Arbeidsmiljøet ved NTNU gjør det bedre i ny undersøkelse, men forskjellene er store. Lederne er klart mest fornøyde, mens faste vitenskapelige ansatte er minst fornøyde.
NTNUs dekaner i akademisk prosesjon under en tidligere immatrikulering. Lederne ved NTNU skårer klart best på opplevelsen av ledelse ved NTNU.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Svarprosenten ved årets arbeidsmiljøundersøkelse har økt, og resultatene viser en positiv utvikling i opplevelsen av arbeidsmiljøet. Men det er en betydelig variasjon i svarene, viser en oversiktsrapport fra ARK-undersøkelsen 2026.
Et viktig poeng i rapporten, er at lederne er klart mest fornøyde med arbeidsmiljøet, på alle punkter.
Arbeidsmiljøene ved NTNU får høye gjennomsnittsskårer, men spredningen i svarene tyder på at ikke alle har samme positive opplevelse av arbeidsmiljøet.
Høyere skår på alle områder
Opplevelsen av arbeidsmiljøet er en sammenslåing av åtte områder i spørreskjemaet, som blant annet går på medvirkning, samhandling, ledelse, konflikter, læring, kollegasamarbeid, rammer og arbeidets påvirkning i hverdagen.
Ansatte i lederstillinger har en betydelig bedre skår enn de andre på nesten alle områder og underpunkter til områdene. Ansatte i faste vitenskapelige stillinger er minst fornøyde med arbeidsmiljøet, og postdoktorer og vitenskapelige ansatte har ikke den samme positive utviklingen som andre ansatte fra 2021 til 2026.
Alle blir mer fornøyd med arbeidsmiljøet ved NTNU, men spesielt lederne.Illustrasjon: ARK-rapporten
Lederne opplever blant annet mye mer meningsfylt arbeid og tilknytning til arbeidsplassen enn andre ansatte.
Færre ansatte opplever konflikt mellom jobb og fritid nå enn før. Lederne opplever sjeldnere en slik konflikt enn gjennomsnittet ved NTNU. Det samme gjør ansatte i støttestillinger.
Stipendiater, ansatte i faste midlertidige stillinger, faste vitenskapelige ansatte stillinger rapporterer på sin side at de opplever konflikt mellom jobb og fritid oftere enn alle andre undergrupper.
Ledere opplever færre konflikter
Lederne opplever også i mindre grad enn andre at det er pågående konflikter, og de opplever en betydelig mer positiv opplevelse av kollegasamarbeid og fellesskap enn andre ansatte.
Når det gjelder medvirkning og informasjonsflyt skiller lederne seg tydelig fra resten av de ansatte og de er langt mer fornøyde.
Så viser det seg altså også at ledere ved NTNU har en betydelig mer positiv opplevelse av ledelsen ved enhetene ved NTNU enn gjennomsnittet.
Ledere synes medvirkning fungerer betydelig bedre enn organisasjonen som helhet.Illustrasjon: ARK-rapporten
Opplevelsen av ledelsen er sentral
Rapporten konkluderer blant annet med at opplevelsen av ledelsen ved enheten er sentral for opplevelsen av arbeidsmiljøet, og at ledere har en mer positiv opplevelse av arbeidsmiljøet enn alle andre ansatte.
48 prosent av de som melder at de har opplevd uakseptabel oppførsel sier dette er fra en leder.
Denne innsikten blir viktig å ta med inn i arbeidet med lederutvikling og lederrekruttering, ifølge rapporten.
Psykologisk trygghet og anerkjennelse fra ledelsen kan bidra blant annet til at flere sier ifra om uønskede hendelser, å forebygge konflikter, en mer positiv opplevelse av medvirkning og informasjonsflyt, og attraktive akademiske fellesskap.
358 av de som svarte, sier de har blitt utsatt for uakseptabel oppførsel i sitt arbeidsforhold de siste seks månedene. Det tilsvarer 6,3 prosent av de som svarte, og er en nedgang fra 7,9 prosent i 2023.
90 prosent av disse sier oppførselen kom fra en kollega eller en leder, og 97 prosent rapporterer om diskriminering, mobbing eller trakassering.
Blant de som hadde vært utsatt for uakseptabel oppførsel, meldte 210 at det var en kollega som hadde utsatt dem for dette, og 172 at det var en leder.
Det er færre enn fem av lederne som hadde opplevd uakseptabel oppførsel, mens 159 i faste vitenskapelige stillinger hadde opplevd dette.
En av kategoriene for uakseptabel oppførsel er diskriminering. 162 rapporterte at de hadde opplevd diskriminering de siste seks månedene - 96 fra en leder og 85 fra en kollega (det var mulig å svare at de hadde opplevd det fra flere). 76 personer krysset av for faglig uenighet som grunn for diskrimineringen, og 54 mente etnisitet/rasisme var årsaken. 225 meldte om at de var utsatt for mobbing
12 av de som meldte om uakseptabel oppførsel var utsatt for seksuell trakassering, og 21 for vold eller trusler.
Kun 51 prosent av de som har opplevd uakseptabel oppførsel har sagt ifra om det de har opplevd.
Det kommer fram i rapporten at ansatte som har opplevd uakseptabel oppførsel i mindre grad opplever at det er trygt å si ifra, og at de i mindre grad opplever at hendelser håndteres umiddelbart og direkte.
«Hvis ansatte som opplever uakseptabel oppførsel skal kunne følges opp, må de si ifra. Da må rutiner og systemer for å si ifra benyttes og de ansatte må oppleve at det nytter og at det er trygt å si ifra», står det i rapporten.
