- Med snart 20 år med ansatt ledelse på NTNU, har det vært mye dårlig ledelse på alle tre nivå

Tirsdag kveld møttes fire viktige stemmer ved NTNU for å dele sin innsikt i UA-debatten om valgt eller ansatt rektor på Litteraturhuset.

Se opptaket av UA-debatten her

Debattleder og redaktør i Universitetsavisa Tore Oksholen åpnet debatten med en betraktning om hva ansatt eller valgt rektor egentlig handler om.

- Snakker vi om å finne den mest effektive lederen? Snakker vi om hvordan man får mer demokrati, fellesskap og akademisk frihet ved NTNU? Til hvilken grad står disse tingene i opposisjon til hverandre?

Så over til de konkrete eksemplene:

- Da han ble rektor, søkte Gunnar Bovim hemmelig. Camilla Stoltenberg var Anne Borgs nærmeste utfordrer da hun ble rektor, og søkte også hemmelig. Da Ole Petter Ottesen ble valgt til rektor ved UiO var en student hans eneste motkandidat. Da Svein Stølen ble gjenvalgt som rektor ved UiO var det ingen motkandidater overhodet. Hvor demokratisk er det, spurte Oksholen før han gikk til første debattant.

Lojalitet oppover eller nedover

Det var til Margrethe C. Stang, som fikk spørsmål om hvorfor hun er en av de rundt 260 som har signert underskriftskampanjen som Anne Charlotte Torvatn tok initiativ til. 

- I 2024 bør det ikke være nødvendig å si at demokrati er bra. Det er ikke fordi jeg ikke tror at vi kan ansette gode ledere at jeg synes dette er viktig. Det som opptar meg mest er hvordan dynamikken mellom den ansatte og lederen endres når lederen er valgt. Da går lojaliteten nedover i organisasjonen heller enn oppover, svarte Stang.

Så over til Olav Bolland, dekan med 20 år med ledererfaring bak seg (og ikke 35, som UA tidligere overestimerte). Bolland har både vært valgt og ansatt som instituttleder i sin tid. Hva mener han er fordelen med å være en ansatt leder?

- Lederoppgavene ved NTNU er krevende, og krever bred erfaring og innsikt. Det er utfordrende tider framover, med campussamling og trangere økonomi, og det er behov for å gjøre endringer ved NTNU for å tilpasse oss tiden. Da trenger vi gode ledere. Rektor må ha en god politisk intuisjon, være en god kommunikatør og ha en rekke andre kvalifikasjoner, sier Bolland.

- Men du har jo vært både valgt og ansatt som leder, og har vel sånn sett vært godt egnet uansett?

- Joda, jeg er jo samme person. Men jeg har også vært involvert i 17 ansettelser av instituttledere. Jeg er overbevist om at man gjennom ansettelsesprosessen, med blant annet intervju og innhenting av referanser, sikrer den beste lederen. Om man velger ledere baserer man seg på valgkamp og det man leser i media, svarte Bolland.

- I en hvilken som helst bedrift kan en leder gi faen i de ansatte

Så til representant for de faste vitenskapelige ansatte i NTNU-styret, Aksel Tjora. Han tok initiativ til det ekstraordinære styremøtet der daværende rektor Anne Borg valgte å trekke seg. Det at styret kan kalle rektor inn på teppet og eventuelt kaste den om vedkommende har forsømt sin stilling – er det et tegn på at dagens system fungerer?

- Nei, på ingen måte, svarte Tjora kontant. 

- Anne Borg har vært en god rektor, men gjorde et prinsipielt veldig uheldig valg. Hun hadde nok valgt å trekke seg hadde hun vært valgt rektor også. Når man blir såpass upopulær og har skapt så mye uro i organisasjonen, er tilliten borte uansett om man er valgt eller ikke, sa Tjora videre.

- Dersom en ansatt rektor mister styrets tillit, kan styret kaste rektor. Men en valgt rektor som kollegiet ikke har tillit til vil kunne bli sittende? 

- Ja, i en hvilken som helst bedrift kan en leder gi faen i de ansatte, men jeg tror ikke en valgt rektor vil gjøre det. Opplever man at det ikke er tillit fra ansatte og studenter er det rimelig å takke for seg, man trenger ikke et styre for å avsette eller presse rektor til å gå, sa Tjora.

- Aksel tar fundamentalt feil

Siste innledning for kvelden var professor Helge Holden. Han hadde en turbulent tid i NTNU-styret med det debattleder Oksholen kalte et stormløp mot rektor Bovim i 2015, da det ble strid om NTNU-fusjonen med kampvotering i styret.

- I hvilken grad signerer du på Aksels betraktning om at valgt modell har tettere bånd mellom de som leder og blir ledet?

- Aksel tar fundamentalt feil. UiB hadde en valgt rektor, Dag Rune Olsen, som søkte rektorstilling i Tromsø og ble ansatt der med tiltredelse et halvt år senere. Man visste ikke lenger hvor hans lojalitet lå – Bergen eller Tromsø – men styret var handlingslammet og kunne ikke si ham opp: Det var kun de som hadde valgt ham som kunne avsette ham, svarte Holden, og la til at det etterpå heldigvis dukket opp en sak om at Olsen hadde gått utover sine fullmakter, som ledet til at han fratrådte rektorstillingen ved UiB uansett. 

Tjora skjøt her inn med en kommentar: 

- De som er litt vitenskapelig anlagt vil kanskje si at man ikke kan ikke kan utlede fra en enkelthendelse til en generell regel.

