Kjønnsbalanse overalt, unntatt på toppen

Hege Dypedokk Johnsen er en av mange kvinner med doktorgrad som ønsker å bli professor. Johnsen er førsteamanuensis, men ansatt i en universitetslektorstilling ved Institutt for filosofi- og religionsvitenskap. Hun har dermed åtti prosent undervisningstid.  

Johnsen ønsker på sikt å kvalifisere seg til å bli professor. For å få litt hjelp på veien har hun derfor søkt om kvalifiseringsstipend. Hun fikk søknaden innvilget og stipend på 150 000 i 2025. 

- Det har vært jobbet godt og solid, men tallene tilsier at vi må tenke nytt.

– Summen kunne vært dobbelt så høy

Ifølge Johnsen har stipendet gjort det lettere for henne å komme i gang med å skrive artikler og være fulldedikert til forskning, først og fremst gjennom å bli frikjøpt fra undervisning et par-tre måneders tid. Da ordnet instituttet vikar for henne.  

– Jeg er takknemlig og glad for å ha mottatt dette stipendet, men når det er sagt, er summen litt lav. Når man har undervisningsplikt på 80 prosent får man ikke dekket vikar for undervisning i mer enn 2-3 måneder med det beløpet.  Summen på 150 000 kunne dermed med fordel vært dobbelt så høy, mener Johnsen.  

NTNU på bunn-nivå

Ordningen med kvalifiseringsstipend er et av tiltakene NTNU har iverksatt for å forsøke å øke andelen kvinnelige professorer ved NTNU. Sammenlignet med de andre universitetene i Norge ligger NTNU på bunn-nivå når det gjelder kvinnelige professorer. Det viser tall for 2025 fra Database for statistikk for høyere utdanning. 

I oktober skal «Årsrapport for likestilling, inkludering og mangfold for 2025» legges fram på styremøtet. I rapporten oppgis følgende forklaring på hvorfor NTNU ikke har lykkes bedre med å få flere kvinnelige professorer: 

«Ettersom NTNU har en sterk teknologisk tradisjon og fagtyngde, preger det også institusjonen som helhet, og det gir seg særlig til uttrykk i de høyeste vitenskapelige stillingene», står det i rapporten. 

Få kvinnelige professorer: «Akademisk husarbeid» stjeler tid fra publisering

Kjønnsbalansen ved NTNU er relativt jevn blant stipendiater og førsteamanuensiser, men der stopper det. På professornivå er kun 30,1 prosent kvinner. 

Det står verst til på Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE) og Fakultetet for ingeniørvitenskap (IV), med 15,6 og 14,6 prosent kvinner. 

Mange kvinnelige professorer ved ILU 

De to fakultetene som har høyest andel kvinnelige årsverk i professor-/dosentstillinger er Fakultetet for medisin og helsevitenskap (MH) og Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU).

Ved MH som er det fakultetet med høyest kvinneandel i professor-/dosentstillinger, er det tre institutter hvor mer  enn halvparten av årsverkene er besatt av kvinner.

SU har tre institutt som har over femti prosent kvinnelige professor-/dosentstillinger. Dette er Institutt for lærerutdanning (55 prosent), Institutt for sosialt arbeid (62 prosent) og institutt for pedagogikk og livslang læring (51 prosent). 

– Kvinnelig kallelse burde brukes mer 

Hege Dypedokk Johnsen har to konkrete forslag til hvordan NTNU kan øke kvinneandelen professorer; kvinnekallelse og kvinneløft. 

– Fakultet og institutt må være villige til å utføre de tiltakene vi vet at fungerer, slik som kallelse. Det er et paradoks at det i dag nesten bare er menn som blir ansatt ved hjelp av kallelser ved NTNU. Dette burde i stedet i større grad bli benyttet som et likestillingstiltak for å øke kvinneandelen, sier hun.  

Hun vet at kallelse er omstridt. Folks oppfatninger av kallelse som virkemiddel svekkes når én bestemt person blir «kallet» og ansatt uten at det foreligger en overbevisende begrunnelse. 

– I motsetning til hva mange tror, er ikke kallelse nødvendigvis å invitere én bestemt person til én stilling. Det kan gjøres på ulike måter. Man kan for eksempel invitere ti-tolv kvinner til å søke på samme stilling. Dette ble gjort for ca. seks år siden ved mitt institutt, noe som resulterte i en ansettelse av en svært godt kvalifisert kandidat, som i ettertid har fått opprykk til professor, sier hun. 

Føler hun må gi opp kandidatene eller jobbe gratis: - Smålig av NTNU

Med kvinneløft mener hun at hvis fakultet og institutt virkelig ønsker flere kvinnelige professorer, kan det gjøres mer for å løfte de kvinnelige ansatte de allerede har.

Dette kan for eksempel være økt forskningstid og legge til rette for at de får tiltrengt veiledererfaring, sier hun. 

Kvinner får opprykk senere enn menn 

I en studie fra 2024 har forskere prøvd å finne årsakene til at kun en tredjedel av professorene i Norge er kvinner, til tross for kjønnsbalanse blant dagens doktorander.

Nitti prosent av forklaringen på denne ubalansen skyldes  lavere kvinneandeler i tidligere doktorgradskull, ifølge studien. Det tar lang tid å bli professor, og dagens professorer rekrutteres vanligvis fra doktorgradskull som ble uteksaminert for mer enn to tiår siden, da det var betydelig flere menn enn kvinner i de lavere akademiske stillingene. 

Ifølge studien skyldes ikke den gjenværende ubalansen at kvinner faller fra, men at kvinner i gjennomsnitt har 14–18 prosent langsommere opprykksrate enn menn. 

Mulige forklaringer på hvorfor kvinner bruker lenger tid på å rykke opp til professor som nevnes i artikkelen er: 

• familie- og omsorgsansvar som kan påvirke forskningstid

• behov for mer støtte i opprykksfasen midt i karrieren

• mulig implisitt eller eksplisitt bias i enkelte fagfelt

• at kvinner kan trenge mer veiledning eller oppmuntring til å søke opprykk

Andre årsaker som oppgis er at færre får opprykk til høyere akademiske stillinger enn tidligere, og kullstørrelsene har blitt større.