NTNU vil ha ABE-kutt med miljøprofil

Reduksjon i reiser, bespisning og innkjøp av møbler skal finansiere over halvparten av NTNUs ABE-kutt i 2020.
NTNU må kutte 80 mill. i 2020 som følge av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Økonomidirektør Frank Arntsen vil at 60 prosent pengene skal dekkes inn av miljøtiltak.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNU må kutte 80 mill. i 2020 som følge av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Økonomidirektør Frank Arntsen vil at 60 prosent pengene skal dekkes inn av miljøtiltak.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Siden 2015 har regjeringa stilt krav til offentlig sektor om årlige kutt i virksomheten under navnet Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE). Reformen omfatter også universitets- og høyskolesektoren. De første fire årene fikk NTNU 170 millioner kroner mindre å rutte med som følge av reformen.

80 millioner kutt i 2020

NTNU ga organisasjonen en pustepause i 2019. Fakultetene og fellesadministrajonen slapp å innfri ABE-kuttene. Dette betyr imidlertid at de i 2020 må kutte i budsjettene for begge årene. Totalt er det snakk om et kutt på 80 millioner kroner.

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen forteller at NTNU denne gangen har tenkt at 60 prosent av reduksjonen skal ha en miljøprofil.

- Vi har gitt fakultetene og fellesadministrasjonen beskjed om at de skal kutte i reiser, bespisning og møbelinnkjøp. Hvis de ønsker å kutte på andre måter, er det helt ok. Men det er en klar forventning fra rektor om at 60 prosent av kuttene skal ha en miljøprofil, sier han til Universitetsavisa.

LES OGSÅ: Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk
LES OGSÅ: Her river Tjora EY-rapporten i stykker

- Særlig reiser setter miljøfotavtrykk

For 2020 er det forventede ABE-trekket på 0,7 prosent, noe som utgjør 47 millioner kroner. ABE-kuttet i 2019, som ikke ble fordelt ut, er på 33 millioner kroner.

Miljøprofilen på 60 prosent utgjør 48 millioner kroner. Det resterende kuttet på 40 prosent blir i form av reduksjon i den ordinære bevilgninga til hvert enkelt fakultet og i fellesadministrasjonen.

Arntsen opplyser at det er særlig reiser som betyr mye for miljøfotavtrykket. Noen dilemma er det. Forskningskonferanser, for eksempel, gjør det nødvendig å reise. Da må det foretas ei  avveining mellom faglig virksomhet og det å være bevisst på miljøkonsekvensen.

- De beste til å foreta slike vurderinger, er fakultetene og instituttene. Vi går ikke bombastisk ut og sier at dere skal redusere reisene så mye. Det må være opp til den faglige virksomheten. Men da må de finne andre kutt med miljøprofil, sier han.

Tiltaket er også en måte å gjøre det synlig på at det er penger å spare på å være miljøvennlig. Innen utgangen av oktober skal NTNUs miljøutviklingsplan være ferdig. Ifølge Frank Arntsen skal planen vise hva NTNU selv gjør med eget miljøfotavtrykk. Arbeidet ledes av dekan Øyvind Weiby Gregersen.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Aalborg-rektor trekker NTNU-søknad

Mener offentliggjøringen av hans søknad har ført til stor uro i organisasjonen ved Aalborg Universitet.

Ytring:

Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT og Politihøgskolen

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både Universitetet i Tromsø og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

UHR reagerer på KDs Nesna-beskjed til UiT

Leder Dag Rune Olsen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter UiT-rektor Anne Husebekk når hun mener Kunnskapsdepartementet (KD) har brutt inn i universitetets autonomi, skriver Forskerforum.