Nobelprisen i litteratur til canadiske Anne Carson
Det kunngjorde Svenska Akademien torsdag.
Anne Carson
Foto: Einar Falur Ingólfsson / Kolon / Handout/NTB
Hun får prisen for sitt «modige og oppfinnsomme arbeid, som i leken dialog med den klassiske tradisjonen har skapt nye former for samtidslitteraturen», heter det i begrunnelsen.
Carson er kjent for sin poesi, prosa og essayer som ofte kobles til antikke greske verk og myter, skriver SVT.
Hun er født i Toronto, men har bodd dels i USA i en årrekke. Hun er også islandsk statsborger og bor deler av året på Island.
Favoritt på forhånd
Anne Carson var blant favorittene til å vinne årets nobelpris i litteratur. Da prisen ble bekjentgjort av Svenska Akademiens faste sekretær Ingrid Carlberg, befant Carson seg på Island.
– Der er hun for å lytte til vinden! Hun ble overrumplet og glad, sa Carlberg, som rett i forkant hadde fått tak i Carson for å fortelle henne om den høythengende hederen.
Fire av Anne Carsons bøker er utgitt på norsk, og den femte, «Flyte», kommer nå før jul. Bak står Kolon forlag.
– Hun har alltid vært en hot og populær poet, men ikke i bred folkelig forstand. Hun er veldig anerkjent og er fantastisk god – der hun blander høyt og lavt, moderne og antikken, essays og poesi sammen på en måte ingen har gjort før, sier Kolon-forlegger Bjørn C. W. Aagenæs til NTB.
Kvinne nummer 19
Frem til i dag har 18 av 122 nobelprisvinnere i litteratur vært kvinner, en av dem vår egen Sigrid Undset tilbake i 1928.
Etter at den polske forfatteren Olga Tokarczuk ble tildelt 2018-prisen, har Svenska Akademien fulgt prinsippet «annethvert år er damenes», ifølge TT.
Prisen deles ut av Nobelstiftelsen, mens det er Svenska Akademien, et språklig-litterært vitenskapelig akademi med 18 medlemmer, som bestemmer hvem som får den prestisjetunge prisen.
Nobelprisen i litteratur er én av fem priser som deles ut av stiftelsen og skal gå til «den som innen litteraturen har frembrakt det ypperste i idealistisk retning».
Mottakeren av prisen får også 12 millioner svenske kroner, og mottar diplom og medalje direkte fra svenskekongens hånd på nobeldagen i Stockholm 10. desember.
Dette kan du lese av Anne Carson på norsk
* Bøkene «Glass, ironi og Gud» utkom i 2014, «Rød Selvbiografi» i 2021, begge gjendiktet av Tone Hødnebø.
* Diktsamlingen «Korte foredrag» kom i 2024, gjendiktet av Hødnebø, som også har gjendiktet «Albertine-økt» som kom i 2026.
* «Flyte», som er 23 hefter bestående av essays, dikt og noen mer prosapoetiske partier, undersøker myter og hukommelse, skjønnhet og tap. De gjendiktes av Tone Hødnebø, Øyvind Berg, Pedro Carmona-Alvarez, Simen Hagerup, Cecilie Løveid, Karin Nygård, Jørn H. Sværen, Bjørn C. W. Aagenæs. Utgivelsen skal etter det NTB får opplyst utkomme «før jul».
De siste ti års vinnere
László Krasznahorkai fra Ungarn (2025), Han Kang fra Sør-Korea (2024), Jon Fosse fra Norge (2023), Annie Ernaux fra Frankrike (2022), Abdulrazak Gurnah fra Tanzania/Storbritannia (2021), Louise Glück fra USA (2020), Peter Handke fra Østerrike (2019), Olga Tokarczuk fra Polen (2018), Kazuo Ishiguro fra Storbritannia/Japan (2017), Bob Dylan fra USA (2016).
Norske nobelprisvinnere
Allerede i 1903, to år etter at den var delt ut første gang, kom turen til første norske nobelprisvinner. Det var Bjørnstjerne Bjørnson «som en hyllest til hans edle, storslåtte og mangfoldige diktning», ifølge begrunnelsen.
Knut Hamsun fikk Nobelheder i 1920, ifølge Nobelprisens hjemmeside for sitt monumentale verk «Markens grøde», utgitt tre år tidligere. Sigrid Undset fikk 1928-prisen «fremfor alt for hennes mektige skildringer av livet i middelalderens Norden».
Så gikk det hele 95 år før neste norske forfatter ble priset: Jon Fosse, som i 2023 fikk Nobelprisen i litteratur «for sin nyskapende dramatikk og prosa som gir stemme til det usigelige».