Marit Reitan ny prorektor for utdanning

Marit Reitan vil sette sitt preg på prorektorstillingen. – Jeg er særlig opptatt av hvilken rolle høyere utdanning kan spille for å møte de store samfunnsutfordringene som vi står overfor, nasjonalt og globalt, sier hun.

– Noe av det vanskeligste med jobben vil være å få det store og komplekse NTNU til å arbeide godt sammen med utviklingsarbeid på tvers av nivåer og funksjonsområder, sier prorektor Marit Reitan.
Publisert Sist oppdatert

Marit Reitan ble i dag valgt av NTNUs styre til ny prorektor for utdanning.

– En dyktig strateg og en tydelig leder, begrunner rektor Anne Borg.

Reitan har fram til nå vært dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Hun er professor i statsvitenskap innenfor området offentlig politikk og administrasjon.

– Jeg brenner for å utvikle NTNUs utdanninger videre, sier Reitan til Universitetsavisa. Hun svarer på UAs spørsmål på e-post.

NTNU må bidra til omstilling

Hvordan vil du forme stillingen slik at den får ditt stempel?

– Jeg kommer nå til å bruke tid på å få oversikt over store utviklingsprosesser som er satt i gang, og som jeg får ansvar for å videreføre. For eksempel framtidas studieportefølje innenfor alle våre fagområder, etter- og videreutdanning, gode rammer for læringsstøtte og digitalisering av studieadministrative systemer og prosesser. Jeg er opptatt av at utvikling må drives fram av fagmiljøene, og jeg vil videreutvikle dialogen med både vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte, sier Reitan.

Hun understreker at det også er viktig at NTNUs prorektor er aktivt i dialog med både myndigheter og arbeidsgivere om samfunnsoppdraget.

– Jeg er særlig opptatt av hvilken rolle høyere utdanning kan spille for å møte de store samfunnsutfordringene som vi står overfor, nasjonalt og globalt. NTNUs utdanninger, innenfor alle fagområder, må bidra til omstilling av samfunnet i en mer bærekraftig retning, slår den nyvalgte prorektoren fast.

Utålmodig, tydelig og rasjonell

– Hvordan er du egentlig som leder, Marit Reitan?

– Hm, vi får jo alle tilbakemelding om dette i rekrutteringsprosesser ... Jeg blir beskrevet som en tydelig og beslutningsorientert leder, som samtidig er opptatt av medvirkning, relasjoner og legitimitet. Jeg er - kanskje ikke uventet for en professor- opptatt at beslutninger skal fattes på grunnlag av rasjonalitet og analyser og av hele tiden å lære. Ett av de trekkene som jeg får beskjed om å arbeide med, er min utålmodighet! svarer den nyvalgte prorektoren.

Hun gleder seg aller mest til å jobbe sammen med både nye studentrepresentanter, ledere på fakulteter og institutter, rektorat og mange medarbeidere innenfor områder i fellesadministrasjonen som hun vil få ansvar for. 

– Noe av det vanskeligste med jobben vil være å få det store og komplekse NTNU til å arbeide godt sammen med utviklingsarbeid på tvers av nivåer og funksjonsområder. Skal vi lykkes på utdanningsområdet, må vi ha gode støttesystemer, det være seg HR, eiendom eller IT, som har utdanningskvalitet som integrert mål for sitt arbeid og som ser den enkelte faglærers behov. Jeg tror det er mye god vilje til endring, og jeg håper at vi kan utløse disse kreftene i fellesskap, svarer Reitan.

Mest mulig fysisk tilstedeværelse

- Hvordan er det å tiltrå som prorektor for utdanning i en periode der tilgangen på campus er redusert, og mer må foregå på nett?

Dette er jo en spesiell situasjon. Jeg er svært opptatt, ved høstens oppstart, av at studentene skal ha tilhørighet til et studieprogram som gir dem et aktivt læringsmiljø, også fysisk, innenfor det rådende smittevernregimet. Digital undervisning og digitale møteplasser kan aldri erstatte fysiske møteplasser fullt ut. Dette gjelder både mellom studenter, og mellom studenter og faglærere. Her er det viktig at vi er aktive helt fra immatrikuleringen slik at studentene kommer godt i gang og får en tilhørighet til et læringsmiljø, sier Reitan.

Hun mener dette er spesielt viktig for førsteårsstudentene.

