Adgang forbudt:

Disse maskinene må alle iranere holde seg unna

Det hjelper ikke om du er ansatt og har oppholdstillatelse - enkelte maskiner og utstyr må alle iranere holde seg unna. Instituttleder Jostein Mårdalen ved NTNU omtaler dagens regelverk som absurd.
Disse to maskinene ved NTNUs Institutt for materialteknologi får ikke iranere lov å bruke. Dette er en «suction caster» og en «melt spinner». 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Disse to maskinene ved NTNUs Institutt for materialteknologi får ikke iranere lov å bruke. Dette er en «suction caster» og en «melt spinner».  Foto: KRISTOFFER FURBERG

En rekke maskiner, utstyr og materiale er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring relatert til dette. Det betyr at NTNU må nekte iranere tilgang til flere laboratorier.

Vil ha gjennomgang av regelverket

- Vi synes man burde hatt en gjennomgang av eksportkontrollregelverket, slik at man ikke bare viser hva slags utstyr som ikke kan brukes, men hvilken kompetanse som ikke skal læres bort. Det hadde vært lettere å håndtere. Det blir faglig sett absurd slik det er nå, sier instituttleder Jostein Mårdalen ved NTNUs Institutt for materialteknologi til UA.

Instituttet har etter en gjennomgang funnet ut at de har ti forskjellige «varer», i hovedsak ovner, som omfattes av eksportkontrollen. Etter det UA får forklart, var det ingen spesifikk sak som utløste gjennomgangen, men heller gjentatte spørsmål og en stadig strøm av iranske søkere.

Mårdalen forteller at det forbudte utstyret ikke begrenser seg til hans institutt.

- Det er mange som jobber med noe som potensielt kan brukes i krigføring. Særlig innenfor alle teknologifakultetene pluss medisin og helse, vil du ha problemstillinger som kan komme i berøring med eksportkontroll. Problemstillingen gjelder egentlig hele NTNU, sier instituttlederen.

Ifølge Regjeringen er kjernen i kontrollarbeidet to varelister som er vedlegg til eksportkontrollforskriften. Disse omfatter fysiske gjenstander, samt teknologi og tjenester. Listene utarbeides i de internasjonale eksportkontrollregimene og sammenstilles av EU slik at de blir rettslig bindende for medlemslandene. Norge følger dette regelverket, og det er Seksjon for eksportkontroll under Utenriksdepartementet som håndterer det. Eksportkontrollen skal sikre at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt leveringsmidler for slike våpen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Enkel i bruk

Vareliste II er omfattende og teknisk. På over 250 sider er store mengder «varer» som skal underlegges eksportkontroll, beskrevet. Når NTNUs Institutt for materialteknologi har funnet ti «varer» de må holde iranere unna, handler det mest om størrelsen og kapasiteten på utstyret.

- Skal du drive med ovner er det som oftest ikke noen hokus pokus-greie. Det er ikke så vanskelig å slå dem av og på, og passe på tid og temperatur, forklarer Mårdalen.

- Ovner som er underlagt eksportkontroll har gjerne en eller annen størrelse eller form for kapasitet som gjør at de effektivt kan benyttes til å fremstille materialer for våpenformål. De fysiske prinsippene og selve ovnsteknologien er gjerne den samme enten ovnen er underlagt eksportkontroll eller ikke. Dette skaper et dilemma for oss. Situasjonen blir ganske absurd, og vi ønsker en tydeliggjøring av hvilken kompetanse som er av sensitiv karakter og som ikke kan formidles, sier instituttlederen.

- På NTNU er det noen laboratorier og oppsett som vi ikke kan tillate at iranere tar i bruk. Derfor må vi lage oppgaver og doktorgrader som gjør at man kan bruke annet type utstyr eller jobbe med andre typer materialer, fortsetter han.

- Vi har selvfølgelig ingen ambisjoner ved NTNU om å lære verken iranere eller andre noe de kan bruke til å lage masseødeleggelsesvåpen, presiserer Mårdalen.

Disse maskinene omfattes av regelverket. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Disse maskinene omfattes av regelverket.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

UD: - Vi har god dialog med norske læresteder

UA har stilt flere spørsmål til Utenriksdepartementet om omfanget av problemstillingen med ulovlig kunnskapsoverføring i Norge, og hvordan dette følges opp.

- Vi har en god dialog med norske læresteder med sikte på en best mulig forebyggende og målrettet kontroll med overføring av kunnskap om særlig sensitive teknologier, sier pressetalsperson, Guri Solberg.

UA har også stilt spørsmål om regelverket fungerer godt nok slik det er i dag, og om det burde ha vært en egen liste eller manual som tar for seg hvilken kunnskap som ikke skal læres bort. Departementet svarer at de ikke kan kommentere konkrete saker, men sier på generelt grunnlag at dette er komplekse spørsmål, både når det gjelder risiko for spredning av masseødeleggelsesvåpen og hensynet til enkeltmennesker.

Solberg beskriver det norske eksportkontrollregelverket som omfattende

- Det norske eksportkontrollregelverket er omfattende, og retter seg mot både varer, teknologi og tjenester. Utenriksdepartementets liste I beskriver våpen og militære varer eller teknologi, og liste II gjelder flerbruksvarer eller teknologi som er gjenstand for lisensplikt. Teknologi omfatter også immateriell teknologi, herunder overføring av kunnskap, sier hun og fortsetter:

-  I tillegg kan enkelte sanksjoner som gjennomføres i egne forskrifter, omfatte forbud mot eksport av visse varer eller teknologi og tjenesteytelser. Kontrollen med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter eller forskere på norske læresteder baserer seg på listenes teknologiområder og om det foreligger en uakseptabel risiko for at en kunnskapsoverføring kan bidra til et masseødeleggelsesvåpenprogram.

