Er verdensledende, skal bli enda bedre

For et år siden ble han leder for et fremragende forskningssenter. For noen uker siden publiserte de en artikkel i Nature. Før helga var Forskningsrådet i Trondheim for å overrekke SFF-plaketten. Det var en fin dag for Arne Brataas.

#Denfølelsen. Professor og, siden september i fjor, SFF-leder Arne Brataas med det synlige symbolet, plaketten han minutter før bildet ble tatt fikk overrrakt av Liv Furuberg fra Norges Forskningsråd.
Publisert Sist oppdatert

- Det kjennes godt å ha plaketten i hånden, sier Brataas.

Senteret QuSpin, Center for Quantum Spintronics, er opprettet for å kombinere teori med eksperimentell fysikk innen spinntronikk. NTNUs ferskeste SFF er i rivende utvikling. Hva vil det si å bli en del av den privilegerte ordningen plaketten er et symbol på?

- Kan ta større risker

Det er et år siden forskningsmiljøet han leder ble tildelt statusen som fremragende forskningssenter, og overrekkelsen av selve plaketten er mer i avdelingen av å få kongepokalen på etterskudd. Men SFF-statusen som plaketten er et bevis på, har en betydning som knapt kan overdrives, ifølge senterlederen.

LES OGSÅ: - Vitne til en eksplosjon

- De mulighetene dette gir, til å bygge opp noe nytt og ansette mange dyktige folk, det er meget bra.

- Hva innebærer det å bli tildelt SFF-status?

- Det betyr at vi kan satse mer langsiktig og ta større risikoer med hva vi utforsker, sier Brataas.

- Vi kan også planlegge bedre, ta langsiktige strategiske valg og ansette flere folk: Alt dette følger av vår nyvunne status, sier senterlederen.

På spørsmål om å være SFF også innebærer mindre publiseringsjag, svarer han at det er begge deler.

- Vi behøver ikke publisere alt vi gjør. Noen ting kjenner vi at vi kan la passere. På den andre siden har vi mange stipendiater, og de skal jo publisere. Så deres behov er også viktige, sier han.

Elektroner i spinn

Senterlederen slår fast at miljøet er verdensledende på enkelte områder innen forskningsfeltet spinntronikk. Elektroner har en negativ elektrisk ladning. De har også et spinn – de roterer. Spinntronikk handler om å forstå hvordan elektroners spinn beveger seg i materialer, og nyttiggjøre seg av dette spinnet.

- Basiskunnskapen innenfor dette er vi verdensledende på. Vi vil fortsette å være det, men vi ønsker også å kunne gjøre mer eksperimenter og kunne demonstrere mer av det. Som SFF vil vi bli i stand til å gjøre det.

At senteret nylig publiserte en artikkel i Nature er et uttrykk for det, sier Brataas.

Spinntronikk handler om en ny måte å lagre, sende og prosessere informasjon. Det handler om magnetisme: Såkalt antiferromagnetiske materialer som har en magnetisme man ikke merker fordi elektronenes spinner i motsatte retninger, som utlikner hverandre. Men dette spinnet kan anvendes til å overføre signaler. I stedet for at signaler overføres ved hjelp av elektrisk ladning, kan elektronenes spinn gjøre jobben i datamaskiners microchips. Med denne metoden blir energitapet – og varmeutviklingen – vesentlig mindre, siden det er elektronenes spinn som utfører signaloverføringen, elektronene forflytter seg ikke selv.

Men det er ikke anvendelsene som er i primærfokus, derimot å forstå mer av hvordan disse mekanismene fungerer, forklarer Brataas.

Forskere fra hele verden

Senteret avholdt sin årlige internasjonale workshop «Quantum Spintronics 2018» i Trondheim før helga. Der ble Nature-artikkelen presentert. Her kunne man også se hvor mye senteret har vokst: fra 35 ved oppstart for et år siden til omkring 60 i dag. De unge forskerne kommer fra store deler av verden, foruten Norge, Sverige, Nederland, England, Tyskland, Spania, Iran, India, Kina og Russland.

- Hvor store er dere om et år?

- Ikke mye større enn i dag. Nå må vi konsolidere oss, og fokusere på oppgavene som ligger foran oss, sier professor og SFF-leder Arne Brataas.