Savnet norske begreper - laget ordbok i matematikk

Da det ble vanskelig å føre en samtale på norsk om matematikk, tok ansatte og studenter ved Institutt for matematiske fag grep. Nå er den norsk-engelske ordlisten med nesten 2.000 oversettelser lansert.

Doktorgradsstipendiat Johanne Haugland var først norsklærer. Det har hun hatt nytte av i arbeidet med den matematiske ordlisten.
Publisert

Engelsk er mye brukt i matematiske fag, både som undervisningsspråk og ved levering av oppgaver.

Men det er viktig at det finnes norske begreper, mener doktorgradsstipendiat Johanne Haugland. Hele ordbok-prosjektet begynte som en diskusjon mellom Haugland og noen kolleger.

– I matematiske fag foregår mye av undervisningen på engelsk. Vi merket at vi savnet norske oversettelser når vi skulle diskutere faget! Det ble rare setninger, med halvparten norsk og resten engelske fraser, sier Haugland.

Språk og forståelse

Haugland påpeker at språk og forståelse henger tett sammen.

– Undervisning er en viktig del av instituttets virksomhet, og med et godt, norsk språk for matematiske begreper øker også forståelsen, sier Haugland.

Haugland har vært pådriver for ordbokprosjektet, og det er ikke tilfeldig. Hun har tidligere jobbet som norsklærer, og er nok mer språkinteressert enn en gjennomsnittlig matematiker.

– Vi ser med den nye internasjonale handlingsplanen at NTNU legger mer vekt på engelsk som undervisningsspråk. Med dette prosjektet viser vi at det faktisk er mulig for oss som jobber her å gjøre noe aktivt for å ivareta også det norske språket, sier Haugland.

I 2016 lyste Språkrådet ut midler øremerket til å utvikle norsk terminologi innen ulike fagområder.

– Vi tok kontakt med Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo, og sammen fikk vi innvilget 180.000 kroner til å lage en norsk-engelsk matematisk ordbok, sier hun.

Ordboka er publisert på hjemmesiden til Norsk matematikkråd.

LES OGSÅ: Engelske faguttrykk danker ut de norske

Hjelp fra Språkrådet

Og faktisk inngår også nynorske begreper i ordboka.

– Heldigvis fikk vi mye språkhjelp fra Språkrådet, det hadde vi stor nytte av. De har hjulpet til både med nynorsk og annen kvalitetssikring, sier Haugland.

Siden 2016 har det gått med atskillige timer til å lage ordboka. Studenter fra universitetene har bidratt mye.

– Vi har gått gjennom allerede eksisterende ordlister, som forelesere har laget innen sine fagområder. Vi har også studert pensumbeskrivelser, læreverk og eksamensoppgaver for å finne eksempler på gode norske oversettelser. Og vi har hatt kontakt med eksperter fra forskjellige matematiske fagfelt, sier Haugland.

LES OGSÅ: Etterlyser nasjonal innsats for å ta vare på norsk fagspråk

LES OGSÅ: Vil verne det norske fagspråket

Fant nye ord

Prosjektgruppa har dessuten idémyldret og funnet nye norske ord til engelske begreper.

– Vi har diskusjonsforum, der hvem som helst kan delta og komme med innspill. Vi ønsker engasjement, sier Haugland.

I dag inneholder ordboka 1.852 termer, i bokmål, nynorsk og engelsk versjon. Fortsatt gjøres justeringer og nye ord kommer til, og dette vil fortsette.

Haugland har merket at mange er interesserte i prosjektet.

– Jeg underviser i algebra, og studenter kommer rett som det er bort til meg og for å diskutere oversettelsene vi bruker. Senest i lunsjen i går kom en kollega med forslag til ord som burde være med i ordlista, forteller hun.

Hun mener at studentene bør lære både norske og engelske begreper.

– Jeg forstår at mange ønsker å skrive masteroppgaven sin på engelsk, da blir den tilgjengelig for flere - jeg gjorde det selv. Men jeg ønsker også at vi skal kunne føre en matematisk samtale på norsk, og der er denne ordboka et nyttig verktøy, sier Haugland.

– UH-sektoren bør finansiere

Ole Våge i Språkrådet har deltatt i prosjektet som språklig konsulent.

– Det er viktig med flerspråklige termlister, ikke minst for studentene. Vi ser at studentene selv er opptatt av å ha norske begreper for sine fagområder, sier Våge.

Han synes prosjektet har vært vellykket.

– Effektive studenter og gode spørsmål underveis. Det slo meg at fagterminologien i matematikk var vanskelig, og det oppsto mange språklige nøtter underveis. Da var det fint å kunne sparre med fagfolk - det er fagfolkene som eier dette språket, sier Våge.

Språkrådet lyser ikke lenger ut tilsvarende midler.

– Vi mener at universitets- og høgskolesektoren selv bør få på plass rammer som sørger for stabil finansiering av slike prosjekter som dette. Sektoren har et lovpålagt ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk. Behovet er stort innen mange fag, sier Våge.

– Ønsker å bidra

Norsk matematikkråd er vertskap for websidene ordboken legges ut på .

– Vi synes prosjektet er godt og ønsker å bidra til å samle norske matematikkmiljøer om dette, sier leder i Norsk matematikkråd, Brynjulf Owren, som også er professor ved NTNU.

Han påpeker at det er viktig å bidra til å ivareta historie og tradisjoner om terminologi i norsk matematikk.

– Vi ser stadig at språket er under press fra engelsk terminologi. Det skal være mulig å føre samtaler om matematikk på norsk, og prosjektet er en sterk premissleverandør for dette, sier Owren.