Den italienske forskeren Filippo Berto jobbet som professor ved NTNU fra 2016 til 2022. I store deler av perioden var han både NTNU og Norges mestpubliserende, og ble omtalt som NTNUs stjerneforsker.
I fjor fikk NTNU et varsel om brudd på forskningsetiske normer i Bertos publikasjoner. Anklagene gikk på dobbeltpublisering, salamisering, salg av siteringer, irrelevante selvsiteringer og mulige uregelmessigheter i datamaterialet.
For å vurdere om Berto hadde opptrådt vitenskapelig uredelig ble det satt ned en uavhengig granskingskomité. Den 11. april ferdigstilte granskingskomitéen sin rapport, som ble oversendt til fakultetet for avsluttende behandling.
Granskingsrapporten konkluderer med at Filippo Berto har opptrådt vitenskapelig uredelig, men at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det har skjedd en institusjonell svikt ved Fakultet for ingeniørvitenskap.
Fakultet for ingeniørvitenskap har enda ikke kommet med sin endelige uttalelse, men dekan Olav Bolland sier de stiller seg bak rapportens konklusjoner.
Universitetsavisa har forsøkt å komme i kontakt med Filippo Berto om resultatet av granskingen, men har ikke lykkes.
Flere artikler bør trekkes tilbake
Til nå er seks av Bertos publikasjoner trukket tilbake fra tidsskriftene de var publisert i, ifølge Retraction Watch sin database.
I tillegg har flere titalls artikler blitt flagget som suspekte på nettstedet Pub Peer, blant annet av Oxford-professor Angus Wilkinson.
Granskingskomitéen, som har bestått av tidligere prodekan ved NTNU Bjørn Myskja, Nifu-forsker Dag W. Aksnes og Tanja Pettersen ved Sintef Manufacturing, anbefaler at noen artikler som ikke allerede er trukket tilbake bør trekkes tilbake.
Fakta
Granskingskomitéen konklusjon
1. Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke: Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig gjennom forsettlig eller grovt uaktsom systematisk gjenbruk av tekst eller duplikatpublisering uten tilfredsstillende referanser i flere artikler. Komitéen har ikke gjort funn som tilsier at man kan konkludere med vitenskapelig uredelighet i form av uregelmessige selvsiteringer eller uregelmessigheter i datamaterialet. Komitéen har ikke gjort en systematisk vurdering av medforfatternes bidrag, men finner at de i noen tilfeller har unnlatt å opptre med tilbørlig aktsomhet, slik forskningsetikkloven §4 krever.
2. Om det foreligger institusjonell svikt ved NTNU: Fakultet og institutt adresserte det store antallet publikasjoner med forskeren, og det er ikke grunnlag for å konkludere med institusjonell svikt. Funnene gir imidlertid grunn til å undersøke nærmere om forskerens publiseringspraksis er uttrykk for utilstrekkelige systemer for formidling av og refleksjon over forskningsetiske standarder ved NTNU generelt og ved gjeldende fakultet og institutt spesielt.
3. Om et vitenskapelig arbeid skal korrigeres eller trekkes tilbake: Flere vitenskaplige arbeider er allerede korrigert eller trukket tilbake. Noen av artiklene i rapporten som ikke allerede er trukket tilbake, bør trekkes tilbake. Dette inkluderer artikler i tidsskrift der artikkelen er tilgjengelig, men hvor førsteforfatter er fjernet uten begrunnelse.
Det har særlig vært dobbelt- og trippelpublisering som har blitt trukket fram som problematisk ved artiklene til Berto. Det betyr at artikler som er svært like eller helt like er blitt publisert i flere tidsskrift på omtrent samme tid.
Berto ble kontaktet i sammenheng med granskingskomitéen arbeid, men ønsket ikke å bli intervjuet. I stedet for leverte han en skriftlig uttalelse til komitéen, som ikke er gjengitt i rapporten.
Ekstremt omfang
Ifølge komitéen har det ikke vært mulig å undersøke mesteparten av de vitenskaplige artiklene Berto har publisert mens han holdt til ved NTNU. Ifølge Cristin ligger antallet artikler på 715.
