Rektor om medvirkning: - NTNU er et komplisert tankskip

Onsdag formiddag møtte rektor Tor Grande Universitetsavisa til en kopp kaffe på på Café Sito. Temaet i intervjuet med redaktør Tore Oksholen var medvirkning. UAs lesere hadde sendt inn sine spørsmål på forhånd.

Se intervjuet

UA møtte rektor på Sito

Sito-sjokket

Kaféen var på vei mot nedleggelse, reaksjonene kom raskt og i store mengder. 

Så gikk NTNU-ledelsen inn med egne midler for å sikre videre drift. 

Men da rektor Tore Grande ble spurt om han ombestemte seg, avviste hele premisset og sa det var en prosess som startet med en overraskelse rett før jul.

- Nyheten kom overraskende på de aller fleste, inklusive meg selv. Jeg har jo vært klar over hvor viktig denne kaféen er for både studenter og ansatte på Dragvoll. Det var ikke veldig lang tid før vi var i dialog med samskipnaden om situasjonen. Siden den gang trodde jeg at vi ville finne en løsning.

Han la vekt på at engasjementet ikke var vanskelig å forstå, men at ledelsen måtte sjekke at løsningen var på trygg grunn før de gikk inn.

Feiret gladnyheten: - Jeg har aldri fått så mange klemmer på jobb

Må man bråke for å bli hørt?

Initiativtaker til en underskriftskampanje for kafeen, Siri Torp Jansen, sa til UA at «av og til må man bråke for å bli hørt». 

Grande fikk utfordringen: Er det sånn det fungerer, at man må lage støy for å bli lyttet til?

- Det er klart at her var det jo ganske stort engasjement. Jeg tror nok at alvorlighetsgraden av dette hadde vi nok vi har forstått uavhengig av det. Men det er viktig å lytte til universitetsbefolkningen, både studenter og ansatte.

Café Sito Dragvoll blir værende

Grande knyttet kafékrisa til en utvikling etter pandemien: færre folk på campus, lavere aktivitet, og konsekvenser for møteplasser og miljø.

- Det forteller vel egentlig at vi ikke har klart å få like mange ansatte og studenter tilbake på campus etter Covid.

Oksholen spurte om han hadde funnet løsningen på å få folk tilbake. Grande var direkte.

- Nei, det tror jeg faktisk ikke vi har løsninger på enda. Det er klart at skal du skape et godt arbeidsmiljø, et godt læringsmiljø, så er det viktig med møte mellom mennesker.

NTNU-ledelsen mener de ble holdt utenfor av Sit: - Ikke fornøyd

- Bare en skinnprosess?

Bakgrunnen for den store NTNU-samtalen om medvirkning og ledelse har vært oppsumert med en følselse av at det er langt fra institutt til toppledelse. Grande sier problemet tas på alvor og at han den siste tiden har turnert rundt på instituttene ved NTNU.

- Den opplevde avstand mellom toppledelsen, «nivå 1», og ned på instituttnivå, er noe jeg har tatt på alvor, så jeg har brukt mye tid nå på å reise rundt på instituttene, først og fremst for å komme i dialog med ansatte.

- Får du kjeft der ute?

- Overraskende lite kjeft, må jeg si, repliserte Grande med et smil.

Simen Ellingsen kom med et spørsmål som tok en opp en bekymring flere har uttrykt. Flere i styret har uttrykt at man har tilstrekkelig saksgrunnlag for å avgjøre saken om valgt eller ansatt rektor. 

«Dyp uenighet» i NTNU-styret

- Det er styret, ingen andre, som bestemmer dette, så da er vel saken avgjort, og debatten om den saken er egentlig bare teater, lød spørsmålet.

- Det synes jeg for det første er en sterk overdrivelse. Og for det andre er det et spørsmål om styret, og ikke rektor på NTNU.

Grande pekte på at det som styret har ønsket å ta opp ikke er en ren rektorvalgsdebatt, men en bredere samtale om medvirkning og medbestemmelse på alle nivå.

- Medvirkning er viktig i vår økonomiske virkelighet

Her koblet han medvirkning rett til økonomisk virkelighet.

- Vi får et mye bedre beslutningsgrunnlag. Vi står jo opp i en situasjon hvor det er litt trangere økonomi, og da er det viktig at vi også har et godt grunnlag vi fatter beslutninger på. Da er medvirkning og medbestemmelse helt avgjørende.

- Handler det i praksis mer om legitimitet enn demokrati?

- Legitimeret betyr mye. Å få et eierskap og legitimitet til beslutningene tror jeg er ganske viktig. Og da må du ha arenaer, både formelle og uformelle arenaer hvor man har samtaler rundt den type ting.

Ytring

NTNU trenger dine synspunkter på ledelse og medvirkning

Når det gjelder den videre NTNU-samtalen, sa Grande at han ser det som sitt hovedansvar å skape engasjement og høy deltakelse. 

Også enkeltpersoner kan sende innspill, og ønsket er at diskusjonene bør gå i faggrupper og på institutter, ikke bare i formelle fora.

