Vitenskapelig publisering er viktig, også i rektoratet

Å fortsatt ha kontakt med «grasrota» trekkes frem som en viktig årsak til å fortsette publiseringen også etter at en har tatt steget opp i universitetsledelsen. For selv om jobben i rektoratet spiser mye tid er det fremdeles noen som finner rom til å publisere.
Topp tre i vår uhøytidelige kåring av universitetslledere som publiserer: Til høyre, Bjarne Foss ved NTNU på tredjeplass, til venstre, Kenneth Ruud fra Universitetet i Tromsø på andreplass og i midten, den soleklare vinneren, Per Morten Sandset ved Universitetet i Oslo. 
        
            (Foto: Torbein Kvil Gamst, UiT/UiO/Thor Nielsen, NTNU/Montasje)

Topp tre i vår uhøytidelige kåring av universitetslledere som publiserer: Til høyre, Bjarne Foss ved NTNU på tredjeplass, til venstre, Kenneth Ruud fra Universitetet i Tromsø på andreplass og i midten, den soleklare vinneren, Per Morten Sandset ved Universitetet i Oslo.  Foto: Torbein Kvil Gamst, UiT/UiO/Thor Nielsen, NTNU/Montasje

Det kan kanskje oppfattes som et evig mas. Publiser, publiser, publiser. Fra tidligere professorer som har tatt steget opp i universitetsledelsen og smykker seg med rektortitler, både med og uten «pro» eller «vise» foran. Men lever de som de lærer, eller har publiseringen måtte vike plass for nye og viktigere oppgaver?

Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo, rekker over mer enn bare viserektorgjerningen. Siden første januar 2018 har han stått som forfatter på til sammen 17 vitenskapelige artikler.

- Hehe, ja... Det er en viss produksjon. Det er det, sier Sandset.

- Hvordan får du tid til det?

- Jeg har en forskergruppe jeg leder, med gode medarbeidere som gjør mye av jobben. Min jobb er å sørge for at vi har riktig retning, og treffer riktige beslutninger. I tillegg er det jo klart at dette er en konsekvens av veldig mange års arbeid som jeg bringer med meg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Åremål og karriere

Universitetsavisa har gått gjennom Cristin og laget en oversikt over antallet vitenskapelige artikler, monografier, kapitler, konferanseartikler, antologier, oversiktsartikler og reviews med rektorer, prorektorer og viserektorer fra landets ti universiteter på forfatterlisten. Oversikten inneholder publikasjoner fra 2018 og 2019, og kan sees nederst i artikkelen.

Sandset kjenner ikke på noen forventning om å publisere, men påpeker at stillingen som viserektor jo er på åremål, og at han da ikke kan legge forskerkarrieren helt bort mens han er del av rektoratet.

- Det er i praksis ikke mulig å legge bort forskningen i fire til åtte år for så å komme tilbake, i hvert fall ikke dersom en ønsker å ha et navn internasjonalt. Gjør en det får jo resten av karrieren en helt annen utvikling, og jeg tror ikke det er en ulempe at en leder også er «hands on» på en av de viktigste oppgavene til et universitet. Jeg mener det er en styrke at også ledere på dette nivået har en kontakt med eget forskningsmiljø. Det gir større kredibilitet.

- Går jobben i rektoratet utover forskningen? Eller går forskningen utover viserektorjobben?

- Det er ingen tvil om at det har gått utover forskningen min at jeg er i rektoratet, men jeg håper det ikke har hatt utslag andre veien. Tvert imot tror jeg at jeg bringer med meg en viktig kunnskap inn i rektoratet. En annen forståelse for fag og forskningspolitiske saker, og det tror jeg ikke er en ulempe.

- Jeg har ambisjoner om å fortsette med forskningen. Det lar seg kombinere, men det er selvsagt vanskelig.

- Gir en legitimitet

Nestemann på listen når en sorterer fra flest til færrest vitenskapelige artikler er Kenneth Ruud. Også han prorektor for forskning og utvikling, men ved Universitetet i Tromsø. Han står registrert med elleve vitenskapelige artikler og en monografi i perioden.

- Hvordan får du tid til det?

