Mener husleien blir nesten tre ganger så høy med Statsbygg som byggeier

Kostnader knyttet til bygningsmasse vil bli vesentlig høyere om Statsbygg tar over forvaltningen av sektorens bygg, ifølge ny rapport.
Med alt fra kantiner, via laboratorier og undervisningsrom, og til åpne vrimlearealer og leseplasser er universitetenes bygningsmasse komplekst sammensatt. Derfor mener flere det vil være ugunstig dersom Statsbygg overtar forvaltningen av dem. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Med alt fra kantiner, via laboratorier og undervisningsrom, og til åpne vrimlearealer og leseplasser er universitetenes bygningsmasse komplekst sammensatt. Derfor mener flere det vil være ugunstig dersom Statsbygg overtar forvaltningen av dem.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

De fem «gamle» universitetene kan ende opp med å betale opptil tre ganger så mye per kvadratmeter dersom de må betale husleie til Statsbygg i stedet for internhusleie til seg selv, viser et regnestykke gjort av De Facto, en uavhengig stiftelse som driver kunnskapsarbeid for alle deler av norsk fagbevegelse. Rapporten ble først omtalt av Khrono.

De Facto har på oppdrag fra lokallagene til Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås gått gjennom en rapport fra konsulentselskapet Capgemini Invent som foreslo å overføre universitetenes eiendommer til Statsbygg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Her kan du se oversikten over alle NTNU sine eiendommer

- Dårlig grunnlag

- Rapporten bekrefter i stor grad våre egne vurderinger. Gjennomgangen til Capgemini er et dårlig grunnlag for å endre eiendomsforvaltningen, og dette bekreftes også av andre rapporter, sier Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for NTL ved NTNU, til Universitetsavisa.

Han forteller at universitetene nå har bestilt en egen rapport fra Multiconsult, en rapport fagforeningen antar vil komme til samme konklusjon som rapporten til De Facto.

- De Facto-rapporten peker på flere endringsprosesser regjeringen har satt igang, endringer som samlet sett vil svekke universitetenes autonomi på sikt dersom de blir implementert, sier Søpstad.

Regnestykket i rapporten viser at universitetene vil ende med å betale en leie til Statsbygg på mellom 2000 og 3400 kroner per kvadratmeter. De fem universitetene oppgir til stiftelsen at internhusleien for 2020 kommer til å ligge mellom 1200 og 1400 kroner per kvadratmeter(se faktaboks).

Mener det sammenlignes epler og pærer

Internhusleien skal dekke opp de såkalte forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene (FDV-kostnader). Disse kostnadene er også inkludert i en eventuell leie til Statsbygg, men ifølge rapporten er det fremdeles mye universitetene må drifte selv dersom Statsbygg tar over ansvaret. Fra NTNU har de fått en lang smørbrødliste over oppgaver som ikke er inkludert i leien fra Statsbygg.

Listen inkluderer blant annet renhold, adgangskontroll, vakthold, strøm og varme, kontroll av rømningsveier, intern posthåndtering og audio- og videoutstyr. Listen er basert på erfaringer NTNU har gjort seg i de byggene de i dag leier av Statsbygg.

«En konkret analyse av slike forhold er totalt fraværende i Capgemini-rapporten», skriver De Facto. Ifølge dem er rapporten basert på erfaringer Statsbygg har med mer tradisjonelle kontorbygg, og ikke bygg hos leietakere med litt mer «innholdsrike» FDV-kostnader.

«Da sammenligner man åpenbart epler og pærer».

- Lite effektivt

- Vi mener at intern eie og drift er det mest effektive på både kort og lang sikt. Dersom Statsbygg overtar forvaltningen, vil det skape et marked mellom virksomheten og Statsbygg som erfaringsmessig er lite effektivt. I tillegg vil det også føre til at det blir dobbelt opp av en del tjenester ettersom universitetene fremdeles må ha en kompetanse for å kunne bestille tjenester i egne hus, samt de delene av driften som ikke automatisk overføres, sier Søpstad.

«Forslaget... ...vil føre til dobbelorganisering, mer byråkrati, høyere husleie og mer press for outsourcing av oppgaver. I noen tilfeller mener man at opp mot to tredeler av Forvaltnings-, drifts,- og vedlikeholdsoppgavene (FDV) må løses av universitetene selv, også etter en eventuell overføring», skriver De Facto i rapporten.

Den peker også på at en leieavtale med standardiserte vedlikeholdsplaner vil kunne føre til at vedlikehold og utvikling av arealer kommer ute av takt med behovene brukerne av bygget har.

Universitetene uenige i overføring

I rapporten påpekes det også at de fem gamle universitetene er motstandere av en eventuell overføring. De legger ifølge De Facto vekt på at bygninger og lokaler må være i konstant utvikling for å møte kravene som forskning, undervisning og formidling krever.

«...dette ivaretas best når kjernevirksomhet og støttetjenester arbeider tett sammen i samme organisasjon», skriver de.

NTNU disponerer rundt 750.000 kvadratmeter bygg, og omtrent 70 prosent av dette er eier og drifter universitetet selv.

- Det er viktig for oss å eie våre arealer selv ettersom det gir oss kontroll over hvordan eiendommene utvikles. Vi ser at når vi har en intern eierorganisasjon, er det lettere å forstå hvordan bygningsmassen kan brukes, og vi har også større friheter når det gjelder å utvikle eiendommene våre i takt med utviklingen i forskning og undervisning, sa eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU til Universitetsavisa da vi gjorde en større gjennomgang av universitetets bygningsmasse i fjor.

LES OGSÅ: Stor variasjon i andel leid og eid blant de gamle universitetene

Til avisen Uniforum sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo at bygningsmassene til et universitet spenner fra enkle kontorbygninger til avanserte laboratorier.

- Kompleksiteten innebærer at vi må ha et skreddersydd system på hver institusjon for dette, sier han til avisen.

Slik har de regnet
  • I en epost, som refereres i rapporten, skriver Statsbygg at de normalt tar 5,3 til 8,5 prosent av investeringen, altså hva bygget koster, i husleie.
  • Rapporten legger til grunn en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 40.000 kroner, noe De Facto omtaler som et «meget moderat anslag».
  • Men en husleie på 5,3 prosent blir leien da 2120 kroner per kvadratmeter(40.000 x 0,053). En husleie på 8,5 prosent vil gi 3400 kroner per kvadratmeter(40.000 x 0,085).
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?