– Jeg har ventet på at den skulle komme. Det har gått lang tid,men det er et nåløye med en slik pris. Selv om det er fortjent vet du aldri sikkert om det vil komme, sier Knut Anton Mork.
Professor emeritus Mork i samfunnsøkonomi ved NTNU er godt fornøyd med at hans tidligere doktorgradsveileder Robert Hall endelig har fått Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.
Mer populært kjent som Nobelprisen i økonomi.
Mandag ble det kjent at Hall deler årets pris med Michael Woodford. Begge har gitt sentrale bidrag til moderne makroøkonomi.
– Noe som er spennende for forskere innen alle fag
På 1970-tallet var Mork til stede ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA.
Amerikansk økonomi sto overfor et problem de hadde lite erfaring med. Etter oljekrisen i 1973 var økonomien i en dyp lavkonjunktur. Stikk i strid med det normale i en lavkonjunktur, fortsatte prisene å stige kraftig.
– Derfor ble det en viktig forskningsoppgave å finne ut hvorfor vi ikke fikk den lavere inflasjonen som var ventet, forteller Mork.
Dermed ble en av de første oppgavene hans sammen med Hall å bygge en makroøkonomisk modell som kunne bidra til å forklare utviklingen.
– Det var veldig spennende. Vi skulle forsøke å forstå et helt nytt fenomen, samtidig som det nettopp hadde kommet nye teorier og metoder som vi kunne ta i bruk. Jeg tror det å få være med på noe slikt er spennende for forskere innen alle fag.
– Vi kunne plutselig sitte ved en dataterminal og programmere i Fortran. Tidligere måtte man bruke hullkort, og da kunne det ta en time å få kjørt noe. Dette var en helt ny måte å jobbe på, forteller han.
Hall var selv svært interessert i teknologien. På dette tidspunktet hadde han til og med bygget sin egen datamaskin på fritiden.
– Det var ganske spesielt på den tiden. Han var veldig opptatt av hvordan man kunne bruke datamaskinene til å gjøre beregninger på en mer effektiv måte.
Samarbeidet resulterte blant annet i forskningsartikkelen Energy Prices, Inflation, and Recession, 1974–1975, som ble presentert som et arbeidsnotat i 1979 og publisert i tidsskriftet The Energy Journal året etter.
– Ville aldri vært den økonomen jeg er i dag uten ham
Mork beskriver Hall som en svært dyktig og engasjert veileder.
– Han var veldig entusiastisk og lot meg slippe til og bruke mine egne tanker. Jeg fikk prøve meg fram. Samtidig passet han på at arbeidet ble tatt i land.
Før oppholdet ved MIT hadde Mork studert ved Norges Handelshøyskole, der mikroøkonomisk teori sto sentralt.
– Jeg ville aldri vært den økonomen jeg er i dag uten ham. Han fikk meg interessert i makroøkonomi og i å forstå hvordan økonomien faktisk fungerer.
Erfaringene fra MIT har Mork siden tatt med seg inn i forskningen og undervisningen ved NTNU, der han selv har veiledet studenter og stipendiater.
Knut Anton Mork har tidligere blant annet vært professor og instituttleder ved Handelshøyskolen BI og sjeføkonom i Handelsbanken.Foto: NTNU
– Det enkleste svaret er vel at vi nå kan forstå hvorfor skadevirkningene av krigen i Midtøsten er så omfattende. Ellers er det ikke nødvendigvis noen direkte linje fra det vi jobbet med den gangen til det studentene forsker på i dag. Men mye av det jeg lærte, har jeg fått anledning til å føre videre.
Halls forskning på forbruk og sparing har også påvirket hele økonomifaget. Som eksempel trekker Mork fram en stipendiat ved NTNU som skal forske på hvordan pengene fra oljefondet bør brukes. Også i denne forskningen er de grunnleggende prinsippene om forbruk og sparing relevante.
Mente Hall burde fratas doktorgraden
Mork sier at Halls forskning ble ikke bare møtt med begeistring. Da han publiserte en banebrytende artikkel om forbruk og sparing, vakte den sterke reaksjoner blant andre økonomer.
