Toppmøtet om forskning:

- Norge en del av EUs økosystem for forskning

Arendal: Når det gjelder forskning og innovasjon, er Norge i praksis EU-medlem.
Gunnar Bovim (til høyre) mente man må ha aksept på at Norge gir mer enn man får fra Horisont Europa. Fra venstre: Alexandra Bech Gjørv, Gunnar Bovim, Iselin Nybø, John-Arne Røttingen, Thierry Béchet, Bjørn Taale Sandberg, Anders Opedal, Svein Stølen, Elisabeth Maråk Støle 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Gunnar Bovim (til høyre) mente man må ha aksept på at Norge gir mer enn man får fra Horisont Europa. Fra venstre: Alexandra Bech Gjørv, Gunnar Bovim, Iselin Nybø, John-Arne Røttingen, Thierry Béchet, Bjørn Taale Sandberg, Anders Opedal, Svein Stølen, Elisabeth Maråk Støle  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Full integrasjon i EU. Det var budskapet fra samtlige som entret podiet da NTNU og Sintef kalte til toppmøte om forskning under Arendalsuka. Spørsmålet man drodlet omkring var ikke hvor sammensmeltet det norske systemet for forskning og innovasjon skal være med EUs tilsvarende systemer, men hvordan norsk forskning og næringsliv han høste flest mulige fordeler av denne integrasjonen.

Alexandra Bech Gjørv ledet toppmøtet om forskning i Arendal. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Alexandra Bech Gjørv ledet toppmøtet om forskning i Arendal.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Gir mer enn man tar tilbake

Norske forskere og, i noen grad norsk næringsliv, jobber hardt for å konkurrere seg til en større andel av pengene som ligger I EUs rammeprogram. Det niende i rekken som sjøsettes neste år, har fått navnet Horisont Europa (HE). Forslaget til ramme er 94 milliarder euro. Det er mye penger.

Norge spytter foreløpig inn mer gjennom sin kontingent enn norske forskere og innovatører tar ut gjennom konkurranse.Hvordan rigge seg for å øke denne andelen?

Et annet spørsmål, som ordstyrer Sintefs konsernsjef Alexandras Gjørv stilte Iselin Nybø, var dette: Hvilke konsekvenser får det for norske forskningsmiljøer når Regjeringen øker sine innbetalinger til HE, og kaken ikke blir større? Om noen får mer, må andre få mindre.

Så fins det dem som mener at Norge kan hoppe av karusellen, ved å melde seg ut av EØS-samarbeidet, og dermed også HE. Da ville man gjort som britene gjør om det blir en hard Brexit til høsten.

- Her snakker alle om hva dere skal leve av etter oljen

- Norge er et sted hvor forskning anses som viktig, er EU-ambassadør Thierry Béchets observasjon. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Norge er et sted hvor forskning anses som viktig, er EU-ambassadør Thierry Béchets observasjon.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Gjørv åpnet debatten med å gi ordet til EUs ambassadør i Norge, Thierry Béchet. Han snakket varmt om Norges bidrag.

- Norge er et sted hvor forskning anses som viktig. Mitt første land jeg besøkte i embeds medfør var Saudi-Arabia. Der snakket folk i gjerne om hva man skulle leve av etter at oljen tok slutt, men man snakket om det i det skjulte. Her i Norge virker det som alle snakker om hva man skal leve av etter at oljeeventyret er over, sa Béchet.

Relasjonen mellom Norge og EU handler ikke bare om marked, om utveksling av varer og tjenester. Hans inntrykk er at det er en voksende bevissthet i Norge om at hva som foregår i Europa – ikke bare EU – har betydning også på dette feltet.

- Dere er del av EUs forsknings-økosystem, sa Béchet.

Samarbeid, fragmentering, disrupsjon

EU-ambassadøren beskriver tre kriterier som karakteriserer suksessfulle prosjekter som er interessant for HE:

Samarbeid. - Da norske forskere fikk Nobel-prisen ble den gitt til tre forskere. Bak dem finner vi tusen til.

