- Vi ønsker at ansatte skal varsle, også på leder
- Det har skjedd at ledere ved NTNU har blitt fratatt sitt lederansvar, sier HR-direktør Arne Kr. Hestnes.
- Det kan være flere årsaker til at det ikke kan konstateres brudd på arbeidsmiljøloven. Ofte er det ord mot ord, sier HR- direktør Arne Kr. Hestnes
Foto: Synne Mæle
UA har bedt HR-direktør Arne Kr. Hestnes kommentere at de tillitsvalgte ved NTNU sjelden anbefaler de ansatte å varsle når de er i konflikt med en leder.
Les her: - Det står ingenting i loven om at man skal være et trivelig menneske på jobb.
- Ønsker dere at ansatte skal varsle når de opplever seg dårlig behandlet av lederen sin?
- NTNU ønsker at ansatte skal si fra hvis de opplever et uforsvarlig arbeidsmiljø, dette gjelder også når den ansatte opplever at det er leder som er årsaken til dette, sier Hestnes til UA.
- Hva kan NTNU gjøre for at det skal bli mindre krevende å være en varsler når det er lederen det varsles på?
- NTNU har nylig vedtatt en ny retningslinje for håndtering av varsel og meldinger om konflikt- og arbeidsmiljøsaker. At ansatte vet hvordan saken blir håndtert og hvilke rettigheter en varsler har, kan gjøre det mindre krevende å si fra, tror Hestnes.
- Ofte er det ord mot ord
Han sier også at NTNU jobber tett med verneombud, bedriftshelsetjeneste og tillitsvalgte i slike saker, for å få til en best mulig prosess.
- God støtte og bistand fra både tillitsvalgte og vår bedriftshelsetjeneste kan også gjøre det mindre krevende for den ansatte, sier han.
- Hvor mye skal til før dere mener det er brudd på arbeidsmiljøloven?
- Det er arbeidsmiljøloven som definerer om en handling eller hendelse er et brudd. Vi gjør vurderinger ut fra dokumentasjonen som er tilgjengelig i saken. Det kan være flere årsaker til at det ikke kan konstateres brudd. Ofte er det ord mot ord, sier Hestnes.
Han sier rot-årsaken i de fleste varslingssaker er svikt eller mangler i det organisatoriske arbeidsmiljøet.
- Da må vi iverksette tiltak i arbeidsmiljøet, sier han.
- Partene må få oppfølging etter varsling
- Marte Villmo mener oppfølgingen etter varslingssaker kan være mangelfull. Kommentar til det?
- Dette er noe jeg mener NTNU har tatt lærdom av, og har i ny retningslinje og i opplæringen som vi nå gjennomfører på hele NTNU lagt vekt på at en sak ikke er ferdig når rapporten er skrevet. Partene eller arbeidsmiljøet må få oppfølging i etterkant og det må iverksettes gjenopprettende tiltak, sier Hestnes.
Han sier NTNU forsøker å etablere partssammensatte arbeidsgrupper også i gjenopprettingsarbeidet, som kan gi gode råd og hjelpe til med riktig oppfølging.
- Eirin Bar i Tekna sier det skal veldig mye til for å få fjernet en leder. Er NTNU flinkere til å passe på arbeidsforholdene til lederne sine enn på arbeidsforholdene til de andre ansatte?
- Alle ansatte i staten, inkludert ledere, har et sterkt stillingsvern. For ledere stilles det strenge krav til adferd og utøvelsen av lederrollen. Hvilke reaksjoner som gis etter et varsel avhenger av hva som kommer frem i undersøkelsen, det handler ikke om hvem som er påvarslet eller at NTNU passer bedre på noen, sier Hestnes.
- Opplever ikke at tillitsvalgte har liten makt
- Ansatte opplever ofte at de blir stående alene hvis de kommer i konflikt med leder. Hva kan NTNU gjøre med det?
- Alle som skal bidra i saksbehandlingen av en varslingssak skal være habile. Hvis det er for tette relasjoner mellom HR og leder, skal saken enten løftes opp ett nivå eller sideveis. Vi opplever ikke at tillitsvalgte har liten makt i slike saker. De involveres i partssammensatte arbeidsgrupper og rådene de gir blir lyttet til av arbeidsgiver, mener Hestnes.
Han sier også at habilitetsvurderinger gjøres i alle varslingssaker, og dersom båndene er for tette mellom dekan og for eksempel instituttleder, er det ikke uvanlig at man beveger seg sideveis og oppnevner en settedekan, dvs. en dekan fra et annet fakultet.
- Har det skjedd at en leder ved NTNU har blitt fratatt sitt lederansvar, og hva skal til?
- Det har skjedd. Vi ønsker ikke å kommentere dette nærmere, utover at det har være nødvendig i noen saker. Det er arbeidsmiljøloven og statsansatteloven som setter de nærmere grensene, samt rettspraksis, sier han.
Vil ha informasjon om dårlige ledere
- Villmo sier det sitter ledere ved NTNU i dag som ikke burde vært ledere. Kommentar?
- For at vi skal kunne ta tak i saker, så må vi få informasjon om dem. Hvis verken ansatte eller tillitsvalgt kommer til oss med saken, er det lite vi får gjort. Dessuten vil jeg påpeke at opplæringen av ledere er blitt vesentlig styrket de siste årene. Blant annet går alle nye åremålsledere som begynte i fjor høst nå gjennom et omfattende introduksjonsprogram til lederrollen, sier Hestnes.
Han tilføyer at ARK generelt viser at det jevnt over er god ledelse ved NTNU.
- Dette kommer ikke av seg selv. Sviktende ledelse er alvorlig, vi jobber derfor målrettet både når det gjelder rekruttering, opplæring og utvikling av ledere, sier han.