- Hovedansvaret mitt er å sørge for at det er så høy deltagelse som overhodet mulig. 

Tror ikke det ville hatt så mye å si om han var valgt

Han sa at hvor mye man vil fokusere på debatten om valgt rektor får være opp til miljøene, men han bedyret viktigheten av en bred medvirkningsdebatt.

- Vi er mange. Vi er en prosent av Norges befolkning. Og det er et komplisert tankskip. Og det er vanskelig å forstå hvor beslutningene tas, hvor man kan medvirke på beslutningene og så videre.

- Dersom det skulle blitt valgt rektor, ville du stilt?

- Det blir veldig hypotetisk. Jeg vet ikke om det hadde gjort så stor forskjell om jeg var valgt eller ansatt. Uansett er det viktig for meg å ha legitimitet blant de ansatte. Så er det viktig å huske at min bakgrunn er også som faglig ansatt. Jeg har ikke glemt hvordan det er å være i en slik rolle, slo Grande fast.

- Åpenhet mangler i ansettelsen av rektor

- En av sakene jeg har brukt mest tid på som rektor

Fra Astri Lillequist kom et spørsmål om hvorfor NTNU ikke stopper forsker-til-forsker-samarbeid med Israel, blant annet gjennom Horizon Europe, og om dette i praksis betyr at israelers akademiske frihet veier tyngre enn palestineres akademiske frihet.

- Ja, nå tror jeg egentlig at vi må ta to skritt tilbake. Utgangspunktet har vært akademisk frihet for NTNUs egne forskere, og prosjekter vurderes innenfor etiske rammer. Vi anser forsker til forsker-samarbeidet som en del av den akademiske friheten.

Han sier spørsmål om Israel og Palestina som en sak som har opptatt mye av rektorgjerningen.

- Det er kanskje en av de sakene jeg har kanskje brukt mest tid på som rektor, slo Grande fast.

Hvem har ansvaret når kunnskap får livsfarlige konsekvenser?

- For mye tid? 

- Nei, det er helt greit at den tar tid, men det har jo vært en gjenganger i min lederperiode, svarte Grande.

Som om for å understreke akkurat dette poenget dukket også en liten gruppe demonstranter opp i bakgrunnen under UAs livesending og holdt opp et protestbanner.

- Avsetningene finnes ute i fagmiljøene

Martin Callanans spørsmål handlet om opplevelsen av at økonomistyringen blir mindre medvirkningsvennlig når det er trangere tider: kutt, utsatte ansettelser og mindre frihet lokalt, samtidig som NTNU etter 2025 har avsetninger, altså oppsparte midler, pålydene 1,3 milliard kroner.

Grande sa han forstår spørsmålet, men viste til at NTNU for to år siden var på vei mot et kostnadsnivå som kunne bli høyere enn inntektsgrunnlaget, og at grep derfor var nødvendig, særlig for å få ned lønnskostnader. 

Samtidig pekte han på at store deler av avsetningene ligger ute i fagmiljøene.

NTNU med over 1,3 milliarder på bok etter 2025

- Det økonomiske handlingsrommet faktisk ut på instituttnivået er bedre, for det største avsetningen er ute i fagmiljøene.

Han benyttet også anledningen til å argumentere for at bygg og vedlikehold ikke er noe «utenfor» kjernevirksomheten, men en forutsetning, særlig fordi NTNU eier mye bygningsmasse selv og har vedlikeholdsetterslep.

- Et svært reelt problem over tid

Sander Stubbans spørsmål om studentvalget og lav valgdeltakelse anerkjente Grande som å peke på er svært reelt problem.

- Dette har vært et problem over tid. Det er en virkelig stor utfordring å få studenter engasjert i studentdemokratiet.

Han la til at studentstemmen er avgjørende for hvordan NTNU utvikler seg, og at han skulle ønske oppslutningen var langt høyere.

- Samtidig så er det viktig å anerkjenne de som i dag gjør en veldig god jobb i disse vervene.

Haster om man skal få inn tilfluktsrom

Mot slutten kom spørsmålet om tilfluktsrom i framtidens campus: Hvem har ansvaret, og hvordan kan det sikres kapasitet? Per i dag er ikke dette del av den nye campusen som oppføres på Gløshaugen.

Grande pekte på at byggeprosjektet styres av Kunnskapsdepartementet, og at dersom tilfluktsrom skal inn i de siste byggene der det kan være aktuelt, må det besluttes raskt. Det krever ekstra penger, og ligger ikke i dagens rammer.

leder

Ingen tar overordnet ansvar for studenter og ansatte på NTNUs campuser

- Selve byggeprosjektet er det Kunnskapsdepartementet som råder over. Det er ikke tilrettelagt for det innenfor de rammer som Stortinget har vedtatt nå.

Han sier at dette er et nasjonalt problem, og ikke noe rektor alene kan bestemme.

- Dett her er jo en ting som egentlig hele Norge står oppi, fordi det har vi egentlig ikke bygd tilfluktsrom på ganske mange år.