Etterlyser penger til lærermaster:

«Myndighetene har satt oss i en svært usikker situasjon»

Fortsatt aner ikke landets lærerutdanninger om de får finansiert godt nok det femte året på masterutdanningene. – Jeg er sterkt misfornøyd med situasjonen, sier instituttleder Torberg Falch ved NTNU.
Det har kostet å etablere en femårig lærermaster. Instituttleder Torberg Falch ved Institutt for lærerutdanning er oppgitt over at finansieringa ikke er avklart.  
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Det har kostet å etablere en femårig lærermaster. Instituttleder Torberg Falch ved Institutt for lærerutdanning er oppgitt over at finansieringa ikke er avklart.   Foto: Helene Mariussen

I 2017 ble det innført femårig mastergradsutdanning for lærere. De fireårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og trinn 5-10 på bachelornivå ble omgjort til masterutdanninger med et ekstra femte år.

Dette femte året trer i kraft for første gang i 2021. Omlegging til masterutdanning fører til ekstrakostnader for lærerutdanningene i alle årene i løpet av studiet, og aller mest det femte året. Ett ekstra studieår, masterspesialisering framfor utdanning på bachelornivå, økte krav til kompetanse til de ansatte og økt omfang på praksisstudier er forhold som gjør det dyrere enn før å drifte lærerutdanningene.

- Vanskelig å planlegge

I statsbudsjettet for 2019 skrev regjeringa at behovet for midler til å finansiere det femte året slår ut høsten 2021 for de studentene som startet høsten 2017. Deretter ble følgende slått fast: 

«Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 foreslå å løyve midlar til dei institusjonane som tilbyr det femte året i grunnskolelærarutdanningane».

For instituttleder Torberg Falch ved landets største lærerutdanning, begynner det å haste.

- Jeg er sterkt misfornøyd med at myndighetene har satt oss i en slik usikker situasjon og ikke gjort oss i stand til å planlegge. Vi skal tross alt veilede over 300 nye masteroppgaver. Slik det ser ut nå, veit vi ikke hvordan finansieringa blir før oppunder jul, et drøyt halvår før vi starter opp med det femte året, sier han til Universitetsavisa.

Falch forteller at Institutt for lærerutdanning var godt rustet til å håndtere omlegginga til masternivå. Instituttet har tatt kostnader på forhånd og brukt midler til å bygge kompetanse. Men dette har stresset organisasjonen. Han tolker myndighetenes opptreden de siste par årene slik at det ikke følger med ekstra midler til de fire første årene, til tross for at disse nå er i et masterprogram.

- Men det femte året er opplagt ekstra, der må det skje noe. Vi veit ikke hvor godt vi blir finansiert. Da får vi ikke planlagt for det som skal komme, understreker han.

Siden uvissheten om finansiering er så stor, frykter Falch at det vil være snakk om ei underfinansiering.

- Da må vi kutte i aktiviteten vår der det er mulig. Dette er en usikkerhet som sektoren ikke har stått overfor før, sier han.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Fadese

- En politisk fadese, var karakteristikken førsteamanuensis Eli Smeplass brukte da hun nylig kommenterte at nye bevilgninger ennå ikke er kommet.

Smeplass jobber ved samme institutt som Falch og er gjesteskribent i UA. «Selv om økte bevilgninger kan komme på statsbudsjettet i 2021, er dette allerede for sent», skrev hun, og mente lærerstudentene brukes som forsøkskaniner. Smeplass hevdet at grunnskolelærerutdanninga er under press som følge av nye krav fra politikerne. Regjeringens politikk er en trussel mot kvalitet i lærerutdanning, skrev hun.

Eli Smeplass er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Eli Smeplass er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

LES OGSÅ: - Kravet om 4 i matte har liten betydning for oss
LES OGSÅ: Kritisk til forslag om to sensorer

Ber om flere studieplasser

NTNU sendte i november i fjor sitt budsjettforslag for 2021. Der skriver de:

«...NTNUs primære fokus er å få finansiert det femte året i grunnskolelærerutdanningene gjennom tildeling av nye studieplasser».