Fragmentering tilhører fortida. - I forskning behøver man folk med diverse bakgrunner. De må snakke sammen, ha felles kantiner, felles møteplasser.

Disrupsjon. – Det forutsetter to bevegelser som går i motsatte retninger - top-down: Pengene må komme et sted fra. Men dette funker bare om ideene kommer et sted fra, fra forskerverdenen, altså bottom-up.

- Vår jobb å integrere

Overfor Universitetsavisa framholder Béchet EUs anstrengelser for å styrke disse tendensene.

- Når du ser at suksessfull forskning kommer ut av samvirke og samarbeid, blir oppgaven for offentlige midler å støtte slikt arbeid, bygge strukturer som legger forholdene til rette og promotere den type prosjekter.

EUs sendemann i Norge beskriver det norske forskningssamfunnet i svært rosende termer.

- Norge er jo et høyt utviklet land, så det er ikke overraskende. Nivået på tilgang inn mot EU-midler som norske miljøer og institusjoner har, er ekstraordinært. Det er vår jobb å gjøre vårt ytterste for at Norge er mest mulig integrert i de større nettverkene. Dette er svært viktig, understreker Béchet.

Lobbyerer i flokk

Forskningsminister Nybø innledet med å slå fast at 'det skjer mye der ute for tiden'.

- Kina er verdens største forskningsnasjon. De har seriøse ambisjoner. Så har du Brexit, som har gjort det litt vanskelig for oss. Du kan ikke bare melde deg ut og tro at alt skal fortsette som før. Dere skulle bare visst hvor mye jeg og mine folk har gjort i vår lobbyvirksomhet. Det samme gjelder universiteter, forskningsinstitutter, institusjoner i sektoren: Vi har stått sammen fullt ut i å fortelle EU og generaldirektør Jean-Eric Paquet at Norge må være et fullverdig medlem i HE. Ved en anledning var han innom kontoret mitt og sa: Iselin, du behøver ikke si dette, jeg vet. Han har forstått det, slo Nybø fast.

Om vi skal inn i HE må vi inn med mer penger – og vi må løfte ambisjonene.

- Dette må vi snakke om

Sintef-direktør Alexandra Gjørv spurte da forskningsministeren hvordan det blir i forskningssektoren når mer midler kanaliseres inn mot EU og Horisont Europa. Nybø innledet sitt svar på lakonisk vis:

- Det er en debatt vi må ta. Vi vet ikke ennå hvor stort budsjett vi får. Så er Storbritannia fortsatt en X-faktor. Norge betaler inn mer enn vi henter ut. For britene forholder det seg motsatt. Vi vet ennå ikke hva som skjer. Men fullverdig deltakelse blir dyrt, ingen tvil om det.

Men er det negativt at Norge bidrar med mer enn man får igjen gjennom EUs rammeprogram? Ikke nødvendigvis, mente NTNU-rektor Gunnar Bovim.

- Jeg tror vi i Norge skal erkjenne at om man ser på returandelen er det fornuftig at vi som land ser at det er fornuftig å sende inn mer penger inn enn vi henter ut. Det er det ene. Det andre er: Innsatsen skal økes. Hvor hentes pengene fra? Dette må ikke ses på som én sektor. Forskning og innovasjon er essensielt innen alle samfunnets sektorer, sa Bovim.

- Krefter ute og hjemme som vil mindre samarbeid

Nybø vil spre budskapet innenlands om hvor viktig det er å satse på Horisont Europa. Men dersom flere statlige norske kroner til HE resulterer i færre til forskningssektoren i Norge, kan misjonsarbeidet by på utfordringer, medgir hun når Universitetsavisa spør.

Hvordan møter hun denne utfordringen?

- For det første må vi snakke om den. Det er krefter i Europa, og i dette landet, som ønsker mindre samarbeid. Det er alvorlig for vår sektor. Om du drar til Storbritannia tror jeg du skal lete lenge for å finne en forsker som synes Brexit er en god ide. Hos oss er det politiske partier og fagforeninger som ønsker å melde Norge ut av EØS. Det er den avtalen som sikrer oss tilgang til HE.

