Mandag kveld arrangerte NTNU debatt med temaet valgt eller ansatt rektor.
Ordstyrer var kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen, og rektor Tor Grande innledet.
- Dette er en del av den større debatten om medvirkning på NTNU, men vi opplever at mange ansatte er opptatt av akkurat dette spørsmålet, sa Grande innledningsvis.
Svein Stølen, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Dag Rune Olsen, tidligere rektor ved Universitetet i Bergen og nåværende rektor ved Universitetet i Tromsø, og student Mathea Swensson ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU deltok i panelet som skulle diskutere ledelsesformen ved NTNU.
Stølen var først ute med å slå fast:
- Jeg er for valgt ledelse på rektornivå og dikannivå. Men jeg er ikke tilhenger av valgt ledelse på instituttnivå. Det handler om å ha avstand til kollegaer for å kunne ha den uavhengigheten man trenger, sa Stølen, som har vært valgt rektor ved Universitetet i Oslo.
- Trenger en fagperson
Stølen sa også at det er et par ting som er nødvendige i ledelsen av et stort universitet.
- Jeg tror at alle organisasjoner trenger en leder som er en fagperson. Jeg tror ikke på universelle ledere nødvendigvis. Man må være en god leder, men jeg er livredd for diskusjonene som vil oppstå hvis ikke lederen er en god fagperson som skjønner konsekvensene av det man gjør, sier Stølen.
Han tror det er mulig å få en god leder som er faglig sterk med begge modellene. Stølen foreslår at man kanskje bør gjøre en vurdering av kandidatene først ved rektorvalg, for å finne ut om kandidatene egentlig er i stand til å lede.
- Hvem pokker visste egentlig at jeg var i stand til å lede? spør han.
Han mener det det viktigste argumentet for valgt rektor er uavhengigheten universitetene får. Han påpeker at det er staten som i dag kontrollererer hvem som er styreledere, og at de kan komme til å bestemme hvem styrelederne ansetter som rektorer.
- Vi ser med Epstein-saken at vi ikke er forskånet for snusk i Norge heller. I situasjoner hvor ting er vanskelig tror jeg det har sine fordeler å ha valgt rektor. Du kan få en sterk statlig styring med ansatt rektor, som jeg er redd kan svekke uavhengigheten, sier Stølen.
- Har sammenligningsgrunnlag
Dag Rune Olsen har sammenligningsgrunnlag. Han var valgt som rektor ved Universitetet i Bergen fra 2013 til 2020, og er tilsatt som rektor ved Universitetet i Tromsø, siden 2021.
Han påpekte at valgt rektor og tilsatt rektor er to ulike jobber, det står i Universitets- og høyskoleloven.
- Valgt rektor er også styrets leder. Det står lite om hva rektor ellers skal gjøre. Det er i stor grad opp til styret. Men når du er tilsatt rektor, ja, da er du daglig leder for virksomheten, med ansvar for økonomi, faglig utvikling og så videre, sa Olsen.
Ansatt rektor skal også forberede saker til styret, mens en valgt rektor skal være mer tilbakeholden, og legge til rette for at styrets arbeid fører til de beste samtalene og beslutningene.
- Når du er styreleder skal du føre tilsyn med virksomheten. Så da skal du ikke være daglig leder, for har du for mye oppgaver i daglig ledelse som valgt rektor, da må du føre tilsyn med deg selv, og det advarer departementet mot, sier Olsen.
Valgt rektor vil dermed dele makten og myndigheten med en administrerende direktør.
- Ser ikke hva valg av rektor skal være godt for
Student Mathea Swensson ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk sier hun er for ansatt rektor, selv om hun syns valgt rektor er et fint prinsipp.
- Men jeg syns det er mange andre områder vi bør jobbe for å forbedre. Før vi får en kultur der studentene har et eierskapsforhold til universitetet, og hvem de ønsker som rektor, så ser jeg ikke helt hva valg av rektor skal være godt for for oss studenter, sa Swensson.
Dag Rune Olsen hadde forslag til mellomløsninger mellom valgt og ansatt rektor.
- Det er mulig å få tilsatte ledere med en annen prosess enn headhuntingsbyrå. I Sverige har de en stor såkalt hørende forsamling når de skal tilsette. Man kan se for seg at styret i prinsippet kunne arrangere et valg etter å ha kvalitetssikret fire-fem kandidater. Dette er en modell man kan utvikle, hvis man ønsker å utvikle mer demokratiske prosesser, sa han.
- Jeg hadde ikke giddet å være leder uten å sette en retning
Svein Stølen framhevet at en ting som er fint med valgt leder, er at du vet hvilket program de er valgt på.
