Større Sluppen? Penn og papir? Eller noe helt annet?

Allerede sommeren 2022 kunne vi lese i Universitetsavisa at kapasiteten på Sluppen var sprengt, men at NTNU ikke ville utvide arealene for digital eksamen fordi man heller ønsket mer bruk av andre vurderingsformer.

Nå, høsten 2026, er problemene er enda større og flere eksamener må legges til januar. Studentene vil unngå dette, og foreslår blyant og papir som en nødløsning. En ulempe med midlertidige løsninger er likevel at de har en lei tendens til å bli permanente, og da blokkere for bedre løsninger.

Det fins mange gode motiver for redusert bruk av skriftlig slutteksamen. Forskning indikerer at denne vurderingsformen har flere ulemper enn fordeler, slik at det vanskelig kan forsvares at den skal ha en så dominerende posisjon.

I ytringen vil vi diskutere tre spørsmål:

1. Hvorfor har ikke NTNU lyktes med å redusere antall eksamensavviklinger på Sluppen fra 2022-26, men tvert imot fått flere?

2. Hva bør være NTNUs langsiktige mål med vurderinger?

3. Fins det andre kjappe grep enn penn og papir som kan løse problemene, om ikke for inneværende semester, så iallfall fra neste høst?

Krever slutt på januareksamen: – Har rektor gått utover sine fullmakter?

UA-saken fra 2022 nevner ønsket om mer langsgående vurdering, som mappevurdering, semesteroppgaver og prosjekter. Et sentralt tema i artikkelen er likevel mindre eksamen med tilsyn – som kan indikere at ett håp var mer hjemmeeksamen.

Dette ble vanskelig når KI ga økt skepsis til slike eksamener. Kanskje kunne man ha lyktes bedre hvis det var mindre søkelys på å redusere bruken av tilsyn og mer på å legge til rette for prøver med tilsyn også tidligere i semesteret?

Samtidig som ledelsen sier at man ønsker mer langsgående vurdering ved NTNU, er hele systemet både temporalt og geografisk lagt opp til at slutteksamen skal være dominerende.

NTNU sin studiekalender skiller tydelig mellom undervisningsperiode og eksamensperiode. Videre er Sluppen langt unna campus – i en tid der campussamling ellers er høyt prioritert. Dette gjør at arealene er greie å bruke når studenten skal til Sluppen den dagen, men uegnet for langsgående vurdering med mange små semesterprøver mellom forelesninger, kollokvier og lab-øvinger.

Å få til endring krever mer enn en ønskeliste fra ledelsen – det trengs målrettet innsats fra alle nivåer: ledelse, studieprogrammer, faglærere, administrasjon og studenter.

Større variasjon i bruken av vurderingsformer vil løse kapasitetsproblemene for digital eksamen. Det kan også gi bedre læring og trivsel for studentene. 

Irene og Vetle må ha eksamen i feil semester

I emner hvor slutteksamen avgjør hele karakteren, sliter mange studenter med å vite hvor de står i løpet av semesteret. Det er riktig at prøver motiverer studenten for læring, men effekten blir størst hvis man har hyppige prøver hvor studenten har mulighet til å forbedre seg underveis i semesteret, som også gir redusert test-angst

Eksempler på opplegg med hyppige tester kan være teambasert læring, semesterprøver med gjentaksmulighet som i et matematikkemne ved UiA, eller mestringslæring.

Selv om skriftlig slutteksamen kan teste mange typer kompetanse, har den også sine iboende begrensninger. Problemløsning, samarbeid og muntlig interaksjon er ferdigheter som er svært relevante for arbeidslivet, jamfør også NTNU sitt FTS-prosjekt, med målsetninger om helhetlig, integrert og kontekstuell læring.

Et vanlig argument for skriftlig eksamen er behov for skalering til store klasser, men erfaringer fra emnet TDT4140, som har vært kjørt med over 400 studenter per semester, viser at det er fullt mulig å skalere prosjektbasert læring til store klasser, og erfaringer fra ex.phil. ved UiT viser at muntlig også lar seg skalere.

Skriftlig slutteksamen trenger ikke å være en dårlig vurderingsform – men når den blir så dominerende, får de samme studentene ulempene nesten hver gang.

Grovt forenklet viser Figur 1 misforholdet mellom hva eksamen vurderer, og hva vi ønsker å vurdere. Manglende gyldighet kan gjøre seg gjeldende enten som konstrukt-underdekning (KU) eller konstruktirrelevant varians (KIV), se f.eks. (Downing & Haladyna, 2004). Alle vurderinger har sine KIV-faktorer, men når skriftlig eksamen er så dominerende, blir akkurat disse KIV-faktorene blåst opp på studieprogramnivå.

Det kan ta tid å endre vurderingsform på nok emner til at alt får plass på Sluppen. Fins det noen raske grep som kan avhjelpe situasjonen før vi kommer så langt?

Å løse problemet for inneværende år blir nok vanskelig – men for høsten 2027 bør det være håp. Her blir det litt å skyte fra hofta, men hva med:

•  Bytt semester på en del emner avhengig av vurderingsform, f.eks. prosjektemner til høst, og emner med vanlig digital eksamen til vår – fordi det er i høstens eksamensperiode at skvisen befinner seg.

•  Fremskynd eksamen i emner der den teller mindre enn 100%. F.eks. 70/30 eksamen / prosjekt. Her er eksamen likevel plassert i eksamensperioden, men kanskje heller holde den 70% ut i semesteret og deretter gjøre prosjekt / semesteroppgave, som sikrer at studentene har kommet opp på et visst nivå før prosjektet slik at teamet fungerer bedre. 

• Flere forslag kan finnes i en rapport fra 2024, fra et utvalg ledet av Tim Torvatn, som dessverre gikk bort nå i september. Denne rapporten har kanskje ikke fått så stor oppmerksomhet som den kunne ha fortjent.

Det som åpenbart vil være en svært dårlig løsning er derimot å bruke store ressurser på å øke arealene på Sluppen. Disse arealene vil stå tomme mye av året fordi de er langt unna campus og vanskelig å bruke til kjappe og smidige prøver underveis i semesteret.

- Å spre eksamenene utover semesteret vil løse mye av problemet

En betydelig investering her vil dermed sementere et skille mellom undervisning og eksamen heller enn å støtte økt bruk av langsgående vurdering. Da er det langt bedre å satse på utdanningsfaglig kompetanseheving, slik at kunnskap om vurdering ligger til grunn for vurderingsmetodene vi velger.