Midler til klimaforskning:

Skarp kritikk mot at naturvitere og teknologer får mest penger

At samfunnsvitenskapene får så lite av midlene, får Nupi-forsker Indra Øverland til å lure på om det er klimaskeptikere som styrer finansieringa.
Det er altfor stort fokus på hvordan klimaendringene fungerer framfor å stoppe dem, mener Indra Øverland. 
        
            (Foto: Steve Halsetrønning/Samfoto/NTB scanpix)

Det er altfor stort fokus på hvordan klimaendringene fungerer framfor å stoppe dem, mener Indra Øverland.  Foto: Steve Halsetrønning/Samfoto/NTB scanpix

Forskere fra Norsk utenrikspolitisk institutt og Universitetet i Sussex har analysert hva 1,3 billioner amerikanske dollar har gått til de siste tiårene. Gjennomgangen viser at det er samfunnsvitenskapene som får minst av disse midlene til klimaforskning.

I forskningsartikkelen «The misallocation of climate research funding» har forskerne Indra Øverland og Benjamin Sovacool tatt for seg 332 kilder til forskningsfinansiering over hele verden, inkludert Forskningsrådet.  

De kan vise til følgende funn i artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Energy Research and Social Science:

- Mindre enn 4,6 prosent ble brukt til forskning knyttet til klima i perioden 1990 – 2018.

- Bare 0,12 prosent ble brukt til samfunnsforskning på hvordan klimaendringene kan begrenses

- Fagfelt innen naturvitenskap og teknologi fikk 770 prosent mer til forskning på klimaendringer enn det samfunnsvitenskapene gjorde.

- Forsker ikke på å stoppe endringene

Funnene får Nupi-forsker Indra Øverland til å trekke følgende konklusjon:

- At det blir lagt så mye vekt på naturvitenskap og teknologi gjør at man begynner å lure på om det er klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen. Det er som om de ikke helt tror på klimaendring, så de fortsetter å undersøke hvordan klimaendringene egentlig fungerer, i stedet for å forsøke å faktisk stoppe dem, sier han i ei pressemelding fra Nupi.

- Man kan undres over om det er klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen, framholder Nupi-forsker Indra Øverland. 
        
            (Foto: Christopher Olssøn/Nupi)

- Man kan undres over om det er klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen, framholder Nupi-forsker Indra Øverland.  Foto: Christopher Olssøn/Nupi

 

Forskerne er kritiske til at finansiering av klimaforskning virker å være basert på en antakelse om at dersom naturvitenskapelige forskere finner ut av årsaker, effekter og teknologiske løsninger på klimaendringene, så vil politikerne, byråkratene og vanlige folk automatisk endre atferd for å løse problemene.

- Men de siste tiårene har vist at denne antakelsen ikke holder vann, sier Øverland i pressemeldinga.

Endring av atferd

I forskningsartikkelen skriver forskerne at menneskelig atferd er vanskelig å endre. Det krever endringer i holdninger, normer, incentiver, etikk og politikk på lokalt og nasjonalt plan. Derfor mener de at de ulike fagmiljøene innenfor samfunnsvitenskap er så sentrale: antropologi, økonomi, utdanning, statsvitenskap, geografi, utviklingsstudier, jus, media, psykologi, sosiologi og internasjonal politikk.

«Yet, as we find here, these are precisely the fields that receive least funding for climate research.”, skriver de.

Ifølge forskerne er  klimaforskning ikke prioritert, stikk i strid med hva mange kanskje tror.  

- Sannheten er faktisk det motsatte. Og merkelig nok går det minst penger til å løse de meste kritiske problemene, sier Benjamin Sovacool fra Universitetet i Sussex.

LES OGSÅ: Hun skal forske på kjøtt, kjønn og kultur

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

I undersøkelsen lister de opp de landene som bruker mest midler på samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Her ligger Storbritannia, USA og Tyskland øverst. Norge ligger på tiendeplass.

Disse tallene forteller heller ikke hele historien, skriver forskerne i artikkelen. For mye av denne forskningen handler mer om å tilpasse seg klimaendringene framfor å begrense klimaendringene. De skriver:

«While this research is valuable, it does not tackle head-on the most urgent question: how to change society to mitigate climate change right now.»

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Anklager NTNU for forfølgelse

«Den opptreden som arbeidsgiver her legger for dagen vil jeg selv karakterisere som forfølgelse» skriver førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved ISA i et brev til Sivilombudsmannen.

Eikrem: - Dette er en hevnaksjon

- Allerede før jeg begynte i stillingen for fem år siden, var et nettverk av ansatte på instituttet i gang med å saumfare mine sosiale medier og spre rykter o.l. for å hindre at jeg fikk stillingen, hevder Øyvind Eikrem.

Undersøkelse: Høyre er det største partiet blant universitetsutdannede

Høyre er partiet med høyest oppslutning i en fersk meningsmåling blant universitetsutdannede. Arbeiderpartiet taper terreng.

KiT-ansatte i bekymringsmelding:

– Ledelsen følger ikke demokratiske spilleregler

Ansatte ved Kunstakademiet i Trondheim hevder ytringsfriheten er svekket ved skolen.