Dag Rune Olsen ville nyansere det bildet:
- Det er viktig å vite at den plattformen man driver valgkamp på, ikke nødvendigvis er den samme som den plattformen universitetet skal styres etter når man har blitt rektor. For det er faktisk styret, og ikke rektor, som skal legge veien framover, sa Olsen.
Svein Stølen var ikke helt enig i dette:
- Jeg tror ikke jeg hadde giddet å være leder hvis jeg ikke kunne sette en retning på institusjonen. Det er noe annet enn å overstyre styret, men du må ha en retning og en vilje til å gjennomføre. Det gjorde jeg, selvsagt med medvirkning, sier Stølen.
Hvorfor skal studentene bry seg?
Mathea Swensson stilte et spørsmål til sine meddebattanter:
- Hvem skal rektor være for studentene? Mitt inntrykk er at den jevne studenten ikke bryr seg eller vet så mye om hvem rektor er. Hvorfor skal vi bry oss om hvem som er rektor?
- Dere skal bry dere, for hvis vi gjør en dårlig jobb blir rammebetingelsene for god utdanning dårligere. Å være der for studentene, er ekstremt viktig, sa Dag Rune Olsen.
Svein Stølen tror ikke studentdemokratiet er så forskjellig på universiteter som har valgt eller ansatt rektor.
- Vi har nok et ganske godt system for å prøve å få til medvirkning fra studentene i Norge. Men jeg har ikke svaret på hvordan vi skal klare å engasjere studentene mer, sa han.
Spørsmål fra ansatte
Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi stilte spørsmål fra salen.
- Det kunne vært interessant om dere kunne si noe om prorektor og viserektor i teamet, hvordan sammensetningen der kan ha betydning, og hvordan valgt eller ansatt rektor kan påvirke sammensetningen?
Svein Stølen påpekte at hans team har vært uvurderlig.
- Jeg hadde ikke blitt valgt hvis jeg ikke hadde et team som var veldig godt. Vi hadde en bredde som hjalp meg til å ta beslutninger. Da vi gikk til valg første gangen så hadde vi faktisk jobbet sammen et helt år. Bredden i teamene var ekstremt viktig for meg, sa han.
- Jeg kan bare slutte meg til det du sier, Svein, tilføyde Olsen.
- Da jeg var valgt rektor, så var det slik også i mitt tilfelle. Vi brukte tid sammen og var sånn noenlunde forberedt da vi skulle begynne å jobbe sammen. Som tilsatt rektor kan du ikke samarbeide så lang tid i forveien.
- Må sikre langsiktighet
Det hadde blitt sendt inn flere spørsmål fra ansatte.
- Hva mener panelet er rektors viktigste oppgave?
- Å sette retning på universitetet, sikre en langsiktighet som reduserer litt av de svingningene som kommer fra forventninger fra storsamfunnet og fra politikere. En rektor må sette langsiktig retning, sørge for verdiene på universitetet, sikre medbestemmelsen, og være med på å sikre at det vi gjør i dag skal være nyttig i et 10- og 20-årsperspektiv, sa Svein Stølen.
- Som rektor må du prøve å arbeide for at de mange flotte ansatte får de beste rammebetingelsene for å lykkes med det de er satt til å gjøre. Det må rektor gjøre, uavhengig av modell, sa Dag Rune Olsen.
- Jeg setter pris på en rektor som representerer mitt universitetet på en god måte, og er synlig, slik at jeg føler en stolthet, sa Swensson.
- Vil en fast ansatt rektor gi større kontinuitet?
- En fast ansatt rektor er en utrolig dårlig idé. Det å sitte tiår etter tiår gjør at du mister gnist. Jeg er for åremålsstillinger. Men fire år går utrolig kjapt da - kanskje man skulle se til Sverige igjen, der de har seks år, svarte Olsen.
- Jeg tror at hvis du er valgt er det mindre sjanse for de store voldsomme omveltningene, svarte Stølen.
- Hvilken modell gir best resultater over tid?
- Som jeg forstår det, sier litteraturen at man ikke ser de store forskjellene, svarte Svein Stølen.
- I en tid med fallende bevilgninger - trenger NTNU en rektor som i større grad tenker som en konsernsjef enn som en valgt tillitsrepresentant?
- Jeg tror at gode ledere er viktigere enn noen gang, og vi kommer til å stå i ganske store omstillingsprosesser knyttet til fallende økonomi. Når det blir vondt og vanskelig må vi ihvertfall ha folk med faglig tyngde som er med på å ta de krevende bestlutningene, svarte Olsen.
- Jeg tror ikke det er økonomisk logikk er det som inspirerer folk til å levere. Vi må snakke om fag, repliserte Stølen.
