NTNU-ansatte skal fly tretti prosent mindre i løpet av de kommende fem årene. En stall av el-biler kan muliggjøre ansattkjøring mellom campusene i Gjøvik, Trondheim og Ålesund.
Denne utsikten blir et sjeldnere syn for NTNU-ansatte: Alle må fly mindre i framtida, slår utkastet til miljøutviklingsplan fast.Samfoto/Scanpix
Dette er noe av innholdet i utkastet til NTNUs Miljøutviklingsplan for 2019-2030, som presenteres under dekanmøtet i dag, tirsdag. Målet er at NTNUs klimafotavtrykk skal halveres innen 2030. Dette gjør det nødvendig med tiltak over hele spekteret: Energi (fjernvarme og elektrisitet), innkjøp av varer og tjenester, reise og transport.
Reise og transport står for om lag tretti prosent av NTNUs klimafotavtrykk i 2017. Det meste kommer fra flyreiser.
I planen står det blant annet at NTNU skal redusere totalt antall passasjerkilometer med flytransport per årsverk med minimum tretti prosent innen 2025 og femti prosent innen 2030.
En egen intern avgift for flyreiser vurderes. Den kan for eksempel ligge på ettusen kroner mer tonn beregnet CO2-utslipp.
Innen 2025 skal NTNU ha hundre prosent interntransport med nullutslippsteknologi. Én måte å gjøre dette på er å utvide NTNUs stall av tjenestebiler til å bestå av el-biler som greier avstanden Trondheim-Gjøvik og Trondheim-Ålesund uten lading underveis.
I følge miljørådgiver Christian Solli bør dette, om man får det realisert i en ikke for fjern framtid, kunne være et interessant alternativ for små grupper av kolleger som velger en slik felles reisemåte framfor fly.
Dessuten skal NTNU bidra til å redusere klimafotavtrykket fra ansattes reising til og fra jobb per årsverk med minst femti prosent innen 2025 og med nitti prosent innen 2030. Dette innebærer fortsatt reduksjon i antall parkeringsplasser. Etter hvert som NTNU samles i én campus i Gløshaugen-området må ansatte belage seg på at det er slutt på å kjøre til jobb. Derimot skal forholdene legges stadig mer til rette for sykling.
Innen 2025 skal alle konferanser NTNU arrangerer tilby digital deltakelse, og minst tyve prosent av konferansene være heldigitale. Innen 2030 skal minimum femti prosent av konferansene være heldigitale.
Greta-effekten
Dette kommer ikke til å bli gratis. Ifølge planen tilsier et «meget grovt anslag» at det vil koste mellom femti og hundre millioner kroner årlig å redusere det årlige fotavtrykket med minst femti prosent. Men det er mange usikkerhetsfaktorer i dette regnestykket: «For eksempel vil reduksjon i antall flyreiser eller i mengden energi som kjøpes inn, umiddelbart gi reduserte kostnader for NTNU, samtidig som de reduserer klimafotavtrykket.»
- Hvor realistisk er det å få til dette, Solli?
- Det kan man aldri vite sikkert. Men det vi vet er at ting endrer seg over tid, og etter hvert som innsikten om at vi er i en klimakrise synker inn, endrer det seg hva som er realistisk og ikke.
Solli viser til «Greta-effekten» - svenske Greta Thunbergs klimaengasjement som har vakt internasjonal oppsikt.
- Vi ser her at offentligheten kan endre seg over forholdsvis kort tid, og det urealistiske blir realistisk.
