ble det en reduksjon på 9 prosent totalt på alle studieprogram.

Kritikk for Honours-program

Ved UiO hadde halvparten av 187 studieprogram praksis sist de talte opp, forteller Stølen. I tillegg har de rundt 400 professor 2-stillinger, i all hovedsak folk fra arbeids- og næringsliv, som også gir studentene praksisnærhet i studiehverdagen. Samtidig har universitetet etter årets opptak fått mye kritikk for å ha opprettet et nytt og kostbart program for en håndfull av de mest motiverte studentene.

- Er det ikke en motsetning å på den ene siden si at dere trenger mer ressurser til praksis, samtidig som dere drar igang et dyrt «eliteprogram» for de få?

- Programmet koster oss 1,5 millioner kroner, noe som er lite sammenlignet med hvor mye vi ellers bruker på å prøve ut nye ting. Honours-programmet er et forsøk på å jobbe frem noe helt nytt, og jeg mener vi er på sporet av noe her, svarer Stølen og legger til:

- Når vi skal prøve ut noe helt nytt kan vi ikke gjøre det over hele universitetet. Vi må prøve oss frem i mindre skala først.

Irgens: - Dagens system belønner effektivitet

Men en ting er at en kan omprioritere de pengene en har. Til syvende og sist er det likevel dyrt å sende studenter i praksis, uten at det kommer en økonomisk belønning for praksis i retur.

- Vi har en resultatbasert finansiering, og praksis har ingenting å si for hvor mye penger en får. Jeg sier ikke at vi bør få et gradert finansieringssystem, men jeg sier at det systemet vi har i dag driver oss til å levere mer effektivt. Praksis koster masse penger og energi, og til syvende og sist sitter du der, ser på bunnlinjen og spør deg selv om det går an å gjennomføre programmet billigere, sa Irgens under debatten.

- Jeg skjønner at dette handler om penger, men når en snakker om arbeidslivsrelevans - må studenten alltid ut? Kan ikke arbeidslivet komme inn? Gjesteforelesere og prosjektarbeid? Hvor mye kan den dialogen egentlig koste, spurte Øien uten å få svar.

F.v. Cecilia Flatum fra Deloitte, Morten Irgens fra Høyskolen Kristiania, Berit Rokne fra Høgskulen på Vestlandet, Svein Stølen fra Universitetet i Oslo og Marte Øien fra Norsk studentorganisasjon debatterte tirsdag praksis i utdanningen. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

F.v. Cecilia Flatum fra Deloitte, Morten Irgens fra Høyskolen Kristiania, Berit Rokne fra Høgskulen på Vestlandet, Svein Stølen fra Universitetet i Oslo og Marte Øien fra Norsk studentorganisasjon debatterte tirsdag praksis i utdanningen.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hva er praksis?

Debattens andre, eller strengt tatt første, tema var spørsmålet om hva praksis egentlig er og skal være. Øien pekte på at praksis er viktig for å gi studentene en mestringsfølelse og skape relevans i høyere utdanning.

Irgens på sin side mente det viktigste var å behandle praksis som del av et større økosystem rundt arbeidslivet. Altså å ikke bare snakke om innhold og læringsutbytte, men også bringe arbeidslivet inn i diskusjonene om innhold og pensum.

Panelet bestemte seg for å gjøre akkurat det Irgens mente var feil, og diskuterte videre innhold og læringsutbytte.

- En definisjon av praksis er å benytte teoretiske kunnskaper i virkeligheten, og jeg mener praksis må være en forberedt læringssituasjon, sa Berit Rokne, rektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Må legge til rette for praksis

- Det er vårt ansvar å legge til rette for praksis. Det er krevende og mye logistikk, men studentene får oppleve en kultur og en infrastruktur det ikke er mulig å ha for universiteter og høyskoler. Men det er viktig at praksis ikke blir noe som kommer i tillegg. Det må være en integrert del av studieløpet, sa Rokne.

Hun mener derfor i likhet med Stølen at tid og ressurser til praksis må tas fra et annet sted, men påpekte under debatten at det var viktig å se stort på hva praksis egentlig er.

- Denne debatten kunne for eksempel vært praksis for en journaliststudent eller en kommende sosialantropolog. Det viktigste er å ikke låse seg til hva praksis skal være. De fleste av oss har jo hatt en uformell praksis, for eksempel en sommerjobb, som vi lærte mye av selv om det ikke var innen det fagfeltet vi jobber i dag.

Arendalsuka 2019
 
        
            (Foto: Espen H Bjørgan)

  Foto: Espen H Bjørgan

  • Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
  • Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
  • I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
  • NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
  • Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
  • Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen lønn for strevet

Erfarne stipendiater må se sine nyansatte kolleger hoppe forbi dem i lønn.

De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Ytring:

Faren med kommersiell Open Access

«Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag,» skriver Simen Ådnøy Ellingsen i denne ytringen, hvor han argumenterer for at «grønn OA» kombinert med non-profit abonnementsforleggere er en fullgod løsning på problemene som oppstår.

KD ba UiT holde seg unna Nesna

UiT - Norges arktiske universitet så på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på Nesna, men ble anmodet av Kunnskapsdepartementet om å ikke engasjere seg mer, ifølge UiT-rektor Anne Husebekk.