- Demokrati er godt egnet til å håndtere konflikt

Debatten gikk så over på hvordan utvelgelsen av rektor skjer. I tilfellet ansatt rektor skal komiteer og rekrutteringsbyrå være med på å velge ut kandidat, og som debattleder Oksholen nevnte innledningsvis: Det kan også bety hemmelige søkere. Holden poengterte at dette kan diskuteres om alle ansettelser i staten. 

- Bidrar det til at man får bedre kandidater, er det i seg selv ikke et problem, framførte han.

Stang sa på sin side at det er lett å ha tillit til utvalgene som gjør beslutninger i lederansettelser når man selv sitter på innsiden. Den muligheten har ikke de fleste ansatte.

- Demokratiet er veldig godt egnet til å håndtere konflikt, med at alt skjer i det åpne. I dag ser man at det er misnøye ved NTNU med at ting skjer i det skjulte, sa hun.

Tjora sa at han i sakens forberedelse hadde snakket med de to valgte rektorene ved UiB og UiO. 

- Forskjellen mellom valgt og ansatt, er at en valgt rektor har en universitetsdirektør med ansvar og fullmakt knyttet til økonomi og administrasjon. Det gir en enorm avlastning til rektor. En ansatt rektor har derimot ansvar for alt. Jeg fikk tydelig beskjed fra Stølen ved UiO og Margareth Hagen ved UiB om at de står friere til å bruke sin faglighet og bruke mer tid på strategisk arbeid, fordi de har en universitetsdirektør, sa Tjora.

- Jeg har sett en del direktører som kjører egne løp

Holden på sin side argumenterte for en enhetlig ledelse med ansatt rektor. 

- Det er en stor fordel med å ha enhetlig ledelse, og en fagperson som rektor på toppen. Jeg har sett mange svært innflytelsesrike universitetsdirektører som har kjørt sine egne administrative løp. De har alt for mye makt. Rektorer kommer og går, men direktører blir sittende lenge, sa Holden. 

Bollands opplevelse fra NTNU var også at det var en delt opplevelse å ha delt ledelse ved NTNU, senest i åremålsperioden i 2001-2005 da rektor og universitetsdirektør hadde svært ulike syn. 

- Det var nokså delte erfaringer med valgt rektor. Det som er vanlig er at man ved større organisasjoner har én toppleder, sa Bolland.

Da repliserte Tjora raskt at NTNU ikke er næringslivet.

Tok opp Eikrem-saken

Men hva så med overmektige universitetsdirektører? 

- Vi har da hatt allmektige rektorer også, svarte Tjora til latter i salen.

- Det er personlighetstrekk. Å rote sammen enkelteksempler på det ene og det andre og si at sånn er det, synes jeg er problematisk. Med snart 20 år med ansatt ledelse på NTNU har det vært mye dårlig ledelse på alle tre nivå, og mye er ikke lov å snakke høyt om. Med lojalitet til lederen i linje, så er ikke det lov, sier Tjora.

Så tok han opp et konkret og noe betent eksempel ved NTNU.

- Folk har driti seg ut. Tenk for eksempel på Eikrem-saken, hvor styret blir bedt om å holde kjeft. Dere tror kanskje Eikrem-saken ble løst i enighet, men tror dere kanskje styret var sure på Anne Borg eller SU-fakultetet? Dere kan tro hva dere vil, for jeg kan ikke si noe om det. Det er uansett ikke synlig noe sted. Ledere som beskytter hverandre oppover og nedover, det er en ukultur på NTNU, slo Tjora fast.

Da Holden stilte spørsmål ved måten Tjora dro opp Eikrem-saken på ved å halvveis si noe han ikke burde, slo Tjora fast at han bare drev med spekulasjon.

- Ledelsen får dra til Oppdal, men det er de ansatte som skulle vært på Oppdal

Dekan Bolland fulgte opp Stangs tidligere poeng om at NTNU ikke er gode nok på medvirkning fra ansatte. 

- Snart skal vi ha ledersamling på Oppdal hvor vi skal jobbe med NTNUs strategi. Det er viktig at vi som ledere rigger gode systemer for at alle ansatte skal kunne være med å bidra til strategien, sa Bolland, hvorpå debattleder etterlyste noen konkrete grep. 

- Vi må helt ned på instituttnivå og la dem jobbe med strategiutvikling. Det må ikke bli toppstyrt, svarte Bolland. 

Tjora på sin side mente at dagens prosess er fullstendig toppstyrt. 

- Det trenger ikke være sånn. En valgt rektor vil gi en helt annen medvirkning og gjennomsiktighet, sa Tjora. 

Stang svarte på Bollands innspill om ledersamling. 

- Nettopp, ledelsen skal til Oppdal, men det er heller vi ansatte på instituttene som skulle vært på Oppdal og sendt beslutninger oppover. Det er det som er et demokrati, og helt omvendt fra sånn som det er nå. Nå er det helt umulig å få medvirkning. Det blir som tyngdekraften: Alt renner ned, ingenting renner opp, slo Stang fast. 

- Et fundamentalt problem, som ny rektor må ta tak i

Oksholen stilte mot slutten spørsmål til Tjora, som initiativtaker til debatt om ansatt eller valgt rektor, hvor realistisk han tror det er at man går tilbake til det gamle systemet nå.

- Man kan ikke la livet bli ødelagt av realisme, man må ha noe idealisme og. Jeg har noen helt klare idealer om hva et godt universitet er, og det har ikke toppstyring, men demokratisk styring, sa Tjora.

Holden på sin side hadde ikke tro på at det vil være en løsning.

- Jeg har stor forståelse for Stangs synspunkt om medbestemmelse. Vi er ikke unike med det problemet, UiO og UiB har også det. Jeg tror ikke løsningen ligger i valgt rektor, men det er et fundamentalt problem, som ny rektor må ta tak i, slo Holden fast.