NTNU i Ålesund tar sikte på å bli verdensledende på de områdene de i dag er sterke på. Men noen mørke skyer truer i horisonten: Plassmangel, pengemangel og for få professorer.
Annik Magerholm Fet må stadig vekk minne Trondheim på at de må huske på Ålesund også. - Det hjelper. Av og til føler jeg at jeg maser, og at de andre tenker at nå maser hun igjen, men sånn er det bare. Vi må huske på at det ikke er NTNU i Trondheim, men NTNU i tre byer.Solveig Mikkelsen
- Det tette samarbeidet mellom næringsliv, offentlig sektor, forskere og studenter gjør at vi kan ta posisjoner. Vi ønsker å etablere oss som simulatorhovedstaden i Norge. Nå tar vi simulatorkunnskapen og anvender på nye områder, sier viserektor Annik Magerholm Fet.
I sentrum: Hav, helse, handel
UA møter henne på kontoret dagen før studiestart skal markeres med immatrikulering og fadderuke. Det må være en travel dag, men viserektoren spanderer kaffe og ser ut til å ha all verdens tid til å framsnakke alt det positive hun mener skjer ved NTNU i Ålesund. Rektorkappa henger pyntelig på veggen og store hjørnevinduer gir utsyn over viserektorens rike. Nesten 800 nye studenter har takket ja til studieplass. De rusler nå rundt på universitetsområdet og prøver å orientere seg så godt de kan.
Hav, handel og helse er svært sentrale tema for NTNU i Ålesund. I sin utviklingsplan i perioden 2019 til 2025 er det nettopp disse tre H-ene som blir utpekt som viktige områder. Digitalisering, bærekraft og nyskaping berører alle de tre områdene. Og som en paraply som dekker alt dette, finner vi simulering.
Campus Ålesund er kjent for sitt gode simuleringsmiljø. Fet forteller at det finnes cirka 30 simulatorer, der de største er offshoresimulatorene som næringslivet var med og betale. Her ble det utviklet blant annet simulatorer for ankerhåndtering, løfting, maritime operasjoner og installasjoner på sjøbunnen.
Det nye nå, er at fagmiljøene drar nytte av denne kunnskapen på nye felt. Med støtte fra Møre og Romsdal og Ålesund kommune, og i samarbeid med simulatorsenteret, har fagmiljøene utviklet en digital tvilling av Ålesund, altså en tro kopi av byen. Her bruker man data for å se hvordan logistikken kan optimaliseres, for eksempel ved avfallshåndtering. Simuleringskunnskapen kan også brukes til å forutse uheldige situasjoner: Hvordan lage logistikk og enklere løsninger slik at man unngår for eksempel brannfare.
- Den digitale tvillingen gjør det altså mulig å simulere infrastrukturen i kommunen og legge inn ulik type informasjon. Det kan brukes som et beslutningsstøtteverktøy for offentlige tjenester. Det er bare datatilgangen som stopper oss, forteller Fet.
Fra januar ser nye Ålesund kommune dagens lys: Kommunen består da av fem sammenslåtte kommuner. Det blir den trettende største kommunen i Norge med bortimot 70 000 innbyggere.
- Ser vi på havarealet, så er det tre ganger større enn landarealet i kommunen. Havet er veldig viktig for oss, som transportåre, logistikk og levebrød, sier Fet.
Før sommeren ble det inngått et faglig samarbeid mellom NTNU og nye Ålesund kommune. Nok en gang er det hav, helse og handel som står sentralt. Motivasjonen til kommunen er å bli mer treffsikker på hvilke virkemidler de skal bruke for å dekke innbyggernes behov i framtida.
I vinter ble det etablert en smartby-lab ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, noe kommunen også skal være med å utvikle. Den er spesielt rettet inn mot kommunale tjenester, som vann, avløp og bygg.
I april ble det kjent at Ålesund ble valgt ut som testby for FNs smartby-program, som den første kommunen i landet. Trondheim fikk deretter samme status i en annen kategori.
- Det vekket oppsikt. Vi har utviklet en lab for smart og bærekraftig utvikling. Den er nummer to i verden i dette FN-nettverket. Den første er i Wien. Nye Ålesund er framoverlent og vil være med på dette i samarbeid med campus Ålesund, sier Fet.
