– Forskerne vet ikke hva de skriver under på

Når forskere publiserer i tradisjonelle tidsskrifter, skriver de under på at de overfører rettighetene til materialet til forlaget.

– Dette kan bli et problem dersom forskeren for eksempel skal gjenbruke figurer fra artikkelen i en ny forskningsartikkel, eller i en bok. Da må vedkommende betale forlaget for å få lov til å bruke materialet, sier Henrik Karlstrøm, seniorrådgiver ved seksjon for samlinger og digitale tjenester ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Gir forlaget eierskap

I Elseviers standardkontrakt står det følgende:

«The assignment of rights means that I have granted to the Copyright Owner the exclusive right to publish and reproduce the article, or any part of the article, in print, electronic and all other media (...), in any form, in all languages, throughout the world, for the full term of copyright, and the right to licence others to do the same. (...)»

«The author rights include the right to use the preprint, accepted manuscript and the published journal article for personal use, internal institutional use and for scholarly sharing.»

– Forfatteren gir forlaget eierskap over tekst, illustrasjoner, forskningsdata og annet tilleggsmateriale, men beholder retten til å legge publikasjonen i institusjonens arkiv og dele den privat og i undervisningsøyemed, sier Karlstrøm.

Betaler store summer for gjenbruk

Reglene gjelder for alle forlagene, ikke bare Elsevier, påpeker Karlstrøm.

I praksis er det NTNU som betaler for gjenbruket.

– Vi bruker ganske mye penger på det. Vi har ingen statistikk over hvor mye, men jeg har tatt noen stikkprøver, og kom nokså raskt opp i 100.000 kroner. At NTNU betaler én million i året for å kjøpe tilbake rettigheter fra forlagene, er iallfall ikke usannsynlig, sier Karlstrøm.

Han understreker tallet kan være høyere, siden instituttene noen ganger betaler for dette på egen hånd. Karlstrøm mener det er problematisk at NTNU og forskerne må betale for å gjenbruke sin egen forskning.

– Dessuten tar det ofte tid å få klarert dette med forlagene, sier Karlstrøm.

– Ikke klar over hva de skriver under på

Han tror mange forskere ikke er klar over at de gir fra seg rettighetene til eget materiale når de skriver under standardkontrakten for å publisere i et tradisjonelt tidsskrift.

– De er oftest bare glade for artikkelen deres er godtatt, og trykker ja uten å sjekke alt som står med liten skrift. De vet ikke hva de skriver under på. Mange fortsetter nok å bruke figurer eller bilder fra artiklene sine i nye publikasjoner, uten å kjøpe tilbake rettighetene, sier Karlstrøm.

I slike tilfeller kan det hende at forlagene reagerer.

– Det hender det oppstår disputter, sier han.

Open access

Karlstrøm er opptatt av at NTNU skal gjøre sin forskning åpent tilgjengelig for så mange som mulig.

Ved Open access-publisering er det forfatteren av forskningsartikkelen som eier produktet, og ikke forlaget.

– Open access gir eierskapet tilbake til forskeren, sier Karlstrøm.

Denne type CC-lisens gjør det også lettere å sitere fra innholdet i artikkelen.

– En del kritiserer denne modellen for at det kan bli lettere å bruke materialet uten forfatterens godkjennelse?

– Ja, noen er bekymret for det. Men de norske opphavsrettslige bestemmelsene gjelder fortsatt, og loven ivaretar rettighetene til forskeren. Noen er også redde for at utbredt sitering kan få innholdet til å framstå annerledes. Men det har ikke vært eksempler på den type misbruk så langt, sier Karlstrøm.

LES OGSÅ: Svensk undersøkelse viser stor bruk av piratnettsted
LES OGSÅ: Forskningsrådet går ut mot piratnettsteder

– Forlagene får for sterk kontroll

Forskningsrådet er også kritiske til at forskere gir fra seg sine rettigheter til store kommersielle forlag.

– Forlagene får dermed for sterk kontroll og eksklusive rettigheter til store deler av resultatene som kommer fra offentlig finansiert forskning, og kan lage nye kunnskapsprodukter som pakkes om og selges. En viktig del av Plan S er at forskere eller institusjoner beholder rettighetene, slik at de kan gjøre forskningsresultater umiddelbart tilgjengelig for alle, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Han sier de offentlige investeringene i forskning skal komme hele samfunnet til gode.

– For å få til dette, er det viktig at forskere beholder rettighetene til sine arbeider, slik at disse kan gjøres fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta dem i bruk, sier Røttingen.

– Hva tenker dere om at forskningsinstitusjoner må bruke store summer på å kjøpe tilbake rettigheter?

– Det er nettopp en konsekvens av at forskere sier fra seg rettighetene, og dermed begrenser muligheten til å gjenbruke også sitt eget materiale. Jeg mener dette er uheldig, sier Røttingen.

YTRING: Plagiat - den nye utfordringen for forskere?