Vil vurdere konsekvenser: - Det som har skjedd har skjedd

I dag kom resultatene av granskingen av Filippo Berto. Den tidligere NTNU-ansatte forskeren var lenge Norges mestpubliserende, men nå konkluderer et utvalg med at flere artikler preges av vitenskapelig uredelighet.

Det er et år siden Universitetsavisa først omtalte at forskeren som har vært ved Fakultet for ingeniørvitenskap ble undersøkt. Rapporten har levert en rekke anbefalinger, men det vil være opp til fakultetet til dekan Olav Bolland å konkludere med hva de eventuelle konsekvensene vil bli.

Konkluderer med vitenskapelig uredelighet

- Rapporten konkludere med at «det ikke er grunnlag for å konkludere med at det har skjedd en institusjonell svikt ved Fakultet for ingeniørvitenskap.» Er det med en solid porsjon lettelse du kjenner på at fakultetet ditt frikjennes for en slik alvorlig anklage?

- Man kan i alle fall slå fast at vi ved fakultetet får godtgjort at vi ikke har hatt noen aksept for fusk i forskningen. Det er greit å konstatere. Så må man jo slå fast at det som har skjedd, har skjedd, svarer dekanen.

- Reflektere over etisk standard

Norges mestpubliserende forsker granskes for alvorlige brudd på etiske normer

- Forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig, konkluderer rapporten. Den anbefaler fakultetet ditt å «reflektere over forskningsetiske standarder»?

- Det gjør den. Det er en grundig rapport, med tydelige anbefalinger. Så vil jeg vise til en internrevisjon på forskningsetikk laget av PWC ble lagt fram for NTNUs styre i fjor, den viser at vi ved NTNU er på rett vei når det gjelder arbeidet med forskningsetikk.

- NTNU har tjent på at Berto har en så stor produksjon av publikasjonspoeng. Når flere artikler nå blir trukket tilbake, så har NTNU fått flere publikasjonspoeng / penger enn de rettmessig har krav på?

- Slik er det jo. Det er en del tilfeller hvor artikler trekkes fra publisering, av ulike årsaker. Jeg har ikke hørt om tilfeller at Kunnskapsdepartementet har gått til regress i slike situasjoner. Det er uansett ikke store beløp det er snakk om.

Jaget etter publisering

- Er publiseringsjaget blitt så hardt at det går ut over etikken og forskningskvaliteten?

- Det er en svært tøff konkurranse internasjonalt innen forskning og publisering. I de senere år har vi sett en økning i antall journaler og antall publikasjoner globalt. Det har blitt lettere å publisere og publikasjonspoengene har blitt «billigere». Dette har gjort at vi har tatt grep for å få ned publiseringsfrekvensen. Ved mitt fakultet opplevde vi en topp i 2020, med 2200 publiseringspoeng. I fjor var vi nede i 1500. Det er den veien vi vil gå, satse på kvalitet framfor kvantitet.

Burde dere gjort noe annerledes?

- Sett i etterpåklokskapens kranke lys: Er det noe dere, i første rekke på instituttnivå, kunne og burde gjort annerledes?

- Det ble gjennomført flere bekymringssamtaler med den angjeldende forsker, uten synlig effekt. Vi kunne kanskje gjort mer for å begrense antall publikasjoner. Men systemet er tillitsbasert. Vi verken kan eller vil føre nitidig kontroll av forskerne våre, da vil vi fort kunne komme i en situasjon hvor vi bryter med den akademiske friheten, sier IV-dekan Olav Bolland.

- Kommer dere til å følge alle anbefalingene til rapporten, som å kontakte relevante journaler for tilbaketrekking, samt vurdere om forskerens nåværende arbeidsgiver skal varsles?

- Det må jeg få komme tilbake til. Det jeg er beredt til å si i dag er at jeg og fakultetet stiller oss bak rapportens konklusjoner, sier IV-dekan Olav Bolland.