– Mye av arbeidet for å lette situasjonen for studentene må foregå på det enkelte fakultet og institutt og med fokus på de ulike studieprogrammene. SU-fakulteter arbeider for eksempel med å øke tettheten av læringsassistenter. Som nevnt over, så er det viktig å skape læringsmiljø også gjennom fysisk tilstedeværelse på campus, sier hun.

Hjemmeeksamen

- Hva tenker du om debatten som har foregått i UA om tradisjonell eksamen versus hjemmeeksamen?

– Dette er en interessant og viktig debatt som jeg ser engasjerer fagmiljøene. Jeg vil tro at ulike eksamensformer fungerer bedre eller dårligere innenfor ulike fagområder. Denne våren har vært en unntakstilstand, og jeg er usikker på hvor mye av disse erfaringene som kan generaliseres, svarer Reitan.

Når det gjelder undervisningsformer, mener Reitan at studentene lærer best gjennom at det legges til rette for at de selv må arbeide aktivt.

– Gjerne i samarbeid med hverandre og faglærere. Vi kan dra noen erfaringer fra vårens unntakstilstand selv om dette er en spesiell situasjon som ikke nødvendigvis kan generaliseres. Jeg ser at det går debatter, og jeg har også registrert at UNIPED arrangerer webinarer. Jeg tror at vi har behov for et bredt repertoar av undervisningsformer, både tradisjonelle og mer interaktive, sier Reitan.

– Enkelte opplever at undervisning verdsettes mindre enn forskning ved NTNU. Hva vil du eventuelt gjøre for å løfte undervisningens status?

– Jeg oppfatter at utdanning har høy status ved NTNU, og vi har hatt sterke prorektorer som har bidratt til å løfte arbeidet med kvalitet i utdanning. Dette ønsker jeg å videreføre. Selv kommer jeg fra et fakultet der utdanning gjennomgående har hatt høy status, svarer Reitan.

Mye å lære

– Du er samfunnsviter, mens NTNU har ansvar for mange fagområder - hvilken kjennskap har du til de andre?

– Som dekan ved SU-fakultetet har jeg hatt ansvar for både samfunnsvitenskapelige fag, helse- og sosialfag og lærerutdanning. Da jeg var dekan ved SVT-fakultetet hadde jeg ansvar for sivilingeniør-utdanning i industriell økonomi og teknologiledelse og samfunnsøkonomi. Jeg har også lært mye, særlig om teknologifagene, gjennom fem år i Sintef-styret. Samtidig er jeg opptatt av at jeg har mye å lære, og jeg planlegger nå en runde med besøk på fakulteter og i forvaltningsutvalgene, sier Reitan.

– Dyktig strateg og tydelig leder 

NTNUs rektor Anne Borg sier i en pressemelding at hun er svært godt fornøyd med tilsettingen av Marit Reitan som prorektor for utdanning ved NTNU. 

– Marit Reitan har betydelig undervisningserfaring fra alle nivåer på NTNU. Hun er professor i statsvitenskap, og denne kompetansen vil rektoratet som kollegium også nyte godt av, sier Borg.

Hun sier Reitan er en dyktig strateg og også en tydelig leder. – Hun har ledet arbeidet med etableringen og utviklingen av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap etter fusjonen, og arbeidet med fremtidas HUMSAM-studier. Hun vil som prorektor for utdanning være med på å prege utviklingen av NTNUs studieportefølje i mange år framover, sier Borg. 

Styreleder ved NTNU, Nils Kristian Nakstad, sier styret kjenner Reitan som en god leder med bred erfaring fra flere sider av virksomheten. Hun vil forsterke et samlet lederlag, sier Nakstad.

Reitan konkurrerte med fem andre søkere om stillingen som prorektor for utdanning. 56-åringen vil nå overta etter Berit Kjeldstad som har fungert i stillingen etter at Anne Borg gikk fra å være prorektor for utdanning til NTNUs rektor.

Dette er en åremålsstilling for fire år av gangen, men Reitan er tilsatt for fem år. Før NTNU kunne utlyse stillingen for fem år, måtte de få klarsignal fra Kunnskapsdepartementet. Siden rektor Anne Borgs åremålsperiode går fram til 31. juli 2025, ønsker NTNU samme sluttdato også for prorektoren. Det var tidligere rektor Gunnar Bovims avgang før tiden som forrykket den vanlige åremålsperioden.

Tine Arntzen Hestbek blir konstituert dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap etter Reitan.

LES OGSÅ: Marit Reitan søker prorektorjobben

LES OGSÅ: Stephen Dobson vil bli prorektor

LES OGSÅ: Lise Vikan Sandvik om hvorfor hun søker