Tema i rettssak

Vareliste II var også tema da NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad møtte Utlendingsnemda i Oslo tingrett. Dette skjedde etter at en rekke iranere hadde blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.

Under rettssaken sa seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST at sanksjonene mot Iran har ført til at landet i større grad trenger egen metallurgisk kompetanse på doktorgradsnivå for å komme videre med sitt atomprogram.

Metallurgi er det overordnede fagfeltet for både Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad. I dommen ble det blant annet vist til at ferromangan står på UDs vareliste II, og at forskningen dermed omfattes av utlendingsforskriftens paragraf 6-35. De to NTNU-stipendiatene tapte rettssaken, men fikk opphold før ankesaken startet opp.

- Er det bare iranere som får begrenset tilgang? Hva med studenter og ansatte fra andre «risikoland»?

- FNs sanksjoner går mot Iran. Så har vi en del andre land som PST omtaler som risikoland. Tidligere har de vært nevnt ved navn i PSTs årlige trusselvurdering. Nå er de ikke det. Det er typisk stater som ikke har undertegnet ikke-spredningsavtaler om atomvåpen og som mistenkes for å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Det er det som går på våpen. Så er det også land som erfaringsmessig har en mer aggressiv industrispionasje enn andre. Vi er oppfordret til å være varsomme, men det er ikke sanksjoner, sier Mårdalen.

- Hvordan forholder dere dere til studenter og ansatte fra «risikoland»?

- Vi gjør vurderinger knyttet til prosjektenes faglige innhold, men jeg vil ikke gå inn på konkret hva, sier instituttlederen.

Han presiserer at NTNU ikke vurderer studenter og ansattes bakgrunn, men overlater dette til immigrassjonsmyndighetene.

Flere laboratorier har maskiner og utstyr iranere ikke kan bruke. Dette er en induksjonsovn av eldre dato. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Flere laboratorier har maskiner og utstyr iranere ikke kan bruke. Dette er en induksjonsovn av eldre dato.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Umulig å misbruke

Kaffash, som nå er postdoktor ved NTNU, reagerer på at iranske studenter og ansatte må holde seg unna enkelte laboratorier ved universitetet.

- Jeg forstår ikke noe av det. Det er utstyr som vi har i Iran også. Etter min kunnskap er det umulig å misbruke dette utstyret, sier hun.

Kaffash mener begrensningene er en unødvendig og urettferdig forskjellsbehandling mellom iranere og at den kan tolkes som utdanningsdiskriminering.

- Hvis instrumentene i disse laboratoriene kan bli brukt for å utvikle masseødeleggelsesvåpen, slik regelverket for eksportkontroll sier, synes jeg personlig de burde være forbudt å bruke for alle i akademia. Jeg synes det er en ekstremt dårlig idé å utestenge en gruppe studenter fra spesifikke laboratorier basert på nasjonaliteten deres, sier hun.

Mårdalen forteller at reguleringene via vareliste II også får innvirkning på hvilke gjesteforskere som ønskes velkommen ved universitetet. Han forteller at Institutt for materialteknologi ikke ønsker å ta i mot gjesteforskere som jobber med våpenrelaterte problemstillinger.

- Hva er det som har skjedd som gjør at dere nå må nekte iranere tilgang til enkelte laboratorier?

- Vareliste I og II justeres nokså ofte. For noen år siden sto Iran på USAs side i kampen mot IS. Da kom det lettelser i sanksjonene mot Iran. Nå er det politiske klimaet langt mer anstrengt og sanksjonsregimet er strammet til igjen. Dette er internasjonal storpolitikk. Iranske studenter risikerer å bli uskyldige ofre i en storpolitisk sammenheng. Vi opplever dette som krevende sier Mårdalen.

- NTNU skal være et åpent universitet og vi vil jobbe internasjonalt. Vi konkurrerer om de beste studentene og de beste forskerne i en stadig mer krevende internasjonalt marked. Vi har mange meget dyktige studenter og forskere som søker seg til NTNU fra mange ulike land, også risikoland, sier Mårdalen.

LES OGSÅ: Ble kastet ut av landet, nå er hun NTNU-ansatt
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: PST: - Vi er ikke strengere enn andre land

Jostein Mårdalen, instituttleder ved NTNUs Institutt for materialteknologi, mener eksportkontrollregelverket burde gjennomgås for å gjøre det lettere å håndtere. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Jostein Mårdalen, instituttleder ved NTNUs Institutt for materialteknologi, mener eksportkontrollregelverket burde gjennomgås for å gjøre det lettere å håndtere.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tjora mener faktaundersøkelser bør forbys ved NTNU

- Jeg mener NTNU-styret bør ta initiativ til å forby bruken av såkalte faktainnhentingsundersøkelser her ved NTNU, sier Aksel Tjora.

Angriper NTNUs «faktainnhentere»:

- De anvender skammen som våpen

Professor og tidligere verneombud ved Institutt for historiske studier Øyvind Thomassen retter hard kritikk mot NTNU-ledelsen for bruken av faktaundersøkelse i forbindelse med konflikten ved instituttet.

Norge faller på lista over hvem som trekker til seg arbeidskraft

Norge mister pallplassen i en ny kartlegging av hvor gode land er til å tiltrekke seg arbeidskraft – og ender i år på en sjetteplass.

Konflikten ved IHS:

Faktaundersøkelsen kostet nesten 3 mill.

Overtidsregnskapet knyttet til faktaundersøkelsen har nådd nesten en halv million kroner.