Bruker mindre enn planlagt på forlengelse for stipendiater

NTNU anslo at de ville bruke 60 millioner kroner på utsettelse for doktorgradsstipendiatene - isteden blir det 8-10 millioner kroner. Styrerepresentant Ingvill Stuvøy etterlyser mer svar om årsaken.

– Jeg skulle gjerne visst mer om hvorfor det har kommet inn færre søknader enn man regnet med. Har det blitt sendt ut signaler om at kriteriene ville bli strenge? spør Ingvill Stuvøy.
Publisert Sist oppdatert

Dette kom fram under framleggelsen av virksomhetsrapporten i styremøtet torsdag.

Samtidig kom det fram at NTNU vil bruke 200-300 millioner enn budsjettert i 2020.

Ingvill Stuvøy, som er representant for de midlertidig ansatte, stilte spørsmål til dette.

– Jeg ser i en artikkel i Universitetsavisa at man har anslått en utgift på 60 millioner kroner bare i 2020. Hvorfor er dette nå redusert til 8-10 millioner? Har færre søkt, eller har det noe med kriteriene som er satt for å få innvilget forlengelse? spurte Stuvøy.

Les artikkelen her: 355 millioner i ekstrautgifter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kun de i sluttfasen har fått

Økonomidirektør Frank Arntsen bekreftet at man så for seg en betydelig merkostnad tidligere i år, og ba prorektor Bjarne Foss utdype hvorfor man nå ser en så stor forskjell her.

– Det stemmer at vi nevnte 60 mill i vår, nå har vi beregnet at dette vil bli åtte til ti millioner i år. Det er viktig å merke seg at de som har fått innvilget forlengelse, er de som er i sluttfasen på phd-en, sa Foss.

Det har ikke blitt innvilget forlengelser til de som er i tidligere faser, ifølge Foss.

– Dessuten så har det vært færre søknader fra endel miljøer enn vi hadde regnet med, sier Foss.

Les også: Kritiske til NTNUs regler for forlengelse

Les også: Stipendiater kan jobbe lenger ved forsinkelser.

Hvilke signaler er sendt ut?

Stuvøy utdyper etterpå til UA at hun noterer seg at det har kommet inn færre søknader enn man regnet med.

– Jeg skulle gjerne visst mer om hvorfor. Handler det om at færre stipendiater og postdok-er har behov for forlengelse enn inntrykket var i starten – eller handler det eksempelvis om hvilke signaler som har blitt sendt ut om mulighetene for å få forlengelse? sier Stuvøy.

– Slik jeg oppfattet diskusjonene i vår om kriterier for forlengelse så var budskapet at det skulle mye til for at man faktisk fikk innvilget forlengelse. Har det hatt som konsekvens at folk ikke har søkt? Det tenker jeg i så fall er beklagelig, sier Stuvøy.

Hun sier hun i tillegg sitter med noen spørsmål om hvordan organiseringen av søkeprosessene har fungert, eksempelvis om søknadsfristene har vært godt og tydelig kommunisert.