Hvem skal skifte lyspære?
NTNU i Ålesund føler altså at de seiler i medvind. Det skjer mye. Samtidig slår viserektoren fast at snart fire år etter fusjonen, er mye slik det bør være. En del av det driftsmessige ansvaret er flyttet tilbake til Ålesund fra Trondheim.
- Det fungerte ikke å drive alt fra Trondheim. For å sette det på spissen: Hvis du skal skifte ei lyspære i Ålesund, skal du da sende bestilling fra Trondheim og hvem skal skru inn lyspæra, eksemplifiserer Fet.
Hun understreker at det har gått seg til, slik at den lokale medbestemmelsen nå er god.
- Du reagerte kraftig da de nye innovasjonslederne ved NTNU kun ble ansatt i Trondheim. Blir NTNU i Trondheim for selvopptatt av og til?
- Jeg må stadig vekk minne Trondheim på at de må huske på å nevne oss også. Det hjelper. Av og til føler jeg at jeg maser, og at de andre tenker at nå maser hun igjen, men sånn er det bare. Vi må huske på at det ikke er NTNU i Trondheim, men NTNU i tre byer, sier hun.
Bekymret for budsjettkutt
Så var det disse skyene i horisonten, da. De er muligens langt unna og kanskje ikke altfor mørke og tunge, men viserektoren nevner tre punkter som bekymrer henne fram i tid: Plassmangel, pengemangel og for få med førstekompetanse, altså med doktorgrad.
- Vi har hatt gode tider. Men vi er små institutt og det kan gjøre at vi får bevilgninger ut fra antallet ansatte. Siden vi uansett må ha en viss stab for å drifte et institutt, må man huske på å ha tilstrekkelig med administrative ressurser. Hvis ikke går det på bekostning av de faglige aktivitetene, påpeker hun.
- Flere må ha doktorgrad
At den tidligere høyskolen nå er del av et universitet, øker presset på å forske, publisere og hevde seg internasjonalt. Høyskolene la mer vekt på undervisning, og resultatet er at det ikke er så mange i Ålesund ennå som har professorkompetanse.
- Kompetanse må bygges slik at det ikke blir et A- og et B-lag. Det er krevende for mange institutter at det nå skal legges vekt på forskning. Å løfte den akademiske kompetansen er en viktig del av min jobb og jeg vil jobbe for at vi får økt ekstern finansiering og flere stipendiatstillinger, sier Fet.
Det siste bekymringspunktet er plassmangel. Hovedbygget var i sin tid bygd for 1200 studenter. I dag har NTNU i Ålesund dobbelt så mange. Annik Magerholm Fet sier det først og fremst er store flate arealer de har bruk for, i tillegg til kontorplasser. De leier i Norsk maritimt kompetansesenter og benytter i stadig større grad lokalene i den tidligere kunnskapsparken. Begge ligger kun steinkast unna hovedbygget. I tillegg håper hun at NTNU kan dra nytte av noen lokaler i det nye studentbygget når det står ferdig.
- Vokser NTNU i Ålesund og utvikler seg slik vi ønsker, må vi kanskje begynne å tenke på utviding av areal, konstaterer hun.
Inspirert av Møllers tran
Avslutningsvis vender vi tilbake til havet. Selv om viserektorens blikk er vendt mot det som skal skje framover, er hun bevisst på at NTNU i Ålesund bygger på gamle tradisjoner. Og igjen dreier det seg om de tre H-ene: Handel, helse og hav.
- Jeg trekker ofte fram Møllers tran. Det handler om å bruke råvarer fra havet, helseeffekten og handelen som skapte den internasjonale næringsutviklinga som vi har her.
Hun forteller om Brødrene Aarsæther som var med å legge grunnlaget for tranproduksjonen på Giske. To nysgjerrige brødre fra Ørsta så hvordan de kunne utvikle helseprodukter fra havet. De ble en av de største fiskeribedriftene i Norge. Et samarbeid mellom lokale aktører, investorer og det offentlige apparatet gjorde at bedriften hevdet seg internasjonalt.
- Det er disse gamle tradisjonene NTNU i Ålesund bygger videre på, understreker hun.