– Den fikk absolutt ikke bare positiv oppmerksomhet. Det kom kritikk fra alle kanter. Noen mente at dette ville være ødeleggende for både økonomifaget og den økonomiske politikken. Det var til og med noen som mente at MIT burde ta tilbake Bob Halls doktorgrad, forteller Mork.
Nesten 50 år senere er nettopp denne forskningen blant bidragene som har gitt Hall fagets viktigste pris.
Gjennom Hall ble også Mork introdusert for National Bureau of Economic Research (NBER), et av USAs viktigste miljøer for økonomisk forskning. Det fikk stor betydning for Morks videre faglige utvikling.
– Det betydde veldig mye å få komme inn i det miljøet. Jeg fikk anledning til å møte ledende forskere og holde meg faglig oppdatert.
Mork husker særlig de faglige diskusjonene på konferansene.
– Hall satt alltid fremst og hadde nærmest førsteretten til å rekke opp hånden og komme med innvendinger. Og det gjorde han alltid. Diskusjonene kunne gå veldig hett for seg, så etter hvert måtte man faktisk sette opp regler for hva som var innenfor en kollegial tone, slik at det ikke skulle gå helt over styr.
Mork sier denne tiden også er noe han har tenkt på siden prisen ble annonsert.
– Det var etter jeg på grunn av jobbskifte og flytting tilbake til Norge hadde vært litt utenfor det miljøet en stund. Jeg hadde lyst til å komme med på konferansene deres og ringte Hall. Jeg hadde forberedt en liten tale om hvorfor jeg gjerne ville bli invitert, og hvordan jeg skulle spørre pent. Men jeg hadde knapt rukket å si at jeg var der, før han selv spurte om jeg kunne komme.
Også den andre prisvinneren, Michael Woodford, har ifølge Mork hatt enorm betydning for økonomifaget. Han er også en som Mork selv har hatt kontakt med, selv om det aldri har vært så tett samarbeid som med Hall.
Woodford er særlig kjent for sitt arbeid med pengepolitikk og inflasjon, og forskningen hans har vært viktig for hvordan moderne sentralbanker arbeider.
– Hans stjerne i Norges Bank er veldig høy. Arbeidet hans ligger til grunn for moderne inflasjonsmålstyring og er relevant hver eneste gang Norges Bank tar en rentebeslutning, slår Mork fast.
Det som gjerne kalles Nobelprisen i Økonomi ble ikke etablert etter Alfred Nobels testament, men ved Sveriges Riksbanks 300-årsjubileum i 1969. Kungliga Vetenskapsakademien velger vinneren, i likhet med fysikk- og medisinprisene.Foto: Anders Wiklund/TT News Agency via AP
Ledet uromantisk datingkomité
Mork sier Hall også har hatt en annen svært viktig rolle i USA. Fra 1978 til 2024 ledet han NBERs Business Cycle Dating Committee, som fastslår når økonomiske nedgangstider i USA begynner og slutter.
– Det er kanskje ikke så mange her hjemme som kjenner til denne komiteen, men i USA er det svært stor interesse for hva den kommer fram til. Det er ikke snakk om noe romantisk dating her. Den bestemmer når en resesjon har begynt, og når den er over. Det er heftige diskusjoner om dette, forteller Mork.
Komiteens vurderinger følges tett av finansmarkedene og kan få betydning for både politiske beslutningstakere og økonomien ellers.
– De er veldig forsiktige med å erklære at en resesjon har begynt. Det kan i seg selv påvirke økonomien og beslutningene som blir tatt. Derfor venter de alltid til de føler seg helt sikre.
– Glad han fikk beskjeden mens han er i live
Mork har holdt kontakten med Hall gjennom årene, og de har også publisert flere forskningsartikler sammen. Sist de møttes var for to år siden, da Mork besøkte Stanford University i forbindelse med et symposium og en avskjedsmiddag for Hall.
Hall var da 81 år gammel og skulle trekke seg tilbake fra forskning og undervisning.
– Jeg merket at alderen begynte å gjøre seg gjeldende. Han fungerte fortsatt godt, men jeg er spent på om han nå klarer å komme seg til Stockholm for å motta prisen. Jeg er først og fremst glad for at han fikk beskjeden mens han fortsatt er i live.
