Hva er egentlig NTNUs største utfordring?

 Read the english version of this opinion further down in the article.

Alle oss som stiller til valg til NTNU styret fikk en invitasjon til å sende inn egne presentasjoner på maks 1500, hvor vi skulle svare på følgende spørsmål: «Hva er NTNUs største utfordring framover, og hvorfor skal velgerne stemme på deg?». 

Jeg må innrømme at det var et vanskelig spørsmål, og jeg brukte lang tid for å finne mitt svar på det, et svar jeg følte meg komfortabel med. Klart det første mange tenker på kan være innstramninger i budsjettet og dermed dårligere økonomi, noe som har gjort livet vårt som forskere mye vanskeligere, og det har gjort det enda mer usikkert for oss som ønsker å fortsette karrieren vår i akademia. Da begynte jeg å skrive det som mitt svar, men så slo det meg. Jeg begynte å se paralleller mellom NTNU og samfunnet generelt- ved vanskelige tider øker polariseringen, og dette har vi sett mye av også på NTNU. Så til slutt ble svaret mitt at det egentlig er polariseringen som blir det største problemet framover, og dette blir bare forsterket og mer synlig ved vanskelige økonomiske tider. 

Gjennom mine erfaringer, kanskje først og fremst som aktivist, og så som representant for vår ansattgruppe i forskjellige utvalg og komiteer ved NTNU, har jeg blitt vant til vanskelige diskusjoner og til å stille vanskelige spørsmål til de som sitter ved makten. Dette fikk jeg lov til å vise som leder i DION, da vi i løpet av min lederperiode utarbeidet to viktige rapporter: 1) DION språkundersøkelse og 2) Rapport om vanskelige forholde mellom ph.d.-veiledere og stipendiater ved NTNU. Begge ble presentert ved NTNUs Forskningsutvalg og Språkpolitisk utvalg, og er fortsatt brukt ved ulike sammenhenger når det er snakk om disse tema, også på nasjonalt nivå.

Jeg synes at det viktigste med vervet i NTNU-styret er å være en tydelig stemme for absolutt alle midlertidige ansatte, både de som sitter på Dragvoll, oss på Gløs, men også de fra Ålesund og Gjøvik; de som er født i Norge, de som kom bare for å ta ph.d., og slike som meg, som er her pga. familiegjenforening eller andre grunner; de som snakker norsk, de som lærer seg det, og de som ikke har lyst å gjøre det; de som har gode veiledere, og de som aldri får se sine; oss som er skeive og utfordrer monoheteronormativitet, og de som ikke trenger å tenke på det; de som spiser en kald brødskive med ost til lunsj, og de som tar med en hel middagsbuffet (guilty as charged). 

Én siste ting: jeg vil oppfordre alle til å bruke sin stemme i valget, og jeg må si at det gleder hjertet mitt å se så mange gode kandidater til vervet. Uansett hvem av oss blir valgt, blir våre interesser representert på en dyktig måte- dette er jeg sikker på. 

Dobbelt så mange vil sitte i NTNU-styret

What is actually NTNU’s biggest challenge? 

All of us who are running for election to the NTNU board were invited to submit our own presentations of a maximum of 1500 words, where we invited to answer the following question: "What is NTNU's biggest challenge in the future, and why should people vote for you?". 

I must admit that it was a difficult question, and it took me a long time to find my answer to it, an answer I would feel comfortable with. Of course, the first thing many people think of may be budget cuts and thus poorer finances, which has made our lives as researchers much more difficult, and it has made it even more uncertain for those of us who want to continue our careers in academia. Then I started to write it as my answer, but then it hit me. I began to see parallels between NTNU and society in general - in difficult times, polarization increases, and we have seen a lot of this at NTNU as well. So in the end, my answer was that it is actually polarization that will be the biggest problem in the future, and this will only amplify and become more visible in difficult economic times. 

Through my experiences, perhaps primarily as an activist, and then as a representative of our employee group in various councils and committees at NTNU, I have become accustomed to difficult discussions and to asking difficult questions of those in power. I was given the opportunity to show this as a leader of DION, when during my leadership period we prepared two important reports: 1) DION language survey and 2) Report on problematic situations between supervisor and PhD candidate at NTNU. Both were presented at NTNU's Research Committee and Language Policy Committee, and are still used in various contexts when these topics are discussed, also at the national level. 

I think that the most important thing about the position on the NTNU board is to be a clear voice for absolutely all temporary employees, both those who work at Dragvoll, us at Gløs, but also those from Ålesund and Gjøvik; those who were born in Norway, those who came here just to do their PhD, and people like me, who are here due to family reunification or other reasons; those who speak Norwegian, those who are learning it, and those who don't want to do it; those who have good supervisors, and those who never get to see theirs; those of us who are queer and challenge monoheteronormativity, and those who don't have to think about it; those who eat a cold slice of bread with cheese for lunch, and those who bring an entire dinner buffet (guilty as charged). 

One last thing: I would like to encourage everyone to vote in the election, and I must say that it makes me very happy to see so many good candidates for the position. No matter which of us is elected, our employee group will be represented in a capable manner- of this I am sure.