Kva trugar amerikanske universitet?

Ytringsfridom, toleranse og meiningsmangfald har kome under press nettopp der dette skulle stå i sentrum, ved universiteta. Kva har skjedd?

Fakta

Anders Ulstein

• Utdanning: Ulstein har en cand.mag. i språk og historie fra HiV og UiB + master i samfunnsvitenskap med hovedvekt på Europeisk politikk og historie fra LSE. 
• Nåværende jobb: Universitetslektor ved Institutt for IKT og realfag (IE), Campus Ålesund, der han også er nestleder utdanning. Hans undervisningsoppgaver er primært innenfor de alternative opptaksveiene for ingeniørutdanningen. 
• Roller i UH-sektoren: Ulstein var medlem av språkpolitikkutvalget ved NTNU i 2022. Er leder av det nasjonale Fellessekretariatet for de alternative opptaksveiene for ingeniørutdanningen. 
• Faglige interesser: Språk og akademisk skriving som del av ingeniørutdanningen. Språket er mer enn et kommunikasjonsverktøy, det er noe vi tenker med. Hva så når språklig kompetanse svekkes? Har ledet programarbeidet med kvalitetsseminarene ved Campus Ålesund i fire år.
• Opptatt av: Hvordan vi verner om akademias overordnede samfunnsoppdrag og bevarer vår uavhengighet i møte med politiske vinder og økonomiske interesser. Uavhengighet forutsetter ytringsfrihet og takhøyde. Hvordan omstiller vi UH-sektoren i møte med de tunge strukturutfordringene landet står overfor, og hva betyr dette for ‘ett NTNU på tre campus’? Dessuten, universitetspedagogikken trenger et kritisk blikk og en ny start. Og: Er dagens studenter tilstrekkelig «studieforberedt»? Hvis ikke, må vi i større grad ‘studieforberede’ vår studenter selv, og hvordan gjør vi det?

Ei stad å starte er korleis den radikale venstresida har snudd Martin Luther Kings draum på hovudet: "I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character."

Martin Luther Kings genistrek var å gjere kampen for rettigheiter del av den amerikanske draumen.

Universiteta skulle vere ein trygg stad der meiningar kan brytast på fredeleg vis, og der det er kvaliteten på argumentet som tel, ikkje hudfarge, legning eller våre kjensler i den eine eller andre retning.

Akademisk fridom under press

Presset på akademisk fridom har blitt gradvis større siste åra. Reaksjonane og debatten rundt dette har vore omfattande. I 2015 blei til dømes Heterodox Academy etablert av mellom andre professor Jonathan Haidt som ein politisk nøytral møteplass for å sikre grunnleggande verdiar i akademia, slik som «open inquiry», «viewpoint diversity» og «constructive disagreement», for å sitere dei rett.

Året før, i 2014, blei dei såkalla Chicago-prinsippa til, også som ein reaksjon på utviklinga ved mange universitet, utforma av ein kommisjon for ytringsfridom ved Universitetet i Chicago, som mellom anna skriv:

«Because the University is committed to free and open inquiry in all matters, it guarantees all members of the University community the broadest possible latitude to speak, write, listen, challenge, and learn . . . . [I]t is not the proper role of the University to attempt to shield individuals from ideas and opinions they find unwelcome, disagreeable, or even deeply offensive [I].”

Kan det skje her?

Erklæringa er no signert av over 100 institusjonar innan høgare utdanning i USA.

Kritikken av universiteta er altså ikkje eit innfall frå Trump.

Har du blitt rapportert?

Ei undersøking ved Universitetet i Sør-Dakota viste at i 2023 meinte så mange som 42% at pensumlitteratur ikkje må ha med tekstar som «makes students feel uncomfortable». Ei undersøking frå 2024 viser eit fall til 34%.

Det mest sjokkerande ved denne undersøkinga var kor mange studentane som ønskjer å «angje» lærarar dei ikkje likar. Dersom ei lærar kjem med utsegn som studentane finn støytande (offensive), meiner 82% av studentane til venstre for sentrum (liberal/liberal leaning) at dette må rapporterast til universitetsleiinga. Nesten like mange meinte at også medstudentar må rapporterast dersom dei seier noko «offensive».

