– Fredsprisen er den vanskeligste Nobelprisen å dele ut

– Når denne mannen ringer, er det en telefonsamtale du virkelig vil ta.

Slik introduserte Edvard Moser svenske Göran K. Hansson, mannen som ringte han og May-Britt Moser for å informere dem om at de har fått Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Edvard kunne ikke ta telefonen fordi han satt ombord i et fly, men det kunne May-Britt.

Slik beskriver Hansson telefonsamtalen: «Jag nådde May-Britt när hon satt i möte med labbet. Hon talade om at hon inte hade tid att prata,men jag lyckades övertyga henne om att gå ut ifrån mötesrummet så att jag kunne ge henne ett viktig beskjed. När jag hunnit säga att hon och Edvard skulle få årets Nobelpris kom ett glädjetjut som fölgdes av stamningar och snyftningar.»

Sitatet er hentet fra Hanssons bok I Nobels tjenst)

Så ble de venner

Hansson hadde aldri truffet de to prismottakerne før. Dette var den siste prisen han delte ut, siden ble de tre venner. Torsdag var han i Trondheim, invitert til Kavlisenteret for å reflektere omkring Nobelprisenes betydning.

Hansson er ingen hvemsomhelst: Tidligere generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien, som deler ut prisen i kjemi og fysikk, tidligere nestleder i Nobelstiftelsens styre og tidligere leder av Nobelkomiteen for fysiologi eller medisin.

Under samtalen spør moderator Nancy Bazilchuk Hansson hva han tenker omkring den siste Nobelprisen som deles ut dagen etter: Nobels fredspris. Hansson svarer nokså kort, ubekvem med å kritisere komiteens sammensetning og funksjon.

Bunkermentalitet

Undertegnede intervjuet ham om dette i mars. Her påpeker at den norske Nobelkomiteen er den eneste som deler ut en Nobelpris uten å ha en større gruppe eksperter å rapportere til underveis i arbeidet. Han mener at den nåværende konstruksjonen kan føre til en «bunkermentalitet», og at det ville være bedre om Stortinget kunne velge en større ekspertgruppe, som i sin tur utpeker Nobelkomiteens medlemmer.

Navanethem "Navi" Pillay tildeles Nobels fredspris for 2026

Svenska Vetenskapsakademiens tidligere generalsekretær råder Den norske Nobelkomiteen til å opprette en egen referansegruppe i form av en Nobelforsamling, på liknende sett som de svenske prisutdelerne.

Fasiten mangler

Hansson mener man også må erkjenne at fredsprisen kanskje er den vanskeligste prisen å dele ut.

- Hvorfor?

- De vitenskapelige prisene deles ut for oppdagelser. Man kan verifisere hvem som oppdaget Higgs-partikkelen, eller knekte DNA-koden. Bare man går grundig nok til verks, finner man svaret.

- Det fins en fasit?

- Nemlig. Det fins ingen fasit på hvem som er best til å bygge fred. Dessuten deler vi ut vitenskapsprisene for oppdagelser som er gjort. Ingen får priser for noe man kanskje vil oppdage en gang i framtida. Moserne fikk ikke prisen for sitt første gjennombrudd, men etter flere, som var grundig dokumenterte. Mens man med fredsprisen ønsker å påvirke pågående prosesser. Det er det vanskeligste.

Nobelitis og Nobeliasis

Under samtalen på Kavlisenteret snakket Nobelprisutdeler og Nobelprismottakere om hvilken innflytelse det gir å få denne, verdens mest prestisjetunge pris. Hansson nevnte to sykdommer prisen kan gi opphav til: Nobelitis og Nobeliasis. Sistnevnte rammer gjerne den som deler ut prisen, og derfor kommer til at hen er en særlig viktig person, som alle alltid må se opp til. Førstnevnte sykdom rammer tidvis mottakerne av prisen, ved at de får det for seg at de kan uttale seg med stor vitenskapelig tyngde om hvilket som helst tema det måtte falle dem inn å tale om.

Denne smitten er May–Britt særlig opptatt av å vaksinere seg mot.

– Vi blir behandlet som orakler, vi inviteres til drøssevis av arrangementer og blir bedt om å uttale oss om saker langt utenfor vårt fagfelt. Også når det gjelder politikk og samfunnsspørsmål vi ikke har spesiell kompetanse på. Her gjelder det å holde sin sti ren.

- Den norske Nobelkomiteens troverdighet er i akutt krise

Raske penger? Nei.

Men om Nobelprisen ikke gir fribillett til å opptre som orakel, gjør den det lettere å skaffe finansiering til forskningen?

– Nei, faktisk ikke, svarer Edvard.

– Vi får fortsatt avslag på forskningssøknader. Når det gjelder ERC bevilgninger, Forskningsrådet og tilsvarende finansieringskilder er det min er faring at ingenting har endret seg. Men privat finansiering fungerer annerledes, om man har godt omdømme fins det private givere som ønsker å donere penger til Kavliinstituttet.

Hanssons oppskrift

Så om man er en fremragende forsker, og sikter mot Nobelprisen: Hvordan går man fram? Hanssons oppskrift:

• Samarbeid med et viktig problem.

• Gjør en oppdagelse.

• Fortell andre om oppdagelsen, slik at alle vet at det var du som gjorde oppdagelsen, ingen andre.

• Få verden til å oppdage det.

Hansson var nøye med å poengtere at et langt, fremragende forskerliv ikke vektleggea, ei heller vitenskapelig lederskap. Om man er et særlig godt og viktig menneske – uten betydning. Det er én ting som teller.

– Oppdagelsen. Er den viktig nok, endrer den vår tenkemåte, fører den til et paradigmeskifte? Er den til menneskehetens beste? Det ser vi etter.