Rektor Anne Borg og økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen viser til brev fra Universitets- og høgskolerådet til Kunnskapsdepartementet i juni 2017 og fra en rekke rektorer i august 2019 med det samme budskapet.

NTNU ønsker at departementet gjør følgende:

* Finansierer det femte året med tildeling av 370 nye studieplasser fra høsten 2021.

* Plasserer de to grunnskolelærerutdanningene, i tillegg til den femårige lektorutdanninga for trinn 8-13, i finansieringskategori C.

I dag er disse utdanningene plassert i kategori D, noe som gjør at de får færre midler enn dem som er i kategori C.

- I dag er det ingen andre masterstudier med store praksiskostnader som er i kategori D. Hvis Regjeringa mener alvor med at masterutdanningene skal være mer forskningsbasert enn de gamle bachelorutdanningene, må vi få en tilsvarende økning i ressurser. Vi må ligge på samme nivå som andre tilsvarende studier i høyere utdanning, sier Falch.

Nå håper instituttlederen at han slipper å vente mer på avklaring:

- Jeg hadde forventet at myndighetene hadde klargjort dette nå, og ikke at de utsetter dette så lenge som mulig. Innspillene fra alle de berørte institusjonene er at dette er det viktigste å få ordnet opp i, understreker han.

Ulike utdanninger er plassert i finansieringskategorier ut fra hvor dyre de er å drifte. I kategori A er de kliniske utdanningene plassert og får mest midler. I kategori F, i bunnen, ligger teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå. På kategori C i dag ligger blant annet realfag på høyere grads nivå.

- Vanlig budsjettbehandling

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til UA at siden det femte studieåret starter høsten 2021, er det naturlig at budsjettbehandlinga skjer i den forbindelse:

- Derfor har vi både i statsbudsjettet for 2019 og 2020 varslet at regjeringa vil sette av midler til det femte året i 2021-budsjettet, opplyser statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo.

- Har Torberg Falch rett i sin mistanke om at det ikke være ei fullfinansiering av de ekstra kostnadene over statsbudsjettet?

- Jeg vet ikke hvilket grunnlag han har for å hevde det. Budsjettet for 2021 er langt fra ferdig, svarer hun.

- En samlet sektor har uttrykt bekymring over at finansieringa er så usikker. Hvorfor blir ikke dette avklart før i siste liten?

- Statsbudsjettet for 2021 legges fram for Stortinget i oktober 2020. Det er slik at det er våre folkevalgte, Stortinget, som bestemmer hvor mye penger ulike sektorer får. De skal også kunne ha kontroll over hvordan pengene brukes fra år til år. Slik er det også for universiteter og høyskoler, skriver Horrigmo i sitt svar.

Aase Marthe Johansen Horrigmo er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.  
        
            (Foto: Høyre)

Aase Marthe Johansen Horrigmo er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.   Foto: Høyre

 

Når det gjelder NTNUs ønske om å havne i kategori C, som innebærer mer penger, så er det et budsjettspørsmål de må komme tilbake til, opplyser statssekretæren.

- Institusjonene etterlyser ei høyere finansiering av det femte året, blant annet for å dekke kostnadene til veiledning av masterstudenter. Masterfordypning i fag med utstyrsbehov og individuell oppfølging, vil også være kostnadskrevende. Vi skal ha et møte med Universitets- og høgskolerådet om deres beregninger av eksakte kostnader, opplyser Horrigmo.

Jeg hadde forventet at myndighetene hadde klargjort dette nå, og ikke at de utsetter dette så lenge som mulig.

Torberg Falch, instituttleder
KDs finansieringskategorier
  • Kategori A: Profesjonsstudiene i medisin og odontologi, veterinærstudiet, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skuespill (HiØ).
  • Kategori B: 5-årige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grad, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudiene i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør.
  • Kategori C: Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
  • Kategori D: Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek samt økonomi og administrasjon på høyere grads nivå, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi,audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie), visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film og fjernsynsproduksjon), samt allmennlærerutdanning med fordyping i musikk.
  • Kategori E: Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, kunstfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
  • Kategori F: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, barnevernspedagog- og bibliotekarutdanning, samt ex.phil og diverse videreutdanninger.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.