Mangler 300 millioner: – Visste at rammen var knapp
NTNU vil be staten om 300 millioner kroner ekstra til brukerutstyr i campussamlingen. Dersom pengene ikke kommer må universitetet dekke det selv.
Avdelingsdirektør ved Enhet for campussamling (NTNU) Harald Bjørlykke og prosjektdirektør for campusprosjektet hos Statsbygg Johan Arnt Vatnan. Vatnan opplyser at både universitetet og NTNU var klar over at den satte rammen for brukerutstyr ville bli knapp.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Brukerutstyret til NTNUs campussamling ligger an til å koste 300 millioner kroner mer enn det er satt av penger til.
Styringsrammen for brukerutstyr er på 642,9 millioner kroner. Ifølge Statsbyggs prognose fra september er behovet nå anslått til rundt 943 millioner kroner.
Rektor foreslår derfor at NTNU søker om 300 millioner kroner ekstra gjennom universitetets budsjettinnspill for 2028.
Det kommer fram i papirene til torsdagens styremøte ved NTNU.
Brukerutstyret omfatter blant annet utstyr som skal benyttes til forskning og undervisning i de nye campusbyggene.
Rektor Tor Grande foreslår til styret at NTNU skal be om mer penger til brukerutstyr i neste års statsbudsjett.Foto: Kamilla Østerberg
Har sagt fra om utfordringene
Statsbygg utarbeidet det opprinnelige budsjettet. Ifølge Johan Arnt Vatnan i Statsbygg ble størrelsen på brukerutstyrsprosjektet vurdert i 2022 og 2023, da campussamlingen ble omarbeidet og senere spilt inn til statsbudsjettet.
Disse utfordringene har vi sagt fra om til departementet, uten at det har fått konsekvenser.
NTNUs, prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen
– Både NTNU og Statsbygg var den gang klar over at rammen var knapp og krevde utstrakt ombruk og kontinuerlig fornyelse av utrangert utstyr frem til innflytting, forklarer Vatnan.
Prorektor Monica Rolfsen forklarer at finansieringen av brukerutstyret skiller seg fra resten av campussamlingen.
– I motsetning til resten av campussamlingen er det ikke noen buffer på brukerutstyr. Blir beløpet høyere enn det som er budsjettert, må vi dekke det selv.
Det er heller ikke mulig å overføre penger mellom selve byggeprosjektet og brukerutstyret.
– Disse utfordringene har vi sagt fra om til departementet, uten at det har fått konsekvenser, sier Rolfsen.
Monica Rolfsen under nedleggelsen av grunnsteinen i Kaupang-bygget. Per i dag mangler NTNU penger til utstyr for å fylle sine nye campusbygg.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Bygger opp sparepenger: – Har ikke en pengesekk
Ifølge rektors vurdering, gjengitt i styrepapirene, vil å finansiere dette selv gå utover universitetets kjerneoppgaver.
Samtidig viser tertialrapporten for andre del av 2026 at NTNU bruker betydelig mindre penger enn budsjettert så langt i år. Dette har vært en trend over tid ved universitetet
Etter årets åtte første måneder hadde universitetet brukt 215 millioner kroner mindre enn de totale inntektene. NTNU hadde opprinnelig budsjettert med å bruke ytterligere 205 millioner kroner av tidligere oppsparte midler.
Dermed er det samlede budsjettavviket på 420 millioner kroner.
Under rektors allmøte mandag 12. oktober bekreftet Tor Grande at NTNU fortsatt bygger opp avsetningene sine, til tross for at universitetet har forsøkt å bedre budsjettstyringen. Han viste blant annet til at flere tiltak for bedre budsjettpresisjon først vil få virkning i 2027.
– Når vi har positive avsetninger på fakultets- og instituttnivå, er pengene fortsatt til disposisjon for fagmiljøene. De trekkes ikke inn sentralt. Mange tror at rektor sitter på en stor pengesekk, men det gjør jeg ikke, sa Grande under allmøtet.
Rektor Tor Grande avholdt allmøte i kantina i Akrinn-bygget tidligere denne uken.Foto: Skjermdump
Knyttet til forsinkleser
Ved utgangen av august hadde NTNU nær to milliarder kroner i samlede avsetninger, altså penger som ennå ikke er brukt. Store deler av beløpet er imidlertid knyttet til planlagte investeringer og framtidige utgifter.
På spørsmål om noen av disse midlene kan brukes for å dekke ekstrabehovet til brukerutstyr svarer Rolfsen at mye av mindreforbruket skyldes forsinkelser.
– Underforbruket mot budsjett for inneværende år er i stor grad relatert til forsinkelser av planlagt aktivitet, eller at kostnadene til aktivitetene NTNU har startet, kommer senere enn man trodde da budsjettet ble lagt.
Ifølge Rolfsen har NTNU også satt i gang en rekke aktiviteter knyttet til universitetets nye strategi. Disse vil gradvis redusere avsetningene som universitetet har i dag.
Rolfsen vil ikke anslå hvor sannsynlig det er at regjeringen vil innvilge søknaden om ytterligere 300 millioner kroner.
– Det er ikke noe NTNU skal spekulere i. For vår del er det viktig å synliggjøre behovet for ytterligere finansiering, slik at campussamlingen kan gjennomføre ønskede investeringer.
Rolfsen understreker at manglende statlig finansiering kan føre til omprioriteringer.
– Dersom finansiering ikke kommer på plass, kan dette medføre at NTNU må omprioritere innenfor NTNUs samlede budsjett, slik at andre nødvendige investeringer utenom campussamlingen blir utsatt eller redusert, sier hun.