Svarte om likestillingsombud: – Vi prioriterer noe ned

Årsrapport for likestilling, inkludering og mangfold ble lagt fram for styret under styremøtet i dag. 

Det var prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen, som la fram rapporten. 

Internrepresentant Peder Brenne stilte spørsmål ved hvorfor NTNU velger å avvikle ordningen, og han reagerte på hvorfor dette ikke var nevnt i rapporten. 

– Hva har man tenkt når man går bort fra det og hva skal man gjøre videre?

Ytring

NTNU avslutter ordningen med likestillings- og mangfoldsombud

– Ingen andre universiteter har likestillingsombud

– Grunnen til at det ikke står nevnt her, er at det skjedde i år. Dette er rapporten fra 2025. Vi har tatt bort ombudene  fordi vi har gjort en evaluering av hvordan vi får best effekt med arbeidet. Det er også ingen andre universitet som har egne ombud for likestilling og mangfold, svarte Rolfsen. 

Hun sier også at evalueringen viser at de egne ombudenes tilleggseffekt ikke er særlig stor.

– Dette er faktisk et sjeldent eksempel på at vi prioriterer noe ned. Vi mener vi får bedre effekt av å bruke de andre ordningene vi allerede har, sa Rolfsen.

Rapporten hun la fram torsdag tar opp punkter som kjønnsbalanse, funksjonsvariasjoner, kjønnsidentitet, seksualitet og kjønnsuttrykk, internasjonalt ansatte og studenter, og mangfold og inkludering. 

– Dette er ikke bare en arbeidsplass 

Internrepresentant Eli Smeplass roste rapporten for å inneholde mange nyttige data, men hun etterlyste at rapporten i større grad peker på hva som er problematisk i likestillingsarbeider, og forslag til konkrete tiltak for å løse problemene. 

– Dette virker som et et forsøk på en slags nøytral rapport. Det gjør det litt vanskelig å vite hva er det som er problemet. Rapporten legger frem masse informasjon, men det beskrives ikke i veldig mye detalj hva vi opplever er problematisk. På den måten som vi operer akkurat nå, så virker det som at vi lykkes nærmest uansett hva det er vi gjør, sa hun. 

Studentrepresentant Gro Letnes Nergård hadde også innvendinger til det hun mente var mangler i rapporten. 

– Det er litt synd at rapporten ikke i god nok grad reflekterer at dette er et universitet med studenter og ikke bare en arbeidsplass. En viktig oppgave for NTNU er å dekke fremtidens kompetansebehov, så jeg tenker at det er relevant å rapportere om kjønnsfordeling på egne studier.

Videre sa hun: 

– Jeg mener det er av interesse for styret å vite hvor mange menn vi utdanner i helse- og sosialfag, samtidig som hvor mange kvinnelige teknologer vi utdanner.

Et særproblem ved NTNU?

I likestillingsrapporten skrives det om kjønnsbalansen blant studenter og ansatte ved NTNU. Totalt sett er det god kjønnsbalanse i ledelsen ved NTNU. 49 prosent av alle ledere er kvinner.

Kjønnsbalansen er også relativt jevnt blant stipendiater og førsteamanuensiser, med andelen kvinnelige professorer er kun i overkant av 30 prosent. 

Flere av styremedlemmene hadde spørsmål til hvorfor NTNU har så lav andel kvinnelige professorer sammenlignet med andre universiteter, og hvorfor utviklingen går så sakte.

Styreleder Remi Eriksen lurte på om dette var en generell trend på alle universitetet i Norge, eller om NTNU skiller seg ut på dette punktet.

Ifølge Rolfsen er dette et særproblem ved NTNU på grunn av den tekniske profilen til universitetet der flest menn jobber innenfor disse fagene. 

Kjønnsbalanse overalt, unntatt på toppen

– Dette er en vanskelig sak for universitetet. Vi har jobbet med problematikken i over 30 år, og det går sakte fremover, sa Rolfsen. 

Eksternrepresentant Henrik C. Wegener minnet styre på at dette er en problematikk som de fleste universiteter kjenner seg igjen i, og sa at utviklingen kom til å skje sakte, med mindre man byttet ut størstedelen av de ansatte. 

– Professorstanden ved et universitet byttes i snitt ut hvert 30 år, og det tar tid å øke andelen kvinnelige professorer. Hvis man har som mål å ansette 50 prosent kvinner og menn kan man maks ha en økning i andelen kvinnelige professorer på to prosent i året, sa han.