Professor Per Morten Schiefloe står på sitt, og gir klar beskjed til Likestillings- og diskrimineringsombudet: NTNUs forsvar for å forskjellsbehandle menn og kvinner i lokale lønnsoppgjør holder ikke vann.
Schiefloe, som er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, reagerte kraftig etter at resultatet av siste lokale lønnsoppgjør ved NTNU var klart: Da viste det seg at lønnsforspranget kvinnelige professorer hadde på sine mannlige kolleger hadde økt fra 1,4 prosent til 3,8 prosent.
- Ulovlig forskjellsbehandling
Schiefloe mente forskjellsbehandlingen var ulovlig, og bad Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om å vurdere hvorvidt NTNUs lønnspolitikk strider mot likestillingsloven. I ettertid har universitetet redegjort overfor ombudet, og vist til at de er klar over at lønnsfastsettelsen er i strid med bestemmelsene i Likestillingslovens paragraf 5. Allikevel mener universitetet at forskjellsbehandlingen kan forsvares via unntaksbestemmelser i lovverket.
Før LDO kommer med sin endelige uttalelse i saken, har Schiefloe fått mulighet til å kommentere NTNUs redegjørelse. Professoren står på sitt. Han mener at det finnes absolutt ingen ting, heller ikke unntaksbestemmelser i lovverket, som kan forsvare at kvinner i professorstillinger skal favoriseres fremfor mannlige kolleger når lønn skal fastsettes.
- Det er både prinsipielle og substansielle årsaker til det, skriver Schiefloe.
Skisserer tenkt eksempel
Å innføre kjønnsbetingete forskjeller, og dermed legge opp til interessekonflikter mellom kvinner og menn på lønnsområdet, blir helt feil, mener han. Dette fordi det på lønnsområdet råder full likestilling. Å gjøre grep som dette for å oppnå et annet formål, nemlig å rekruttere flere kvinnelige professorer, strir mot likestillingslovens intensjoner, fremholder Schiefloe.
"Hvis dette resonnementet skulle få gjennomslag, vil det måtte åpne for slik forskjellsbehandling også for andre yrkesgrupper der det er skjev kjønnsbalanse” skriver professoren, som viser til at rekruttering av lærere til barneskolen er et aktuelt eksempel.
I en del kommuner er det nå sterk overvekt av kvinner, og professoren skisserer følgende, tenkte, annonsetekst:
«Trondheim kommune ønsker en bedre kjønnsbalanse blant lærerne i barneskolen. For å vise at vi svært gjerne vil ha flere menn inn på lærerværelsene, vil mannlige lærere fra nå av få høyere lønn enn sine kvinnelige kolleger.»
Ingen effekt på rekruttering
Videre ser sosiologen ingen grunn til å anta at kjønnsbetinget forskjellsbehandling når det gjelder lønn, vil ha noen som helst effekt på rekruttering til vitenskapelige toppstillinger. Han mener utfordringene ligger på et helt annet plan, og at det grunnleggende handler om å få flere kvinner til å ta utdanning innenfor de fagene der det i alle år har vært skjev rekruttering.
For NTNUs vedkommende dreier det seg om de klassiske teknologifagene og en del av realfagene. Dernest peker han på at det er en utfordring å få kvinner som har tatt slik utdanning til å søke doktorgradsstipender og å sikte seg inn på en vitenskapelig karriere.
“Det er naturligvis ingen sammenheng mellom kvinners valg på slike avgjørende punkter i karriereløpet og hva slags topplønn de eventuelt kan oppnå 15-20 år senere hvis de får tilsetting som professor”, skriver Per Morten Schiefloe.
Han viser til at de fleste som nå har professorstilling, er uteksaminert på sytti- og åttitallet. I fag som på den tiden knapt hadde kvinnelige kandidater, kan en heller ikke vente å finne mange kvinnelige professorer tre-fire tiår senere. I hans eget fag, sosiologi, var det i disse årene en ganske balansert kjønnssammensetning blant de som tok hovedfag. Dette reflekteres i den vitenskapelige staben i dag, der seks av 14 (43 prosent) av sosiologiprofessorene ved instituttet er kvinner.
Schiefloe kjøper ikke NTNUs resonnement, som han også mener forutsetter at kvinner er mer lønnssensitive i sine yrkesvalg enn det menn er.
“I den grad det finnes data om slikt, peker de i motsatt retning. Kvinner er gjennomgående mindre opptatt av lønn enn det menn er” skriver professoren.
Han avslutter sitt brev til LDO med å påpeke at NTNU i sin redegjørelse viser til at de er underlagt føringer fra de sentrale lønnsforhandlingene.
“Formuleringer i en forhandlingsprotokoll gir naturligvis ikke grunnlag for å sette norsk lov til side”, poengterer Per Morten Schiefloe.