I staden for toleranse har vi fått sensur og sjølvsensur. Ei undersøking frå 2023 i regi av Heterodox Academy viser at nesten halvparten av dei spurte studentane ikkje ønskjer drøfte kontroversielle tema i klasserommet eller på campus forøvrig. Undersøkinga viser dessutan at dette ikkje endrar seg gjennom studiet. Universitetsutdanninga ser ikkje ut til å gjere studentane meir tolerante.

Feil retning

Ei anna motkraft er studentorganisasjonen FIRE – (Foundation for Individual Rights and Expression). Dei blei stifta i 1999 for å sikre ytringsfridom ved amerikanske campus.

Spørjeundersøkingar i regi av FIRE viser at eit stort fleirtal av dei spurte meiner vilkåra for ytringsfridom går i feil retning. Og eit minst like stort fleirtal er urolege for deira rett til ytringsfridom.

På FIRE si rangering av ytringsfridom ved amerikanske utdanningsinstitusjonar ligg til dømes Harvard nedst av alle 251 universitet som var omfatta av undersøkinga. For dei fem siste universiteta i rangeringa viser undersøkinga at 81% av alle forsøk på scenenekt (deplatforming) lukkast.

- Våre studenter er skjørere enn før

Ein fryktkultur

Ei anna undersøking frå i fjor viser at mange vitskaplege tilsette sensurerer seg sjølv og at det ved mange fakultet nå rår ein fryktkultur. FIRE skriv at situasjonen no er verre enn under McCarthyismen på 50-talet.

Det er såpass ille at eg siterer hovudfunna frå FIRE her:

1. 35% of faculty say they recently toned down their writing for fear of controversy, compared to 9% of faculty who said the same during the McCarthy era;
2. 14% of faculty suffered discipline or threats of discipline for either their teaching, research, academic talks, or other off-campus speech;
3. 27% of faculty feel unable to speak freely for fear of how students, administrators, or other faculty would respond;
4. 40% of faculty worry about damaging their reputations because someone misunderstands something they have said or done;
5. 23% of faculty worry about losing their jobs because someone misunderstands something they have said or done;
6. 50% of faculty say it is rarely or never justified to require faculty job candidates to submit statements pledging commitment to diversity, equity, and inclusion;
7. 66% of faculty say colleges and universities should not take positions on political and social issues.

Greg Lukianoff er i dag ein av leiarane i FIRE. Han skreiv I 2018 The Coddling of the American Mind: How Good Intentions and Bad Ideas Are Setting Up a Generation for Failure saman med psykologiprofessor Jonathan Haidt. Der foreslår dei ulike forklaringar og legg mest vekt på framveksten av sosiale media og smarttelefonen. På sosiale media er alt svart – kvit. Idear og menneske er enten gode eller vonde. Kjenslene har alltid rett. Tema dei åtvarar mot er identitetspolitikk, safetyism og interseksjonalitet m.m.

Politisk slagside

Ei anna forklaring er rett og slett at universiteta siste åra er fått kraftig politisk slagside. I ei undersøking av over 8000 vitskaplege tilsette i innstegsstillingar («tenure-track») i 2018, fant Mitchell Langbert i gjennomsnitt 10 demokratar mot kvar republikanar av dei som hadde registrert si politiske tilknyting.

Gjennomsnittet skjuler interessante funn. Ikkje overraskande var det mest balanse i STEM-faga. I historiefaget var tilhøvet 17:1, Engelsk: 48:1 osb. Heile 39% av institusjonane som blei undersøkt hadde ingen republikanarar i det heile.

I tillegg til identitetspolitikk og interseksjonalitet m.m. har dette truleg bidratt til at folk flest har mindre tillit til universiteta. Dette er ei polarisering med ringverknader langt ut i samfunnet.

Mangfald?

I ein artikkel i Khrono viser Førsteamanuensis Adrian Peretz ved OsloMet korleis til dømes Harvard, Columbia og Universitetet i California, har kravd at alle søkjarar skal legge ved ei mangfalds-erklæring der ein er oppmoda til å skrive om sine personlege erfaringar og syn på rase og kjønn, mellom anna.

Eit forskingsarbeid ved Manhattan Institute har vist at desse har hatt stor betydning ved vitskaplege tilsettingar. Er du sterkt oppteken av dei rette sakene og har du eit personleg engasjement, kan ein gå forbi andre kandidatar som er elles betre fagleg kvalifisert.