- Det er et godt spørsmål. Det er krevende å både følge med på prorektorjobben og på forskningsaktiviteten. Jeg er del av et senter for fremragende forskning, så en del av den daglige veiledningen tas jo hånd om på den måten, men det er opplagt at det likevel er krevende og tar mye tid. Så skal det sies at rektor har gitt meg tid og rom til å fortsette med forskningsaktiviteten, sier han.

- Er det en forventning om at du skal forske og publisere ved siden av prorektorjobben?

- Det er vel mer en forventning fra meg selv. Jeg har jo et ønske om å opprettholde forskningsaktivitet, og synes det er veldig motiverende.

Ruud tror også det er en styrke i jobben som prorektor for nettopp forskning at han fortsetter å forske selv.

- Det er jo greit å være «på gølvet» når en skal prøve å finne ut hvordan en skal legge til rette for bedre forskning. Da er det greit å vite hvordan forskerhverdagen er, sier han.

Planen er å fortsette forskergjerningen med uforminsket styrke videre.

- Jeg tror det gir en god legitimitet å ha en god forskningsbakgrunn, og sikkert også at en fortsatt er aktiv. Å ikke oppfattes som en som er uten kontakt med hverdagen tror jeg absolutt er en styrke, sier Ruud.

Foss: - Bruker fritiden

Tredjeplassen går til Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS), med ti vitenskapelige artikler og to publikasjoner i kategorien «Vitenskapelig kapittel/artikkel/konferanseartikkel». Fitjar er dog bare sånn halvveis kvalifisert for denne særs uhøytidelige rangeringen ettersom han ble tildelt prorektorstillingen først i mai 2019, så vi hopper videre til listens fjerdeplass.

Denne innehar Bjarne Anton Foss, prorektor for forskning ved NTNU, med ni registrerte vitenskapelige artikler i sitt navn.

- Dette er noe jeg gjør på fritiden, og jeg bruker kanskje fire timer i uken på det. Da jeg startet som prorektor sa jeg fra meg all jobb som hovedveileder, men jeg er fremdeles biveileder for tre stipendiater, og det er i den sammenhengen jeg har publisert, sier Foss.

Selv om det blir endel arbeid, mener han det er viktig å vedlikeholde interessen for faget, kunnskapen og det internasjonale nettverket han har opparbeidet seg.

- Samtidig er det jo en krevende sak rett og slett fordi den jobben jeg har er relativt altoppslukende. Det er fint å kunne gjøre det, men det er ikke en nødvendighet. Mest basert på hva jeg har interesse for.

Også prorektor Foss vektlegger viktigheten av å holde en viss kontakt med «grasrota» for å få med seg hva som foregår.

- Jeg har tenkt å fortsette med forskning og publisering, men jeg er usikker på om det blir i like stort monn som det har vært til nå, sier han.

Rektorer med publiseringspoeng

Og det er ikke bare de nestkommanderende i universitetenes linje som får tid til å publisere. På listen over toppledelse med registrerte vitenskapelige publiseringer står også to rektorer - Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen og Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

De står begge som forfattere av én vitenskapelig artikkel hver. Aasen har i tillegg en registrering som forfatter i kategorien «Vitenskapelig kapittel/artikkel/konferanseartikkel».

De er riktignok begge slått av Anne Borg, konstituert rektor ved NTNU, som står som forfatter på tre vitenskapelige artikler. Men Borg er tross alt i en særstilling her ettersom hun ble konstituert først i august 2019, og dermed drar med seg artikler fra tiden som prorektor inn i dette uhøytidelige regnskapet.


Hold musepekeren over navnet for å se mer informasjon om den enkelte. Trykk på ikonet nederst til høyre for å få opp tabellen i fullskjerm. Kilde: CristinKreditering: Espen Halvorsen Bjørgan

 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Skogestad hedret for fremragende bidrag

Professor Sigurd Skogestad ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi ble hedret i Orlando.

NTNUs ærespris til Sælid

Steinar Sælid er tildelt NTNUs ærespris for 2019.

NTNU ber studenter i Hongkong reise hjem

NTNU følger eksemplet til UiB, KTH og DTU. Ber utvekslingsstudenter i Hongkong om å komme hjem.

Bryter loven for andre gang på under tre år

- Dette er andre gang vi ikke klarer å overholde lovverket her. Vi kommer til å bruke noen måneder på å få hodet over vannet, sier avdelingsleder.