Fortsetter ABE-kutt:

- Jeg har stor tillit til at sektoren klarer kuttene

Universitets- og høgskolesektoren må fortsatt kutte i administrative stillinger.
Statsråd Iselin Nybø har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere ABE-kuttene. 

Statsråd Iselin Nybø har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere ABE-kuttene. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 skriver Kunnskapsdepartementet at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) skal videreføres på 0,5 prosent i årlige kutt. For Kunnskapsdepartementets del er denne halve prosenten en reduksjon av bevilgninger på 254 millioner kroner på utgiftssiden.

Siden 2015 har regjeringen stilt krav til offentlig sektor om årlige kutt i virksomheten gjennom ABE-reformen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Vi merker konsekvenser

- Det er ikke noen overraskelse for oss at reformen fortsetter. Dette skal vi klare, men vi merker noen konsekvenser, sier konstituert NTNU-rektor Anne Borg til UA.

- Kommer det til å gå utover forskningen?

- Når ABE-reformen fortsetter, kan det gå utover totaliteten i virksomheten, ja, sier Borg.

Forskerforbundets leder, Guro Lind, mener kuttene gir dårligere forskning og undervisning.

- Dette er ikke effektive kutt. Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp formuleringen i Granavolden-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, sier hun i en pressemelding.

UiO-rektor Svein Stølen påpeker at UiO har fått redusert sin bevilgning med om lag 500 millioner kroner siden ABE-reformen ble innført.

- Dette tilsvarer 400-450 administrative stillinger. Det er grenser for hvor mye administrasjon vi kan kutte, særlig med tanke på at universitetene stadig får nye oppgaver. Dette betyr at vi må kutte i faglige aktiviteter, sier han i en pressemelding.

Nybø: Universitetene har realvekst i bevilgningene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har tro på at utdanningsinstitusjonene klarer å håndtere kuttene.

- Jeg har forståelse for at det uttrykkes bekymring over ABE-reformen og kuttene denne fører med seg, men har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere kuttene, sier Nybø til UA.

Hun påpeker at til tross for ABE-kutt, har universitetene en realvekst i bevilgningene.

- Universitetene kan velge selv

- Jeg sier ikke det er enkelt å kutte, men universitetene er budsjettert på en måte som gjør at de kan velge selv hvordan de bruker bevilgningene sine. De kan ta det som et flatt kutt, eller målrette kuttene sine. Jeg har tillit til at de bruker alle milliardene de får på best mulig måte for samfunnet vårt.

- Blir det flere år med ABE-kutt?

- Budsjettene vedtas bare for ett år. Det er slikt vi må komme tilbake til.

- Hvor mange år med ABE-kutt tror du universitetene tåler?

- Det er fortsatt vekst i sektoren. Det er fortsatt håndterbart, sier Nybø.

LES OGSÅ: NTNU vil ha ABE-kutt med miljøprofil

NTL NTNU er kritiske

- Regjeringen fortsetter sin praksis med flate kutt i all statlig virksomhet. Under den forskjønnende parolen om «avbyråkratisering og effektivisering», kuttes nå 0,5 prosent av tildelingene, noe som for Kunnskapsdepartementet tilsvarer kutt på 254 millioner kroner bare for i år. Akkumulert over flere år er disse årlige kuttene blitt milliarder,sier Sturla Søpstad og Ronny Kjelsberg i NTL NTNU i en uttalelse.

De sier videre at det i virkelighetens verden ikke foregår avbyråkratisering.

- Det er ingen oppgaver som faller bort, om man ser bort fra hele studietilbud som faller bort i deler av landet selvsagt. Tvert imot har regjeringen ikke bare pålagt høyere utdanning en helt ny oppgave - innovasjon - den har også satt i gang en kaotisk fusjonsprosess som har sørget for at et flertall av landets høyere utdanningsinstitusjoner i flere år allerede - og i mange år inn i framtida - har måttet bruke enorme mengder tid og ressurser på alt annet enn forskning og utdanning. Å tro at dette til sammen ikke har fått, og vil få, som konsekvens at kvaliteten på nettopp forskning og utdanning blir dårligere enn den ellers ville ha vært, må man nesten sitte i regjering for å få til, sier Søpstad og Kjelsberg.

LES OGSÅ: Foreslår å bevilge 585 millioner til oppfølging av langtidsplanen
LES OGSÅ: Nå blir det 11 måneders studiestøtte
LES OGSÅ: Ønsker flere desentraliserte og rullerende studieplasser
LES OGSÅ: Forskningsrådet ønsker budsjettperioder på fire år

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Kvantefysikk:

Hevder å ha gjort stort data-gjennombrudd

Googles forskerne sier de har fullført en utregning som en tradisjonell superdatamaskin ville brukt tusener av år på, på kun noen få minutter.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

UHR reagerer på KDs Nesna-beskjed til UiT

Leder Dag Rune Olsen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter UiT-rektor Anne Husebekk når hun mener Kunnskapsdepartementet (KD) har brutt inn i universitetets autonomi, skriver Forskerforum.