Dette er antitetisk til kva eit universitet skal vere. Eit universitet må vere ein stad der vi alle er frie til å tenkje, arbeide, publisere og drøfte - både det som er velkjend og allment, men også utforske nye område og kritisere det gamle.

Og uansett kva som er rett, eller kven som har rett, må ein kunne gjere dette utan frykt. Gruppetenking og sensur er ein gift for alle grupper, men for akademia er det ein gift som treff sjølve livsnerven i det eit universitet skal vere. Ikkje berre er dette ei utvikling som trugar den einskilde sine rettar og sin fridom, men det vil hemme vitskapleg utvikling og framgang i samfunnet.

Uavhengig?

I same perioden har framande land som Qatar og Kina pøser enorme beløp inn i amerikanske universitet. Også dette kan reise spørsmål om truverd og interessefridom.

Joel Finkelstein ved Network Contagion Research Institute uttalar til Free Press at dette er ein nasjonal tryggingskrise: «Hostile powers are buying influence on American campuses at an industrial scale». Eit av krava frå Trump er no at universiteta i større grad må oppgje kva dei tek i mot, og frå kven.

Akademia er ikkje immune

Trugsmål mot fridom, enten det er akademisk fridom eller politisk treng sjølvsagt ikkje alltid kome frå venstre, sjølv om det er det som har skjedd dei siste åra. Langt i frå. Lærdomen frå historia er ein heilt annan. Går vi tilbake i tid var det venstresida som kravde ytringsfridom og ytringsrom for seg og sine idear. Berre tenk på kvinnesak og arbeidarrettar. Ytringsfridom var ei brekkstong.

På 30-talet var tyske akademikarar sentrale støttespelarar for Hitler. Mange studentorganisasjonar var i lang tid før Hitler stengt for jødar, og nokre var militante. Universitetsutdanna og studentar skal ha vore overrepresenterte i NSDAP – Hitlers parti. Det var langt fleire enn Albert Einstein som reiste frå Tyskland i desse åra. Samstundes, tyske universitet på den tida var verdsleiande.

Historieprofessor Niall Ferguson hevdar at tyske akademikarar ikkje berre blei nazifisert, men at dei spelte ei leiande rolle i framveksten av nazityskland. Og Maos kulturrevolusjon som kan ha kosta 1-2 millionar liv? Den starta Mao ved universitetet i Beijing. Studentane var oppglødde og forma Rødegardistane - Maos terrorinstrument. Den norske Studentfylkingen, som var NS sin studentorganisasjon, skal ha vært største aktive politiske gruppa ved Universitetet i Oslo i 1933.

Poenget er at universitetsutdanning ikkje gjer ein immun. Intoleranse kan bløme minst like mykje ved universitetet som andre stader. Det er tvert om all grunn til å vere merksam på autoritære tendensar ved universiteta.

Dagen etter Hamas’ store terrorangrep på Israel publiserer 33 studentorganisasjonar ved Harvard ei erklæring som legg all skuld for angrepet på Israel. Leiinga ved Harvard sat heilt stille. Dette innleiar ein periode med trakassering av jødiske studentar på campus.

Ein rapport frå Harvard denne veka slår fast at jødiske studentar hadde “faced bias, suspicion, intimidation, alienation, shunning, contempt, and sometimes effective exclusion from various curricular and co-curricular parts of the University and its community — clear examples of antisemitism and anti-Israeli bias.”

Anti-Defamation League ga i fjor Harvard og andre universitet strykkarakter på sin anti-semittisme-index. Ei rekke konkrete overgrep blei etterforska av utdanningsdepartementet (dette var under Biden-administrasjonen).

Dialog, tryggleik og toleranse var ikkje lenger så viktig for universiteta når det gjaldt.

Samfunnsrolla

Skal akademia spele si samfunnsrolle, og vere truverdige, må det først få orden i eige hus. Det som har skjedde ved ei rekkje amerikanske universitet som Harvard er eit trugsmål mot grunnleggande vitskaplege og akademiske verdiar. Dette er problemet. Det er dette som trugar universiteta, ikkje Det kvite hus.