- Uansett hvilken standard man legger til grunn, er forskerens publikasjonsomfang ekstremt, skriver komitéen i rapporten.
Av artiklene komitéen undersøkte fant de flere tilfeller av dobbel, og noen ganger trippelpublisering av samme forskningsresultater, analyser og tekst uten referanser til tidligere arbeid.
- Det fremstår også som om det har vært bevisste forsøk på å skjule gjenbruket ved å endre titler, introduksjoner, medforfattere og referanser. I tillegg finner vi eksempler på inkludering og ekskludering av medforfattere som bryter med anerkjente standarder for medforfatterskap, siden forskeren ser ut til å ha inkludert forfattere hvis bidrag har vært ubetydelig, skriver granskingskomitéen.
Ikke salg av forfatterskap
Ifølge rapporten har Berto ikke utvist en klanderverdig grad av irrelevante selv-siteringer, selv om flere av de undersøkte artiklene har en høy grad av irrelevante siteringer, inkludert selv-siteringer til noen av medforfatterne.
- Vi har ikke funnet noe grunnlag for å hevde at forskeren har deltatt i salg av medforfatterskap eller at det foreligger uregelmessigheter i det brukte datamaterialet, men nylige offentlige uttalelser kan rettferdiggjøre ytterligere undersøkelser.
I følge deres arbeid, mener komitéen heller ikke det er noe indikasjon på at det har forekommet forfalskning eller fabrikkering av forskningsresultater, eller plagiat av andres forskningsarbeid.
- Det bør også understrekes at selv om gjenbruk av tekst er et klart og alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer, bør det ikke betraktes som like alvorlig som forfalskning, fabrikkering eller plagiat, skriver de.
Har vært verdifull
Granskingskomitéen understreker også at Berto og de andre involverte forskerne ved NTNU, så langt det er mulig for dem å vurdere, har bidratt med svært verdifull forskning innenfor sine fagfelt.
- Det er ingen tvil om at forskeren er hardtarbeidende og anerkjent innen sitt felt, og har bidratt betydelig til NTNUs forskning og forskningsinfrastruktur i løpet av sin ansettelsestid, skriver komitéen.
- Likevel kan ikke disse forholdene rettferdiggjøre aksept av vitenskapelig uredelighet, legger de til.
Ingen institusjonell svikt
Ifølge rapporten tok fakultetet og instituttet opp sine bekymringer angående det store antallet publikasjoner mens Berto fortsatt var ansatt ved NTNU.
Komitéen stiller spørsmål ved om tiltaket var tilstrekkelig, ettersom han fortsatte å publisere stort i etterkant.
- Det er imidlertid vanskelig å fastslå hva som ville vært riktig grad av inngripen uten å kjenne mer til konteksten på det tidspunktet, skriver granskingskomitéen.
Granskingskomitéen mener heller ikke de kan konkludere med at det har skjedd en institusjonell svikt.
Likevel anbefaler de NTNU å undersøke videre i hvilken grad Bertos publiseringspraksis kan være uttrykk for mangler i det forskningsetiske bevisstgjøringsarbeidet.
Både Granskingskomitéen og Forskningsetisk utvalg anbefaler også at NTNU kontakter de relevante journalene for å få resterende artikler tilbaketrukket. De anbefaler også at NTNU varsler den norske publiseringsindikatoren om bekymringer knyttet til praksis hos noen av tidsskriftene Berto har publisert i.
Fakta
Komitéens anbefalinger:
- Undersøke videre om, og i hvilken grad, forskerens publiseringspraksis kan være uttrykk for mangler i det forskningsetiske bevisstgjøringsarbeidet ved NTNU
- Gå i dialog med forskerens samarbeidspartnere ved NTNU om hva som bør gjøres for å sikre at internasjonalt aksepterte forskningsetiske standarder opprettholdes
- Kontakte relevante journaler for tilbaketrekking
- Varsle den norske publiseringsindikatoren om bekymringene knyttet til praksis hos noen av tidsskriftene som er nevnt i rapporten, og vurdere om de videre skal varsle anerkjente tidsskriftindekser om disse bekymringene
- Vurdere om de skal varsle forskerens nåværende arbeidsgiver