Det andre er å få folk til å forstå at ting henger sammen, også norsk og europeisk forskningsfinansiering.

HE en del av vår forskningsfinansiering

- Vi må se på Horisont Europa som en del av vår forskningsfinansiering. Det må være like naturlig å ta kontakt med HE som Forskningsrådet når man behøver penger. Det er ikke sånn at vi finansierer forskning her hjemme, og så kommer det der ute i tillegg.

- Hvor ille ville det etter din oppfatning være for norsk forskning dersom Norge skulle sagt opp EØS-avtalen?

- Nå skal vi ikke melde oss ut av EØS, bare for å ha nevnt det. Jeg vil si at en utmeldelse av EØS vil være dramatisk for norsk forskning.

- Bovim mente man må ha aksept for at Norge bidrar mer inn i Horisont 2020 og HE, enn man får ut?

- Penger er én ting. Det handler også om å få tilgang til det store, europeiske samarbeidet. Det har også en verdi, sier Iselin Nybø.

- Ikke lett å finne fram

Arendalsuka. Toppmøte om forskning. Håkon Haugli leder Innovasjon Norge. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Arendalsuka. Toppmøte om forskning. Håkon Haugli leder Innovasjon Norge.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Et gjennomgående tema har vært hvordan norske forskere bør rigge seg for å vinne flere tildelinger fra nåværende Horisont 2020. Men hva med næringslivet?

Nyansatt direktør for Innovasjon Norge, Håkon Haugli, kom med en formaning til forsamlingen, da han sa at man må ta inn over seg at HE ikke er et forskningsprogram, men et rammeverk for forskning og innovasjon.

Horisont 2020 består av tre pilarer, hvorav industrielt lederskap er én. Støtte til små- og mellomstore bedrifter inngår her.

Men hvordan finne fram i EU-jungelen? Telenors forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg kommenterte at man der ser seg nødt til å bruke forskningsmåneder til å skrive EU-søknader i stedet for å forske.

- Dette betaler Telenor. Om vi fikk mer assistanse fra staten, ikke nødvendigvis med penger men med kunnskap og kompetanse, ville det vært fint, sa han med Nybø som adressat.

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen istemte her:

- Når til og med store Telenor behøver hjelp til å forstå søknadsprosessen er det ikke rart at SMB 'er ikke greier dette selv.

Mer samarbeide behøves. Når det gjelder å vinne forskningsmidler inn mot HE, er ikke norske aktører tilstrekkelig konsolidert, kommenterte NTNU-rektor Gunnar Bovim, og viste til at man begynner å lære – innen energi jobber NTNU godt sammen med Sintef og Equinor og får til en hel del. Men mye gjenstår.

Horisont Europa
  • Det kommende rammeprogram for forskning i EU, Horisont Europa, får et vesentlig høyere budsjett enn dagens, Horisont 2020. Forslaget lyder for øyeblikket på 94 milliarder euro.
  • Pengene skal fordeles på tre pillarer: Åpne vitenskap, globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, samt åpen innovasjon.
  • Norges deltakelse i Horisont 2020 per mars 2019:  
  • 8,3 mrd. kroner er beløpet norske aktører har mottatt via Horisont 2020. 
  • 2,22 prosent er prosentandelen av de konkurranseutsatte midlene i EU som har gått til Norge. 
  • 56 mrd. kroner er samlet verdi av EU-prosjektene Norge har konkurrert seg til. 
  • Horisont 2020-midler til Norge fordelt på de tre pilarene: Fremragende forskning 1,8 mrd. kroner, Samfunnsutfordringer 4,4 mrd. kroner og Konkurransedyktig næringsliv 1,8 mrd. kroner.
Arendalsuka 2019
 
        
            (Foto: Espen H Bjørgan)

  Foto: Espen H Bjørgan

  • Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
  • Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
  • I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
  • NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
  • Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
  • Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UiO og NTNU med nye forskningsetiske tiltak

Ved Universitetet i Oslo har de opprettet et eget vitenskapsombud. Ved NTNU ruller de snart ut et obligatorisk nettkurs for doktorgradsstipendiater.

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.